Farvel min lille hjertevenn

Vi hadde fineste ferie til vi skulle snu nesa hjemover igjen. Nest siste kveld ble Thea akutt dårlig med diare og brekninger. Var helt sikker på at det måtte være noe hun hadde spist, men det viste seg at leververdiene var så høye at de ikke engang kunne måles da vi var hos veterinær i Kiruna. Hun fikk væskebehandling og kvalmestillende – og over på skånekost med en teskje hver 3 time. Vi kom oss hjem og ny dag hos veterinær her hjemme. Røngten viste at hun hadde noe i magen, så mest ut som en liten stein. Det viste seg senere å ikke være et fremmedlegeme men en forkalkning. Men – levra var så ødelagt at det beste for henne var å få slippe. Thea var i godt humør og lekte sågar med tøybamsene i sofaen mens vi ventet på veterinærkontoret. Vet ikke hvor mange ganger vi gikk inn og ut av døra der den dagen men hun var like blid hver eneste gang, det til tross for at hun ikke likte noe særlig å måtte ta røntgenbildene, blodprøver og ultralyd. Min tapre alltid smørblide lille hjertevenn.

Jeg er fullstendig klar over at ikke alle er forunt å få ha sin venn i så mange år og er dypt takknemlig for det. Men sorg og savn gjør vondt som faen. Bare det å skulle rydde bort tingene hennes river i hjertet. Ingen annen råd enn å ta litt av gangen. Det er rart å tenke på at jeg var «bare» 40 år da vi hentet henne, vi har gått noen mil sammen Thea og jeg.

Her er det siste bildene jeg har av henne, skulle ønske jeg hadde tatt flere de aller siste dagene.

2022 Thea i Piteå 2022 Thea og Ollie 2022 Thea i vogna

I dag har jeg sett på gamle filmer, så mange fine minner og øyeblikk. Det føles litt fremmed men veldig fint å se en ung og spretten Thea igjen. Det siste året har vi for det meste gått i tusle-tempo, så glad for at hun fikk lov å være med på tur selv om jeg av og til kjente jeg holdt på å bli sprø over hvor sakte det gikk og hvor lenge hun kunne stå å nyte gode dufter på tur. I ferien har jeg hatt med hundevognen så hun kunne få sitte litt der når hun ble sliten på de lange turene. Det eneste hun ville var jo å få være med.

Her er en fra 2010 der vi trener LP, kvikk og rask – og veldig flink jente.

 

Og lille Thea da hun ble BIG4, god og rund – og som alltid blid som ei lerke der hun tripper inn i ringen

I 2013 trener vi tydeligvis på klasse 2 Lp

og Melissa og Thea prøver litt AG, for ei fart på de begge to!:-)

I 2013 dro vi med Hilde til Leknes, ei veldig flirfull helg. Hadde egentlig tenkt at jeg ikke torde å starte med Thea i klasse 2, men så glad vi gjorde det. Hun vinner klassen (vi var bare tre) dog med bare 3 premiering – men syntes hun var veldig søt og flink den dagen.

Luktdiskrimering har vi også trent på, nesten helt glemt det

Av triks og tøys så kunne hun tydeligvis veldig masse, her er en veldig fjottat en

Først i 2016 debuterer vi i Rally, tror Thea var 9 da. Hun vinner klasse 1 i Bardu begge dager og det ble starten på hekta på Rally, takk lille bestevenn for det og alle de fine minnene du har gitt oss.

Både i hverdagslivet og alt det morsomme vi har gjort sammen så har du vært helt fantastisk. Stødig i alt og ett, snill, smart, dyktig og kjærlig i hele ditt liv du Thea. En god venninne sa en gang at hun hadde endelig skjønt hvorfor hun så sjelden hadde bilder av Thea når vi hadde gått tur. Mens de andre sprang rundt å snuste og lekte sto Thea alltid ved meg. Og slik var det, min lille trofaste følgesvenn. Takk Thea for 15 fantastiske år, dypt elsket og savnet min venn.

2 kommentarer til Farvel min lille hjertevenn

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Følg oss via mail

Skriv inn din mail adresse,hvis du vil ha beskjed om oppdateringer.

Bli med blant 8 andre abonnenter