Tromsø Hundeklubb 09.06.2012 Dommer Terje Haugen LP1, Opprykk og klassevinner!

 Tannvisningen er lekende lett for oss, Thea sitter som en saltstøtte. Fellesdekken hadde jeg bestemt at vi skulle få 0 på (for en stygg innstilling, fysj!) Det regnet en del om natta og om morningen = jeg hadde ikke noen tro på at hun ble liggende. Men det ble hun! Hun så ut til at hun vurderte å reise seg en liten stund (jeg kom på at jeg skulle begynne å smile stort til henne og da ble hun litt usikker på hva som var forventet. Nok en notis til meg selv, ikke test noe nytt midt i en konkurranse ) Heldigvis reddet barskingen Otto oss med å starte med å lage «staffelyder» og Thea bli liggende å lure på hva det han holdt på med

Vår korte pause roter jeg til, da begynner jeg inni mitt hode å styre med hvor god tid jeg hadde for å rekke Pernille (riktig genialt gjort) Det er først når vi avslutter Lineføringen med poengsummen 8 at det slår meg at dette er dagen for oss. Thea er «på» og supertent! Dommeren trekker meg for høyresvingene, når jeg går med Thea så blir jeg alltid litt usikker på om hun er der og dermed så titter jeg ofte ned å ser om hun er der enda og dermed sakker jeg litt på farta. Med Maja så er ikke dette et problem fordi jeg kjenner at hun er der hele tiden, men en liten kortbeint frøken er ikke like lett å merke. Får beskjed om at jeg må stole på hunden for hun er veldig flink Det kan jeg klare, for det er helt saint. De to neste øvelsene går så det suser – og da lager jeg på nytt kaos inne i hodet mitt. Nå begynner håpet om opprykket å stige og kan omtrent kjenne at jeg er på tur å nå kokepunktet. Milde Moses, hvorfor kan man ikke bare kose seg?!

Stå under marsj så er det nok en førertabbe, koketempraturen gjør at jeg vil ta hurtigtoget. Jeg går som en tulling og får beskjed om å snu. Hvilket jeg gjør – men velger også å starte med å gå tilbake til Thea. Man skal naturligvis vente på beskjed. Jeg nikker og later som jeg hører etter, men kjenner at jeg bare vil få gjøre de to siste øvelsene.

Hopp over hinder foregår som en drøm, Thea har fin fart hele veien inn. Når vi skal ta siste øvelse, den forbaskede avstandskommanderingen som jeg har rotet så mye med med Maja så er jeg overkokt og har bare en tanke i mitt rotehode og det er «please, la oss få det til». Det er i grunn helt utrolig at Thea klarer å være så dyktig som hun er når hun har en fører som meg Men Thea min tapre lille jente gjør jobben sin. Med oss ut får vi full pott på helhet og masse skryt av Thea

Søndagen (Dalematinerklubben) har vi bare et mål for dagen Thea og jeg. Og det er at jeg ikke skal se meg bak i høyresvingene. Desverre så passer jeg ikke godt nok med når vi skal varme opp og stakkars Thea har en uheldig episode med en annen hund. Hun blir veldig trykt og lei seg og det var ingen grunn til at vi skulle slite oss igjennom et helt program. Det ville bare ha vært en vond opplevelse for oss og ren vranglære – det skal tross alt være morsomt for oss å drive på med dette. Med opprykket i lomma og pølse i magen så var vi i grunn begge veldig glade for at vi var ferdig for dagen. Tilgi meg Thea for alt jeg gjør galt og «Well done», min lille venn

 _____________________________________________________________

Lille tjukkeberthe Thea har debutert i klasse 1! Som tidligere nevnt så var ikke banen optimal for Maja med masse vind, biler og en ##¤# truck. Men banen falt ei heller etter Theas smak. Thea er nemlig i en dame som kommer fra et møblert hjem, sitat Theas fantastiske hærlige oppdretter Line Damer fra møblerte hjem ligger altså ikke i søla, og sånn er det med den saken. Under tannvisningen så følte jeg en ro og trygghet som jeg aldri før har kjent i en ring. Og Thea sviktet ikke, hun satt stødig og fint på sin trinne rompe og så ut som om det er hverdagskost å få en fremmed mann inn i munnen. Vi får våre vel fortjente full pott poengene.

Så kommer fellesdekken, jeg ser det er litt småvått i sanden men tenker opitmistisk at det er i alle fall ikke en dam. Neddekken går fint, men når jeg går derifra så kjenner jeg at det brenner i ryggen. Kveler tappert lysten på å snu meg, men er bra sikker på at jeg har en cairn terrier tassende etter meg. Men når jeg snur meg så jeg ei lita søt ei sitte – og hun stirrer intenst på meg. Jeg kan vedde en god del på at hun sier «Det er DYREPLAGERI å la meg sitte her i vind og søle!»  Hele to minutter sitter hun og stirrer med smale øyer på meg, mens hun løfter forlabbene i lufta som for å si «æ frys jo!» Hun klarer liketil å trekke fram de stutte bakfotene for å vise hvor jævlig kaldt det er Vi nuller fordi hun satte seg opp med en gang, men hun ble lett tilgitt. Det må da komme solskinnsdager?

De øvrige øvelsene går i grunn veldig greit. Thea er tidvis noe treg av seg, men hun er pliktoppfyllende dame og vi ender opp med som nr 6 av 14. Ekke så verst av ei kortbeint berte det! 🙂 Det jeg har vært mest bekymret for rundt Thea har vært at hun vil dabbe veldig av etterhvert – eller enda verre, stikke til noen som spiser vafler eller noe annet godt. Men Thea jobbet i grunn fint selv om det ikke var belønning underveis. Jeg er veldig klar på at min klapping i hendene og «flink jente» ikke betraktes som lønn av min særdeles matglade jente Men på sikt håper jeg at hun skjønner at jeg forsøker å si «Du er flink min venn, bare fortsett så skal du få premie»

Hammerfest og Omgens hundeklubb  19.05.2012, Hammerfest LP1 Dommer Øystein Ødegård

Nr	Øvelse	Karakter	Koeff	Poeng
1	Visning av tenner	10	1	10
2	Fellesdekk	0	3	0
3	Lineføring	8	3	24
4	Dekk fra holdt	5	2	10
5	Innkalling fra sitt	8	2	16
6	Stå under marsj	7	2	14
7	Fritt over hinder	6,5	2	13
8	Kontroll over hunden på avstand	7	2	14
9	Helhetstrykk	8	3	24
	Nr 6 av 14	3 premie		125

 Søndagen er banen tørket opp, men vinden er verre. Thea ligger til jeg får snudd meg, men hun reiser seg og står. Etterhvert setter hun seg ned og venter til jeg kommer tilbake. Vi har ikke øyekontakten som vi hadde på dag1 og det var en stund jeg lurte på om jeg burde ha tatt av meg capsen. Det er som hun ikke helt er trygg på at det er jeg som står der med nesa neddi jakka. Vi får også en smultring til fordi hun ikke blir sittende under «innkalling fra sitt» men ellers går det sånn passe ok. Det som er morsomt er at hun blir bedre og bedre mot slutten – mens jeg hadde trodd at hun skulle bli tyngre  å motivere mot slutten. Vi får 8 i helhet begge dagene og det synes jeg er veldig hyggelig å ta med seg.  At vi får plassering med smultringer er også trivelig, selv om det er bare to tredjeplasser.

 Her er poengene søndag og to snutter som Hilde var så snill å ta

http://s36.photobucket.com/albums/e24/hiegge/?action=view&current=MVI_0569.mp4

http://i36.photobucket.com/albums/e24/hiegge/MVI_0570.mp4

Vest-Finmark Fuglehundklubb  20.05.2012, Hammerfest, LP1 Dommer Øystein Ødegård

Nr	Øvelse	Karakter	Koeff	Poeng
1	Visning av tenner	10	1	10
2	Fellesdekk	0	3	0
3	Lineføring	7	3	21
4	Dekk fra holdt	6	2	12
5	Innkalling fra sitt	0	2	0
6	Stå under marsj	7	2	14
7	Fritt over hinder	8	2	16
8	Kontroll over hunden på avstand	8,5	2	17
9	Helhetstrykk	8	3	24
	? av ?	3 premie		114

Klasse 2, Leknes Cavalierklubben 2013

 Thea som jeg hadde bestemt å ikke gå med starter elegant med 10 på dekk med skjult fører. Hun fikk kun to godbiter før vi gikk inn. Hun kan ikke få så mye mer oppvarming for motoren varer ikke så lenge der i gården Når vi går inn til FVF er min siste tanke «husk at du går med Cairn nå, og gå i hennes tempo» – men i det vi kommer inn så langer jeg ut. Ja ja, bedre fokus neste gang. Innkalling med stå gjør hun, bortsett fra at hun står noen få skritt unna meg, min lille luring Når vi kommer til siste øvelse så har hun parkert helt, og jeg ber om at vi bare får vår fortjente smultring. Det artige er at når jeg skal gå ut og jeg forsøker å dra litt i båndet så vil hun ikke ut av liggen sin, har man fått nok så har man fått nok Så for meg at jeg måtte enten bære eller slepe henne ut, men heldigvis finner hun ut at hun kan gå selv

Det som er artig med Thea er at det hun gjør, gjør hun veldig bra. Vi må bare bli enige om at antall øvelser og hvor man skal stå under innkallingen.

Her er videosnutt fra dagen 🙂