Ettersom vi nå har fått barnebarn så kjente vi litt på at vi trengte en plass å legge alle lekene når de bor hos oss. De endte med en kombiløsning basert på ei gammel sprinkelseng Det er av og til jeg har kjent på at det kunne ha vært kjekt å legge bort en hund eller to når vi har kaffegjester. Særskilt Thea som ofte presser seg imellom folk for å se om de har mer på fatet  😀

Det har vært en litt tøff høst. Sånn værmessig sett helt fantastisk deilig, men det har liksom vært noe hele tiden. Tok Thea og Pernille på en tidlig vaksinekontroll fordi Pernille hadde vært så slapp over en lengre periode. Tenkte at det måtte være skinndrektighet men det føltes ut som om det måtte være noe annet også ettersom hun var dårlig i magen og jeg fant en kul på ryggen.

Sjokket var da stort at det ble funnet en bitteliten kul i buk/i lende pupper på Thea. Hun som var gjøger og vill hadde jeg ikke forventet det skulle være noe med. Vi velger å ta affære med en gang til tross for at jeg var livredd for å legge en så gammel hund i narkose. Kul – eller kuler faktisk ble fjernet og sendt inn – og heldigvis fikk vi de gode nyhetene om at kulene var godartet. For en fantastisk beskjed å få.

Selv nyoperert var Thea i langt bedre form enn Pernille, som bare ble slappere.  Etterhvert så blir det bare diare-dager og en dag der hun kaster opp alt hun får i seg. Hun er åpenbart kvalm for ville ikke ha mat, bare ligge i buret sitt. Har ikke lengre kåll på hvor mange ganger vi var eller ringte veterinær (stakkars de, maste i ett). Ble så ille at hun gikk ned nesten 2kg på veldig få dager. Veldig ekkelt at ingen av alle prøvene som ble gjort ikke ga noen svar på hva det var og bare måtte stå å se rakkarjenta bli tynnere og slappere. Ettersom symptomene kunne indikere tarm/magekreft så ble alle papirer oversendt til et annet veterinærkontor for å avtale endoskopi. De ber oss vente noen dager til, så fortsetter med å forsøke å lage skånekost som vi fikk henne til å spise litt av, zoolac, antepsin og imodium – og på de to tre dagene starter Pernille endelig å bli bedre. Hun bare sitter en morning i gangen der hun normalt spiser frokost og har øyner som sier «gi meg mat kjerring!» For en lykke! Fra hun begynte å få matlysten tilbake og fikk i seg litt og litt mat så har det gått sakte men sikkert framover, både med avføring og humøret. Avføringsprøvene som vi sendte inn, tok tid før vi fikk svar –  viste at hun hadde et veldig høyt nivå av det jeg tror kalles «jordbakterier» (heter sikkert noe annet) hvilket kan gi slike symptomer men ikke nødvendigvis. Så hva som har feilet henne er ikke godt å si, men hun er i alle fall i storslag igjen nå.

Så med friske hunder og lokaler å trene innendørs i så har vi endelig startet å trene igjen. I tillegg har Ollie kommet nordover på juleferie så med tre hunder i hus så er det strategisk å la de jobbe litt så de sover søtt på sofaen om kveldene:-) Alle tre er supermotiverte, lykkelige og trøkker på. I dag når Ollie fikk starte så hylte Thea så inderlig og fortvilt at jeg måtte gå tilbake å se om hun hadde skadet seg eller noe – men hun var kun opprørt over at hun ikke fikk trene først:-) 13,5 år og lager full drama fordi hun ikke får ut å trene først, herre jerrimas assa:-)

Fikk denne søte snutten fra Hilde, takk! Så gøy med filmer, må få tatt en av PartyPernille også en dag for hun er som en liten villhest når hun får sin lille økt

ps, burde ikke ha så høyt hinder til Thea, pinnen skrår jo litt opp. Dårlig hundeeier assa