Pernille har satt ned farta og det på alle måter, hun som alltid har vært klart for fest går nå rolig rundt omkring. Hun har fått en helt ny aura rundt seg og kan sitte på altanen lenge og bare se.

Hun får ikke lengre hoppe inn og ut av bilen selv (CRV`n er noe høy for ei tjukkaberta, men hun ville nok gjerne ha hoppet selv) Når jeg løfter henne så er det som om å løfte en tung stokk, ikke sånn lett og deilig som hun alltid har vært. Hennes smale fine midje er helt borte og hun kan minne om et hengebuksvin om man ser henne fra siden 🙂 Hun kan også finne på å sukke og stønne litt, så vi blir litt flirfulle av henne 🙂 Her er et par bilder av henne fra tidligere i dag, burde ha tatt bilder nå i kveld ettersom hun nå er nappet – men det får bli en annen dag 🙂

Tømmerstokken vår <3