Fanny – I’ll see you again! <3

Vakreste Fanny finnes ikke mer.
Det er helt ufattbart at hun er borte, og jeg savner henne grenseløst.
Jeg vet at vi dessverre bare har hundene på lån i noen få år, men sku så gjerne ha ønsket at jeg kunne få lov til å beholde henne bare litt til <3 Hun rakk bare å bli 9,5 år før hun alt for brått ble revet bort fra meg for å igjen møte Kalle, Selma og sin son Gösta på andre siden av regnbuen. Hun levner et stort tomrom etter seg. Hjertet mitt er knust, og fineste Fannyen min har forlatt denne jord <3

Til vi ses igjen <3

Grunnen til Fannys alt for tidlige død var tumører i milten.
Tirsdag denne uken når vi sku gå tur, så var Fanny plutselig kjempesliten, og vi måtte snu med henne bare etter noen minutter. Akkurat da så tenkte jeg kanskje at det kunne bero på at hun var med på joggetur dagen før (holder på å trene opp Lotta igjen nå, så vi jogger intervall i 5 km foreløpig), og at hun dermed hadde veldig vondt i kneet sitt og derfor ikke ville gå. Men hun har aldri før sett så sliten ut, så litt lurte man jo.. Onsdagen så var hun litt piggere igjen, dvs hun fikk ikke noen tur, men hun var glad her hjemme og tisset/bæsjet normalt. Hun kastet dog opp bittelitt på kvelden, og ville ikke spise kveldsmaten sin. Natt til torsdag så våknet jeg 2 ganger av at hun pæset skikkelig mye og ikke orket å røre på seg. Hjertet hamret som bare det, stakkar :-(

Torsdagsmorgen så ringte jeg vetrinær og vi dro på undersøkelse. Ultralyd, røntgen og blodprøver ble tatt. Ultralyden viste ikke noe særlig – kanskje noe på livmora, men den var veldig usikkert. Milten såg også litt forstørret ut sa Veslemøy. Blodverdiene var fine med unntatt av litt høy glukose i blodet, og litt forhøyede verdier av ALP (?) men ikke noe å bli veldig urolig for. Den viste dog at hun hadde en infeksjon i kroppen, så det var eneste sporet så langt.. Røntgen viste at hun hadde forstyrret hjerte (noe vi viste om fra i fjor), men hjertet hørtes helt fin ut (tross høy puls) og røntgenbildene viste ellers ikke noe unormalt. Vi ble sent hjem med antibiotika og beskjed om at jeg sku ringe tilbake hvis hun ikke ble bedre til neste dag. Hvilket hun ikke ble, var fryktelig sliten enda. Ville ikke spise, men både tisset og bæsjet. Og sov. Og sov. Hele tiden.. Snakket med Maria og hun sa at hun misstenkte at det kanskje var livmorbetennelse likevel (hun var også oppblåst i buken), og at hun ville at hun sku opereres. Maria fikk dessverre ikke tak i noen som kunne hjelpe henne ved operasjonen, så vi valgte kjøre til Finnsnes tross at det nå var ettermiddag og det egentlig var stengt..

Vel fremme på Finnsnes så snakket jeg med Lars, fortalte om uken og hva Veslemøy/Maria hadde sagt, og han tok en kort undersøkelse på henne og besluttet at de sku åpne henne for å fjerne livmora. Nå var det dessverre ikke livmora som var problemet, uten i stedet så viste det seg at hun var full med veske i buken (Lars hadde tappet ut over en liter..) og at milten var full med tumører.. Så jeg besluttet at hun sku få lov å sovne inn på operasjonsbordet :-( En utrulig tung avgjørelse å ta (det er jo bestandig en sjanse for at tumørene kan være godartet. Som Lars sa; man kan jo vinne på lotto..), men føler likevel at det var det eneste rette å gjøre. Med historikken hennes (hun har flere kuler ellers på kroppen og, og tross at vi har fjernet endel som var godartet, så kommer det mange nye nå..) + at det gikk så veldig fort, så ønsket jeg ikke at hun sku lide noe mer. Så Fineste Fannyen min fikk sovne inn, og jeg fikk kjøre alene hjem igjen :-(

Akkurat nå så håper jeg at hun springer glad og lykkelig omkring i skogen på andre siden regnbuen og koser seg med Kalle, Selma og Gösta <3 En dag blir vi å møtes igjen, frem til dess så bærer jeg henne med meg i hjertet mitt <3

Livet blir aldri den samme uten verdens beste Fanny <3<3<3

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Følg oss via mail

Skriv inn din mail adresse,hvis du vil ha beskjed om oppdateringer.

Bli med blant 8 andre abonnenter