Lydighet, klasse 1

Leknes 050811, Dommer: Hans Arne Marthinussen: 169 poeng. 1 premie, 3 plass (av 6) opprykk til klasse 2.
For oss var dette en optimal bane i form av at ringen var veldig stor og at det ikke var noen biler og annet støy rundt oss. Med en dommer som var kjapp og effektiv så var dette en veldig fin “startbane” for oss. Veldig gledelig med opprykk på første forsøk, men det viktigste for oss var å tørre å debutere – og det gjorde vi jo 🙂

Skjomen 30911, Dommer: Hans Arne Marthinussen: 140 poeng. 2 premie, 1. plass (av 2)
Det ble veldig dårlig med trening før vi dro til Skjomen og Narvik Trekk og Brukshundklubb. Maja var nemlig hellig overbevist om at hun hadde fått valper og var full av melk og helt i ammetåka Bestemte meg for å forsøke likvel, og heller avbryte underveis. Men, vi hanglet oss igjennom det og endte opp med å holde oss akkurat innenfor 2.premie og som nr 1 i klassen.

Alle bilder fra Skjomen er tatt av unge lovende Yvonne Andreassen 🙂

 

Visning av tenner må vi jobbe mer med, Maja vil fremdeles hilse. Under fellesdekken fikk hun på nytt besøk av nabohund, men ligger relativt lenge før hun reiser seg. Må foreta en omligg, da alene. Får tilbud om å gå en rund før vi forsøker på nytt, men velger å kjøre på (ville bare blir ferdig fortast mulig) 🙂 

Når vi skal starte “Dekk fra holdt” velger Maja å tusle seg tur til “campen”, den lille rakkarn min 🙂 På avstandskommanderingen vil hun ikke sitt opp, bare lager litt morrolyd og gliser tilbake til meg – så velger å gå et steg fram og da spretter hun fint opp. Dommer mente jeg burde ha forsøkt en gang til, men hadde allerede forsøkt to ganger allerede. Under lineføringen begynner hun faktisk veldig bra, men jeg surrer litt og da detter Maja lekende lett ut av det, vi henter oss sånn passelig ok inn igjen 🙂

 Var særdeles ubehagelig å forsøke å holde fokus på en hund som var vimsete og rar så mine intensjoner om å ikke gjøre så mye rare ting selv forsvant som dugg for solen Men vi er i alle fall noen erfaringer rikere til neste gang 🙂

 

 Sortland 180911, Dommer: Oddgeir Nergaard: 152,5 poeng. 2 premie, 3 plass (av 5)
Vår tredje runde i lydighetsringen var faktisk, til tross for “bare” en 2. premie, en meget fin opptur. Maja var i storslag og hyperivirig etter å få lov å utføre sine oppgaver. Med tanke på kontakt og ivrighet så tror jeg vi gikk vår beste lineføring “ever”! Det ga et utslag som vi ikke er vant til under konkurranse og det var lydeffekter! Maja bjeffet og danset lykkelig avgårde – og med noen ”æ sleng no ræva litt ut” så fikk vi en del trekk under denne øvelsen. Men kan ikke annet enn å være veldig fornøyd med en superivrig og særdeles lykkelig hund når jeg selv er så nervøs at jeg bare har lyst til å rømme banen 🙂

På innkalling under sitt så glemmer jeg av hvor vi er, og roper ikke så høyt som jeg burde. Tror faktisk ikke at hun hører meg der hun sitter spent å venter. Roper så en gang til og da kommer hun flagrende som bare en Beardis kan komme flagrende Dommeren mente jeg burde ha ventet med innkalling nummer to, og heller tatt sjansen at hun ville ha kommet. Men synes i bunn og grunn at Maja var flink, hun ventet til hun var helt sikker på at jeg ropte – og det er jo akkurat det jeg drømmer om. Så får heller jeg skjerpe meg og ta hensyn til akustikk og annet støy når vi konkurrerer.

Ellers så rotet jeg nok en gang med siste øvelse, den helsikes avstandsbelønningen som går så det suser hjemme på gårdsplassen. Jeg gjør samme bommert som i Skjomen og sier “Sitt” i stedet for “Sitt opp” og jeg kan bare se Majas øyer glitre flirfult mot meg. Klarer å skjerpe meg og sier “sitt opp” på neste, men da har superhunden Maja fått nok og tar elegant å spiller “død” – midt i konkurransen og til stor glede for publikum og meg Hærlige Maja!! Er faktisk imponert over at hun gjør akkurat dette, for jeg vet hvor vanskelig hun synes det er å ligge helt flatt ned, men det gjør hun altså 🙂 

Video fra helga

Fra Sortland ble det desverre ikke tatt bilder, men var på kurs med VM Vinner Maren Teien (!) og Yvonne har foreviget Maja foran en VM vinner 🙂

 Lydighet, klasse 2

Uten å ha alle klasse 2 øvelsene på plass så meldte vi oss på i Hammerfest, gale som vi er. Vi ankommer Kvalsund med stil, dvs alle unntatt min elskede Maja. Hun ville ut på do og det skrekkelig fort. Alle som har langhårs hund vet at løs mage ikke er det optimale opplegget Maja ble dermed beordet ut i havet, eller var det en elv (?) og fikk skrubba rompa si som første forberedelse Klasse 2 ting. Var en stund i veldig tvil om jeg kunne starte da hun var veldig trist og berørt. Vet ikke om hun syntes turen hadde vært tøff eller om hun hadde spist noe hun ikke tålte. Men fant ut at det går jo å prøve og heller trekke seg underveis.

Unge lovende Hilde og den fornemme workingdog puddelen Lotte ankommer Havøysund fredag – og etter hvert også Kvalsund Når vi sjekker ut baneforholdene så er vi ikke helt fornøyde for å si det mildt. Banen er et grusområde med store vannpytter og rett ved vei. Jeg har allerede for flere år siden bestemt inne i mitt hode at Maja ikke virker korrekt ved vei, så motet er ikke akkurat på toppnivået.

DAG 1 – Vi ankommer sølepyttlandet og får rigget oss til i teltet. For de av dere som ikke vet det så er det ikke alltid like lurt å åpne teltåpningen om man sitter rett i vindretningen. Teltet så i grunn helt ok ut da vi kom, men ting skjer når vi skal sitte i åpningen. Vi styrer og stresser med både hunder, oss selv og det #¤#» teltet – men har det veldig koselig hele tiden likvel

Her er resultatene for Maja og hvordan jeg opplevde de to rundene vi hadde i klasse 2 Under fellesdekken med skjult fører så får jeg stalltips underveis av en trivelig dame som klare å se igjennom et campingvogn vindu. Det foregår sånn ca på dette viset: «hun ligger som en dronning» og jeg tenker at Maja reiser seg aldri i livet, vi trenger jo aldri å trene fellesdekk, der jo der vi er aller best! «nå står hun» – hva i helsike er min umiddelbare tanke. «Nå lukter hun labradoren grundig i ræva«. På dette tidspunktet så vil jeg bare komme meg ut å hente den forhenværende liggedronningen, men får klar beskjed om at jeg skal forholde meg rolig og puste igjennom næsa. Hvilket jeg også gjør, men blir naturligvis kjapt hentet. Når jeg kommer ut så sitter Maja særdeles blyg og bekymret sammen med dommeren. Man kan tydelig se at hun er mer en middels skamfull over å ha blitt tatt på fersken under antastingen av den stakkars labradoren. Dommeren er klar i tale under poengutdelingen. Den vakre labradoren burde ha fått ekstrapoeng pga av utidighetene fra en liten frekkas. Kjenner jeg blir veldig stolt over at Maja blir kalt frekkas. Det har nemlig ikke skjedd før.

De 4 neste øvelsene går faktisk over all forventing! Maja som ikke kan gå konkurranse ved vei, kan faktisk det. Det viste seg den mentale sperringen bare fantes inni mitt hode. En god følelse å kunne legge vekk denne ugne hindringen. Under fri ved foten så ser jeg at de fleste har trøbbel med sølepyttene, så her velger jeg «Beardiser er tøffe brukshunder» og går rett igjennom sølepyttene. Maja klasker sine hvite labber ned i søla så det spruter sjettvatten over alt og vi kommer skitne men særdeles stolte tilbake til starten Øvelsen «stå under innkalling» som vi ikke kan, kan vi faktisk greit nok denne dagen. Jeg er mildt sagt overrasket men gliser som en tulling når vi får poeng der vi forventer smultring.

Optimistisk går vi videre til det neste vi ikke kan og relativt elegant roper jeg «ruta!» og Maja starter faktisk! I det hun har strake veien mot havet til høyre så kom jeg på at jeg burde kanskje ha ordnet håret hennes noe bedre slik at hun så (som om det hadde hjulpet i den vindkaoset vi hadde) Jeg prøver å se på dommeren om han har noen lure råd på lur, men han var proff som pokkern så valgte å si at ehm du kan bare nulle oss du

Etter det gikk det i grunn litt i surr for oss. Under hopp over hinder så fikk Maja en voldsom dragning mot en hund utenfor ringen, eller eventuelt noe medvind mot høyre. Uansett så satt hun bortenfor hinderet og valgte å gå korteste veien til en veldig skjeiv eier. Under avstandskommanderingen så kom hun på hva som gjelder under fellesdekken den høna. Eneste oppturen på slutten var at vi fikk hele 8 på helhet, dommeren mente at det var veldig mye bra å spore, så er i grunn veldig fornøyd.

Hammerfest og Omgens hundeklubb  19.05.2012, Hammerfest Dommer Øystein Ødegård:

	KLASSE 2	Karakter	K	Poeng
1	Fellesdekk 2 min med skjult	0	2	0
2	Fri ved fot	7	3	21
3	Dekk under marsj	7	2	14
4	Innkalling fra sitt med stå	7	2	14
5	Stå under marsj	8	1	8
6	Fremadsending med stå	0	2	0
7	Apportering	8	2	16
8	Fritt over hinder med sitt	0	2	0
9	Kontroll over hunden på avs	0	2	0
10	Helhet	8	2	16
				89
	Premie		0
	Nr 6 i klassen Antall 9	6

Søndag, skammens dag. Om det blåste på lørdagen så er det ikke noe mot søndagen. Området er tørket opp så sølepyttene er borte (også teltet vi hadde, er i grunn veldig glad for at stakkars Hilde ikke ble med det opp og ut på havet) Men for en vind! Man ser de fleste hundene sliter og rett før jeg skal inn i den ¤#» ringen så starter det opp en TRUCK bak en container som står som en del av sperren for ringen. Hvem i pokkern kan forvente at det skal være en truck på konkurranseområdet – og det på en søndag morgen? Før kirketid?! Fellesdekken blir for tøff for den forhenværende frekkasen Maja, denne gangen har hun skjønt gamet og ligger en god stund før hun lister seg så stilt på tå mot campingvognen hvor vi står. Hun vil nødig blir holdt av dommeren så står som en liten engelfiol ved teltet til skriveren og jeg kan intent annet enn å tenke stakkars lille Maja min

Ettersom den #¤## trucken fremdeles romsterer bak containeren så tenker jeg at jeg skal vise Maja at det blir avstandsbelønning med slik god hundemat til kroner 3.90 på Rema (de er nok laga til Maja for det er nytt design med en søt Beardis på) Det jeg ikke tar med i betraktningen er hva dette gjør med lydnivået til Maja. Vi går en FVF med elegante steg som en Lippizaner hest bare kan drømme om. Noe trege nedsitter og noen store svinger tar vi også mens vi er i feststeming. Dommeren er veldig klar i tale, vi trekkes nådeløst for lyd, men proffdommermasken forsvant en liten stund da han sa at hun var til tider særdeles charmerende, nei faktisk var hun veldig charmerende hele tiden Det kan vi faktisk leve lenge på Likte dommeren veldig godt, ryddig, fair, seriøs og strukturert – ikke noe tull der i gården

Ettersom Maja er veldig berørt av miljøet så sliter vi i de to neste øvelsene. Sier i fra til dommeren at jeg vil i grunn trekke meg fordi hun er så berørt – og han sier som den efarne dommeren han er at det er helt opp til meg. Jeg velger å ta apport øvelsen som et siste forsøk fordi jeg vet at Maja synes det er moro. Det eneste vi sliter med her er at hun bare traver med apporten i munnen. Jeg kaster ut apporten og Maja sitter som prinsessen på erten, og når jeg sier «apport» så setter hun gang i full fart. Måpende og enormt stolt ser jeg henne plukke apporten opp og komme i full gallopp i retur og tenker «hun kan jo galloppere med apporten!!» For en lykke!!! Flinke Maja! Hadde hun bare kommet i utgangstilling og ikke hatt stø kurs mot buret sitt utenfor ringen Jeg takket pent til dommeren og sa vi var faktisk ferdige for dagen – og gikk flirful til en bekymret liten Maja i buret sitt.

Vest-Finmark Fuglehundklubb  20.05.2012, Hammerfest Dommer Øystein Ødegård

	KLASSE 2	Karakter	K	Poeng
1	Fellesdekk 2 min med skjult	0	2	0
2	Fri ved fot	6	3	18
3	Dekk under marsj	6,5	2	13
4	Innkalling fra sitt med stå	0	2	0
5	Stå under marsj	6	1	6
6	Fremadsending med stå	0	2	0
7	Apportering	0	2	0
8	Fritt over hinder med sitt		2
9	Kontroll over hunden på avs		2
10	Helhet		2

For at det ikke skal være noe tvil, jeg elsker min vakre men lettberørte labbetuss! Og det er jaggu godt å ha en god venn ved sin side som kommer med nystekte vafler når vinden virvler opp en ellers så rosa verden

 Leknes Klasse 2, Vestvågøy Hundeklubb 2013

Innendørs og megaforhold!

 

 

	KLASSE 2	Karakter	K	Poeng
1	Fellesdekk 2 min med skjult	9,5	2	19
2	Fri ved fot	8	3	24
3	Dekk under marsj	8	2	16
4	Innkalling fra sitt med stå	7,5	2	15
5	Stå under marsj	7,5	1	7,5
6	Fremadsending med stå	0	2	0
7	Apportering	8,5	2	17
8	Fritt over hinder med sitt	9	2	18
9	Kontroll over hunden på avs	6	2	12
10	Helhet	8,5	2	17
				145,5
	Premie	2
	Nr 2 i klassen Antall 2

På fellesdekken får hun trekk for oppsitten, veldig slurvete av meg å ikke gjøre noe med det for dette har jeg jo vist det en god tid Men den trivelig dommeren kommenterte også at det var veldig koslig å se Maja logre for hver person som kom fram rundt skilleveggen, han mente at hun trodde at «åh nå kommer`a endelig»

FVF husker jeg ikke så godt, vet at jeg bråstarter og må bli mye bedre på dette. Også noe jeg vet om, men som jeg har litt for lett å glemme når jeg blir nervøs. Det positive er at Maja gikk stort sett uten lyd (blir artig når jeg skal videoene om noen dager, kan jo være at jeg har fortrengt alt )

«Innkalling med stå «var mest bare komisk,  jeg kaller inn og Maja kommer i rolig trav og har dermed ikke problemer med å stoppe/stå Heldigvis så gallopperer hun inn siste delen så avslutningen var litt penere enn starten.

Det er den helsikes ruta som feller oss på dag 1, hadde vi bare fått den bra til så hadde vi kunne hatt opprykket i lomma. Inne i mitt hode så har jeg bare trent springe rett fram – men Maja har tydeligvis hatt en skjult agenda Hun trenger å se den – hvilket hun sliter litt med på avstand. Kanskje hun også burde ha fått briller? Det er bare å gå tilbake igjen å jobbe mer med øvelsen. Gleder meg faktisk!

Siste øvelsen viser også at vi har jobb å gjøre. Når vi endelig kommer til den så ser jeg at Maja omtrent himler med øyene som hun sier «avstanskommandering også!» Vi hangler oss igjennom, men her må jeg sørge for at de vet at dette er siste øvelse og dermed blir superivrige. Alt i alt er jeg fornøyd, jeg gjør mye rart men tror også at jeg nå klarer å noterer meg noen forbedringspunkter. Maja er ikke akkurat kjapp, men hun er uberørt og vi veksler disse fine blikkene mellom oss som gjør det trivelig å jobbe sammen.

Klasse 2, Leknes Cavalierklubben 2013

Denne dagen klarer vi ruta på et vis, og berger 5 poeng. Her var vi mer enn heldige Men da roter jeg det til på «hopp over hinder» Jeg blir spurt om jeg er fornøyd med hinderet og sier ja men ser at det er i det høyeste laget til gamla mi. Men så vil man jo ikke plage folk heller. Nok en lærdom jeg putter i boksen min. Dommer var mildt sagt oppgitt av meg, så: Tørr å si i fra, de spør jo ikke uten grunn  Førerkløne!

Må også nevne apporten, Maja både starter og plukker opp fint. OG hun starter returen i gallopp, JIPPI! Det eneste er at hun har stø kurs mot der vi har avstandsbelønningskåla så må si «Maja». Hun endrer kurs og kommer inn til meg, men ikke så mye annet å gjøre enn å flire av ho, og notere at vi sikkert ikke har trent med avstandsbelønning på apporten. Ho er søt Maja min

Videosnutt fra helga