Siste samling av etablererskolen er gjennomført og vi sitter å skriver på forretningsplanen til Dogdiggers for harde livet 🙂 Innleveringsfrist er 1.mars og det skal bli godt å si oss ferdig med denne lærerrike, men også arbeidssomme prosessen. Foretaket Dogdiggers er registrert og vi har lagt kursplaner for både 2011 og 2012. Vi har også, uten å annonsere, få deltakere på vårt først kurs 🙂 Nå er det bare å foreta siste innspurt og sette i gang! 🙂
Kursplan for 2011 finner dere her
Har fått en meget hyggelig morsdagsgave idag.
En av sjokkisbabyene mine – Dogdiggers Boogie Woogie Bugle Boy – har i helgen gått opp til C prøve i lavine, og klarte det!!! 😀
Vi sender masse gratulasjoner til hele familien Thomas Ingebrigtsen og verdens beste Gösta!
Er mektig stolte over dokker!! 😀
Om bare et par korte uker kommer denne lille søte Cairn Terrier jenta til Setermoen 🙂 Pernille kommer fra kennel Black Thunder og dagene kan ikke gå fort nok 🙂
Her er hun, 6 uker lille vindunderet 🙂 Bilder tatt av Black Thunder:
I helgen fikk vi resultatene på Deltas EIC-prøve, og hun er bærer – dvs kan aldri utvikle sykdommen. Hurra!! 🙂
Fikk nettopp en SMS fra Beate og Ronja ifra Båtsfjord, og Ronja har nå fått svar på EIC prøven. Hun er bærer, og kan dermed ikke utvikle sykdommen! Hurra!! 😀
MMS er en meget hyggelig ting, og titt som stadig tikker det inn bilder av sjokkisbabyene mine. Eller babyer å babyer.. De er jo 10 mnd idag, så de begynner å bli rimelig store! 😀
Først ut denne gangen er Lara. Lara er blitt stor jente, og har hatt sin første løpetid hvilket hun tar med knusende ro. Litt ekstra kosete, og ellers akkurat like snill og god som vanlig. Lara er veldig glad i barn, og på ene bildet poserer hun sammen med Peder før de skal ut på en skitur:-)
Her er to ‘søstre’ som storkoser seg sammen; Pia og Ronja 🙂 Ronja også hatt sin første løpetid, med hormoner som løper løpsk. Ikke like enkelt bestandig å skjønne hva som egentlig skjer, annet enn at man plutselig har så lyst på alle guttehunder! Eller søstre for den del.. 🙂 Stakkars Pia har nok helt sikkert fått gjennomgå litt 🙂 Så når løpetiden er over så er det nok ekstra godt å kunne kose seg litt i sofaen sammen:-)
Igår var en sorgens dag. Jeg fikk svar på prøvene av EIC på både Fanny og Lotta, og det viser seg at Fanny er affected! Lotta er bærer, og heldigvis frisk.. Jeg hadde jo stålsatt meg på at Lotta faktisk i verste fall kunne være affected, men at Fanny sku være det kom som et sjokk. Fanny er nå 4,5 år gammel og har aldri hatt noen anfall, så at hun sku ha sykdommen hadde aldri falt meg inn (at hun i det hele tatt sku være bærer hadde aldri falt meg inn før Milla ble påvist det heller..). Men, det står jo også at 1 av 5 hunder aldri har noen symptomer så… Fanny er tydeligvis i blandt de som aldri får noen symptomer, hvilket for så vidt kanskje kan være greit det og da. Hun blir selvfølgelig tatt ut av videre avl, men kommer å få fortsette å trene og konkurrere akkurat slik som tidligere, for ser ikke noen grunn til å pensjonere henne enda. Hvis hun da plutselig sku begynne å få anfall, ja da får vi heller begynne å tenke på restriksjoner da. Og uansett så er hun verdens beste Fanny og et høyt elsket familiemedlem som jeg aldri hadde velat være foruten! <3<3<3
For B-kullen sin del så betyr det jo da at sjansene å få noen som er fri, nå er lik null. Videre så skal 50% være affected og 50% være bærere, så blir spennende å se hvordan det faktisk viser seg å bli i ren praksis. 50/50 er jo bare en statestikk så hvordan det faktisk slår ut vet man jo ikke. Hittils så har vi fått svar på 3 valper; Milla som er affected samt Gösta og Lotta som er bærere. Vi venter i spenning, og håper at vi får flere bærere enn hva statestikken tilsier. Hvis flere blir affected så får de bare fortsette som vanlig og heller se hvis de må begrense aktivitetsnivået etterhvert som de ev får anfall. Milla har ihvertfall ikke hatt noe fler anfall enda (har hatt 2 stk totalt), og fungerer helt fint både på lange turer og skiturer. Fanny har jo heller ikke noen symptomer, og hun brukes jo til det meste; rundering, spor, søk, jakt, lydighet, litt agility, litt rallylydighet, lange leketurer med kompiser, svømming i vann og elv, sykling og trekking.. Så vi får se hva prøvesvarene viser, og hva valpene eventuelt viser av symptomer, og heller ta det derfra.
Trist er det ihvertfall, men samtidig så må jeg jo faktisk nesten bare tenke slik at hvis det no sku være en sykdom de sku få, så må jo enda EIC være en av de bedre. Selve anfallene er jo ekle, men for øvrig så fungerer de jo fint til familiebruk. Jeg er veldig glad at Gösta er frisk, siden han tross alt skal bli reddningshund når han blir stor, og det er både fysisk og psykisk krevende arbeid. Videre så er jeg selvfølgelig glad at Lotta også er frisk, da hun jo er min tiltenkte avlstispe. Men likevel. EIC er no en ting, men de skal jo fortsatt igjennom både HD og AD røntgen alle sammen. Blir spennende å se resultatene av det og, og så kan vi kanskje begynne å nærme oss tanken om at Lotta kan bli avlstispe hun og.. Ihvertfall hvis hun går igjennom øyenlysningen og ellers holder seg frisk og rask.. 🙂
Her er ihvertfall et bilde av verdens beste Fanny, tatt igår av Gøril Johansen, da vi var å trente på Finnsnes sammen med Senja Hundeklubb 🙂
Maja og Abby kan en kommando som ikke så mange andre hunder kan. Det er «Nå er dere på tørkings så sett i ro» 🙂 Abby synes ikke noe om å sitte i ro, men Maja er veldig flink til å være i kurven en stund til hun er tørr på labbene 🙂 Her er mor og datter på tørkings i kurven 🙂
Fikk en gladmelding i ettermiddag, og det er at Gösta nå har fått svar på EIC-testen. Testen viser at han er bærer, hvilket betyr at han ikke kan utvikle sykdommen 🙂 Phu! 🙂 Gösta er under utdanning til reddningshund, så det var godt å vite at han ikke er affected av EIC, tross at han da er bærer av den. Vi venter fortsatt på svar for Fanny, Lotta, Delta, Ronja og Lara.. Bosse og Dennis er ikke (som jeg vet) testet enda, men de skal testes de med. Skummelt spennende det her, men kjenner at jeg ble veldig glad over resultatet til Gösta, enda det selvfølgelig hadde vært enda bedre hvis han hadde vært helt fri. Men så lenge han er frisk så er jeg fornøyd!! 😀
Thomas sendte også over noen bilder på gullgutten, og her kommer de 🙂 Vises godt at han begynner å bli mann ja! 😀
Endelig har vi fått trent litt med Abby og fått sett litt av det som bor i henne. Abby viser seg å være full av fine «brukshundegenskaper», og er på ingen måte så treg og forsiktig som hennes mor var på samme alder. For Abby er livet en glede, og leken ligger i henne og det er dermed ikke noen vanskelig å bruke det som belønning. Abby er med! 🙂
Nå når hun begynner å skjønne seg litt på hva jeg forventer av henne så har hun masse vilje, energi og engasjement til å forsøke å finne ut hva hun skal gjøre for å få meg til å klikke 🙂 Når hun da i tillegg er så lett og fin i kroppen som hun er og med svært effektive bevegelser (til hennes mor sin store ergelse 🙂 ) så er dette etter mitt syn rene drømmehunden (i alle fall for oss labbetuss elskere) om man hadde lyst å trene konkurranserettet. Har så langt ikke merket at hun er noe miljøberørt, hvilket hennes mor var ganske så fjollete på i unghundsperioden.
Her er noen bilder fra «gang-treningen» for noen dager siden.
