I helgen så har jeg gjort noe jeg ikke gjort før, jeg har nemmelig vært på linedancekurs! 🙂 Instruktør var dyktige Julie Rakkestad fra Tromsø, og vi var en gjeng på 10 pers som deltok. Det har vært en fantastisk helg – masse moro og latter, og både hode og kropp har jammen fått bryne seg! Vi har lært 7 ulike linedancer – i teorien ihvertfall. Den ene plages jeg så mye med at den vet jeg ikke helt hvis jeg vil si at jeg kan enda.. 🙂 Men du skal ikke se bort ifra at jeg kan den i morra – jeg hadde nemmelig en igår og som jeg aldri trudde jeg sku klare å lære meg, og når vi danset den første gangen i morges så husket kroppen min mye mer enn hva jeg selv trudde og den gikk mye bedre enn igår. Kanskje ikke 100% rett hele sangen igjennom, men 80% regeln gjelder sikkert også i linedance så som i hundetrening tenker jeg:-) Moralen i historien: Det hjelper å sove på saken noen ganger! 🙂

Nå er jo dette bloggen til Dogdiggers, så hva vil jeg da egentlig med dette innlegget? Jo, ikke bare har jeg lært noe nytt i helgen – linedance – men jeg har også fått reflektert mye over læring. Vi begynte hver ny dans med å lære dansestegene momentvis. Når vi lært oss det første trinnet, så fikk vi lære det neste. Disse ble så kjedet sammen slik at vi hadde en kort kjede med to dansetrinn. Så kom de neste dansetrinnene, først alene for å så kjedes sammen med de momentene som var før de igjen og vips så hadde vi en ny kort kjede av dansetrinn. Hver minikjede bestod sjeldent av mer enn 2-4 ulike dansesteg, og instruktøren var veldig flink til å gå tilbake å trene kun et moment hvis hun såg at kjeden ikke holdt. Disse minikjedene ble så etterhvert kjedet sammen til lengre og lengre kjeder, hele tiden forlengskjeding, helt til man hadde alle steg i dansen. Når man bruker forlengskjeding i en slik setting, så betyr det at man blir veldig trygg på de første stegene – disse har vi jo repetert veldig mange ganger! Men jo lengre ut i kjeden, jo mer vanskelig blir det. Dette fordi at man ikke har repetert disse like godt, og det blir rett og slett vanskeligere å huske hva man skal gjøre. Det blir flere og flere trinn å huske på, og når de som man kan dårligst kommer sist så kreves det mye konsentrasjon for å huske også disse. Det fungerer absolutt, men fan av baklengskjeding som jeg er, så kan jeg ikke la være å tenke at det hadde vært så veldig mye enklere å ha det vanskelige først, for å så komme over til det kjente og kjære.. 🙂

Andre refleksjoner jeg har gjort – etter å selv fått opplevd det ‘på kroppen’ etter helgens strapatser – er dette med forstyrrelser. Det er ganske fantastisk hvor berørt man er av en sånn enkel ting som å bytte plass i rekken, når man skal danse første gangen mot en ny vegg, eller når man plutselig har en rekke å danse emot istedet for å danse bak.. Tross at stegen er helt de samme, så kjente vi nok alle sammen hvor vanskelig det plutselig blir når settingen blir endret. Dette ser vi jo hele tiden i hundetreningen, hunder som kan en ting hjemme kan fort bli usikker og ikke vite hva den skal gjøre i en annet miljø, men jeg må innrømme at jeg synes at det var både godt og lærerikt å få kjenne litt på det selv 🙂 Ikke minst så merker man også i slike situasjoner at dette med flyt er en stor fordel. Hvis du i utgangspunktet kan det du skal gjøre, så takler man forstyrrelser på en helt annen måte enn hvis man er usikker på det man skal gjøre. Vi fikk feks lære oss en enkel dans hvor vi først danset på to rader, begge frontet samme vegg. Når vi hadde danset den slik noen runder så byttet vi, og istedet for å danse på to rader etter hverandre, så danset vi nå mot hverandre. Det betyr at når ‘motpartneren’ din går mot høyre så forsvinner den faktisk til (din) venstre.. Hvis man her er usikker på hva man skal gjøre så blir man gjerne med til venstre istedet for å ta dine steg til høyre du med. Har du flyt i dansetrinnene – mao ikke trenger å tenke så mye over hva du gjør uten bare gjør det – så gjør man rett uansett. Flyt i øvelser er et must, og jo mere forstyrrelser man har jo større nytte av det har man!

Jeg er også en stor fan av å trene bredt i hundetrening. Det kan hende det tar litt lengre å komme dit man skal av og til (hvis man feks har et championat som mål), men at hundene generelt lærer fortere når de er vant til å trene ulike ting, det merker jeg tydelig. Det samme såg vi veldig tydelig nå på kurset. Det var flere dansere som danset ulike stiler (både salsa, swing, westcoast og gud vet hva), og disse lærte seg veldig fort de nye dansetrinnene. Nettopp fordi de er vant til å lære nye trinn, men også fordi at de dro paralleller mellom de ulike dansene. Andre stakkere, slik som meg, som kun vært danseløve på dansegolvet på en eller annen fest men aldri med gitte trinn og rutiner, slet nok litt mer å lære seg enkelte av trinnene. Men også gamle hunder kan lære seg å sitte, det tar bare litt lengre tid i enkelte tilfeller! 🙂 Jeg har ihvertfall storkost meg i helgen. Helt utslitt både mentalt og fysisk, men lykkelig over å få lært noe jeg ikke kan – nemmelig linedance! 😀 Yiiiiha!!!!

Dette er for øvrig en av dansene som vi lærte. Det er ikke vi på filmen (Gøril filmet oss slik at vi sku huske dansetrinnene til senere, men den filmen har ikke jeg), men en veldig moro dans så dere får se den likevel 🙂 Tenker jeg skal lære dere den på neste Dogdiggersfest – gled dere! 🙂