Tone
Farvel min lille hjertevenn
Vi hadde fineste ferie til vi skulle snu nesa hjemover igjen. Nest siste kveld ble Thea akutt dårlig med diare og brekninger. Var helt sikker på at det måtte være noe hun hadde spist, men det viste seg at leververdiene var så høye at de ikke engang kunne måles da vi var hos veterinær i Kiruna. Hun fikk væskebehandling og kvalmestillende – og over på skånekost med en teskje hver 3 time. Vi kom oss hjem og ny dag hos veterinær her hjemme. Røngten viste at hun hadde noe i magen, så mest ut som en liten stein. Det viste seg senere å ikke være et fremmedlegeme men en forkalkning. Men – levra var så ødelagt at det beste for henne var å få slippe. Thea var i godt humør og lekte sågar med tøybamsene i sofaen mens vi ventet på veterinærkontoret. Vet ikke hvor mange ganger vi gikk inn og ut av døra der den dagen men hun var like blid hver eneste gang, det til tross for at hun ikke likte noe særlig å måtte ta røntgenbildene, blodprøver og ultralyd. Min tapre alltid smørblide lille hjertevenn.
Jeg er fullstendig klar over at ikke alle er forunt å få ha sin venn i så mange år og er dypt takknemlig for det. Men sorg og savn gjør vondt som faen. Bare det å skulle rydde bort tingene hennes river i hjertet. Ingen annen råd enn å ta litt av gangen. Det er rart å tenke på at jeg var «bare» 40 år da vi hentet henne, vi har gått noen mil sammen Thea og jeg.
Her er det siste bildene jeg har av henne, skulle ønske jeg hadde tatt flere de aller siste dagene.
I dag har jeg sett på gamle filmer, så mange fine minner og øyeblikk. Det føles litt fremmed men veldig fint å se en ung og spretten Thea igjen. Det siste året har vi for det meste gått i tusle-tempo, så glad for at hun fikk lov å være med på tur selv om jeg av og til kjente jeg holdt på å bli sprø over hvor sakte det gikk og hvor lenge hun kunne stå å nyte gode dufter på tur. I ferien har jeg hatt med hundevognen så hun kunne få sitte litt der når hun ble sliten på de lange turene. Det eneste hun ville var jo å få være med.
Her er en fra 2010 der vi trener LP, kvikk og rask – og veldig flink jente.
Og lille Thea da hun ble BIG4, god og rund – og som alltid blid som ei lerke der hun tripper inn i ringen
I 2013 trener vi tydeligvis på klasse 2 Lp
og Melissa og Thea prøver litt AG, for ei fart på de begge to!:-)
I 2013 dro vi med Hilde til Leknes, ei veldig flirfull helg. Hadde egentlig tenkt at jeg ikke torde å starte med Thea i klasse 2, men så glad vi gjorde det. Hun vinner klassen (vi var bare tre) dog med bare 3 premiering – men syntes hun var veldig søt og flink den dagen.
Luktdiskrimering har vi også trent på, nesten helt glemt det
Av triks og tøys så kunne hun tydeligvis veldig masse, her er en veldig fjottat en
Først i 2016 debuterer vi i Rally, tror Thea var 9 da. Hun vinner klasse 1 i Bardu begge dager og det ble starten på hekta på Rally, takk lille bestevenn for det og alle de fine minnene du har gitt oss.
Både i hverdagslivet og alt det morsomme vi har gjort sammen så har du vært helt fantastisk. Stødig i alt og ett, snill, smart, dyktig og kjærlig i hele ditt liv du Thea. En god venninne sa en gang at hun hadde endelig skjønt hvorfor hun så sjelden hadde bilder av Thea når vi hadde gått tur. Mens de andre sprang rundt å snuste og lekte sto Thea alltid ved meg. Og slik var det, min lille trofaste følgesvenn. Takk Thea for 15 fantastiske år, dypt elsket og savnet min venn.
Thea 15 år!!
Vi har vært så heldige at vi har fått feiret 15 års dagen til Thea! Den ble naturligvis feiret akkurat slik hun liker det best med god matservering og litt ekstra stor porsjon akkurat denne dagen. Det er hun vel undt vår elskede lille hund og bestevenn 
På siste promenaden den dagen så var det en tjeld som ville ha oss unna og jaggu ga hun seg til å spore med godt engasjement. Ikke verst av den gamle damen det
Vi er så heldige som har fått lov å dele 15 flotte år med denne fantastiske lille snille jenta, håper så inderlig at vi kan få beholde skatten vår mange år til.
![Thea_i_reisebag[1]](http://dogdiggers.com/blogg/wp-content/uploads/2012/09/Thea_i_reisebag1-300x189.jpg)
Et par økter kan gjør masse det:-)
Bardu Hund hadde dagskurs med dyktige Ann Kristin Pedersen og pga av ett avbud så delte Roger og jeg halve plassen. Selv om det bare ble to økter så var det kjekt for fikk et par tips i forhold til vendingene til venstre som Ollie og jeg ikke har hatt helt flyt på. Så nå skal jeg forsøke å ikke bruke skuldra til å svinge for da forsvinner lille bollen nesten bak meg i sitt forsøk på å gjør rett:-)
Skal også forsøke å holde blikket litt mer opp og framover i ryggingen og stole på at hun følger på.
Trippel i Skjomen – i steikende sol :-)
Forrige helg var vi med Hilde og Leif i Skjomen og gikk trippel. Det var en veldig trivelig tur på alle måter, fineste folkene å dra på hundetur med de
Arrangementet var som alltid strålende gjennomført, det er en utrolig flott gjeng rallygruppen i Narvik. Jobber på dag og natt og lager kos og morro. Rett og slett imponerende, de som oss er jo ikke så mange som er med å drar lasset. Det var loddtrekning på startnummerne begge dagene og det var deltakerpremier til alle. Det var også felles-grilling på lørdagen etter premieutdelingen.
De hadde sågar et nydelig sommervær! Faktisk så var været for flott, det var nok mange hunder som følte at de var både varme og slapp i steiksola. Ollie iberegnet, særlig lørdagen. I tillegg så sliter vi litt å gå på gress, det er som om det blir litt tyngre å få flyttet småfotan i rygging, vendinger etc. Har ikke merket det samme kunstgress eller når det er litt lite gress, men har kjent på dette for alle 3 hundene når det er slik tett gress. Så dette må vi sikkert bare trene mer på.
Ellers synes jeg Ollie virker å synes det er enklere å være på slike arrangement, hun er rolig i buret og kunne sågar ha litt drakamp mens vi ventet. Hun synes det fleste hunder er ålreite dyr, men bråkte litt mot noen nydelige labradorer som gikk forbi, så de ville hun ikke skulle komme til bobilen:-)
Så her gikk det ila helga;
Fredag, 3 premiering, 4 plass (14)
Ollie var veldig flosete og tøvat men vi kommer oss igjennom det på et vis. Det var tisset i banen før oss så tror det er det hun basker litt med i den lille nøtta si – i tillegg til fristelsen naturligvis At vi faktisk har trent litt springmarsj i det siste vises absolutt ikke:-)
Lørdag Disk
Ga henne full frokost på morningen (halvredd for å møte fristelsen igjen:-)) og med litt oppvarming så hadde hun nesten fått sin dagsrasjon mat før start. Med den varmen i tillegg så var hun bare en skygge av seg selv, kjente på oppvarmingen at den her hunden gidde fader rullan ikke så mye i dag
Når vi skal gå inn så snur jeg heldigvis fordi hun virker bare utkobla og jaggu meg tisser hun rett foran ringbåndet. Djises assa og dommer flire å sier «Flaks der»:-) Det var ikke lenge siden hun ble luftet behørig, sukk altså:-)
Det er også litt artig å se at hun forundrer seg over hvorfor det klappes. I Skjomen var det to ringer hvor man gikk samtidig så tror hun lurte litt på om de klappet for henne Når vi går ut så står det to personer med barnevogn og hun har stø kurs mot de, tror at hun kanskje trodde det var Melissa, Markus og Eden som var kommet for å se på henne:-)
Søndag 2 premiering, 7 plass (16)
Får 10 gram til frokost og litt på oppvarmingen = hun er mer kvikk og artig. Noterer at når vi skal gå så tidlig på dagen så må hun få tilpasset matmengde. Er veldig uheldig å trør på henne, men Ollie tar det veldig fint. Hadde det vært Pernille så hadde hun skula på meg resten av løpet Synes også at hun etter å ha vært opptatt med lukt så er hun veldig flink å ta seg inn. Blir sittende, kommer promte på innkalling i front og gjør momentet flott. Lett å miste fokus – men også rask å ta seg inn den tøtta Springmarsjen er bare å rive seg i håret av, føler at vi har fått det til så fint på trening men i Skjomen blir det mer som Muppetshow å regne.
Ollie i sporet :-)
Ollie har vært å gått noen kvelder blodsporskurs og tror hun kosa seg veldig. Hun viser stor begeistring for sporslutt, føles litt ut som om jeg ikke trenger å belønne henne fordi det gjør hun helt på egenhånd
Når hun er på så er hun veldig flink, men mangler enda konsentrasjon til å holde hele veien inn. Håper vi får litt tid til å trene videre, tanken er da at jeg skal merke sporene såpass bra at jeg kan påse at hun ikke får lov å gå ut å finne på andre ting. Tror jeg har fått et rimelig godt bilde av hva hun gjør når hun går av, hun viser flere av de samme tendensene som sin mamma – så det føles ut som om vi bare må systematisere treningen litt. Instruktør var Ståle Bakkemo, veldig flink og behagelig læremester så dette ga mersmak. Må bare finne tiden til alt
Thea – snart 15 år
For ikke mange dagene siden så ble Thea veldig oppglødd og glad over å møte Ellen på en uvant plass. Hun dro i båndet for å komme seg fram til henne. Om det var det som gjorde det eller ikke er ikke godt å si men hun svimte i alle fall av. Veldig ubehagelig opplevelse selv om det var snakk om 2-3 sekunder. Det er som om det er et varsel på et vis, hun hadde en slik avsviming i vinter også. De første dagene etterpå så kjente jeg på at jeg bare vil at hun skal sitte pent på en pute og ikke røre seg – og at jeg bare vil stikke til henne mer mat. Jeg skjønner jo at det ikke forlenger livet hennes – og Thea er klar i tale – det er IKKE det hun vil. Hun vil i grunn bare ha masse mat og alltid få lov å være med.
Så nå forsøker jeg å sørge for at hun får være med, men at det foregår i sømmelige former. De siste gangene vi har trent så har hun fått søkt etter maten sin i stedet for å trene. Det synes hun er innaførr Hun får også være med på en tur, men det går i tusle tempo og vi går ikke så langt som vi pleier.
Ollie går blodsporskurs og jeg måtte ha med meg Thea og Hector (han er på besøk noen dager) for jeg klarer jo ikke å la de sitte hjemme. Så Hector fikk gå det ene sporet som en annen hund hadde gått og han syntes det var så gøy. Fant masse pølser og nøt å undersøke veien fram til målet – og ikke minst få yndlingsballen i belønning:-)
Når han ble puttet inn i bilen så så jeg inn i to nøttebrune vakre øyer som tryglet. Det var ikke snakk om at jeg klarer å si «Nei du er for gammel og får ikke være med». Eneste hun ville var å få komme ut å gå spor hun også. Fine snille fantastiske men veldig gamle hunden min måtte bare få det som hun ville
Her er hun i sporet, selv om det har gått to hunder før henne så var det fremdeles masse av pølser å finne for en gammel smart dame Tror ikke hun kunne ha hatt en bedre opplevelse enn akkurat dette
På det tredje skal det skje? :-)
I helga har vi vært i Tromsø og gått rally – sosial sett artigste helgen på lang lang tid. Mye fliring og kanskje litt mye mat&vin på ettermiddagene Vi dro med Ellen og Terje fredag – og på lørdags natta kom Hilde og Leif. Utrolig koselig hele tiden og kjente at jeg ville ikke tenke på å dra hjem i det hele tatt. Så gøy og trivelig med bobiltur med fine folk <3
Lørdag var jeg veldig redd på start, tenkte at Ollie ville hause seg opp å bli spinnvill. Men hun gikk i grunn veldig fint, hun stresset seg litt opp etter ryggingen men etter det var det hopp over hinder og da hun da kom inn igjen så føltes ut som hun hadde fått ut litt damp. Stresser seg opp igjen i en senere sekvens og jeg kjenner jeg vil forte meg til hopphinder som kom igjen – og glemmer fader rullan meg å ta hindret før. Disk din klønefører! Uansett ett opptur løp for meg, Ollie var mye mer samlet og fokusert enn jeg hadde våget å håpe på. Håper å få film fra Harald:-)
Søndag er det vind fra siden der hestene er og det er noen som lufte en hund uten på åkeren ved siden av. Det hadde antakelig vært enklere for henne om det var mange folk/hunder, det er som om det blir mer mistenkelig om det er bare en som fanger øyet. Ollie blir veldig berørt og sliter i flere av momentene (så litt av det samme lørdag fra den siden) Når hun ikke bekymrer seg så går hun veldig bra, det ender med 7 plass (tror vi var 13 eller 14) med 3 premie. Og hun fikk prøvd sitt første lengdehopp også!:-)
Det må sies at det var en lang og utfordrene klasse 3 bane søndag, det var forsåvidt litt gjengs ila helga at vi fikk brynt oss litt (les masse:-)) Liker veldig godt at dommer bydar på – selv om det ikke var alt vi var forberedt på:-) Det bringer opp funderinger til senere treninger dette.
Mandag så får jeg litt opp-pepping på sidelinjen og bestemmer meg for høre etter – «Gå inn med attitude og forsøke å gå slik vi går på trening». Så går inn med en fart som om bikkja er stjelt, hvilken hun er på et vis å En annen god grunn til å holde stor fart hele veien igjennom er at lengste sakte marsj ever for oss kommer helt på tampen Og Ollie tegner seg på og går nydelig, bare et par momenter der hun er litt sånn avventende å må se seg litt rundt. Sakte marsjen går overraskende fint, vi burde kanskje ha gått enda saktere men det her må vi trene på. Vi ender opp som nummer 5 med vår første napp/1 premie i klasse 3. Så gøy å endelig å få til et klasse 3 løp der det føles ut som det flyter rimelig greit.
Fin fin helg og nå tror jeg Ollies pupper er på tur opp igjen, så nå legger vi straks skinndrektighet bak oss og bare å trene på til neste rally-tur helg
Rallylydighet vgs kurs!
Tiden etter Pernille har vært og er enda vond å kjenne etter på. Det føles litt ut som om det ikke går å være helt lykkelig, det er en tristhet som ikke lar seg fortrenge. Men, man kan ikke gjøre annet enn å forsøke finne tilbake til gleden og hive seg med på ting. Så forrige helg var Ollie og jeg på Rally kurs, arrangør var Bardu Hund og instruktør var dyktige Marita fra Hundvis. Bollen (Ollie altså, ikke Marita!:-)) var kjempeflink hele helgen og ga sitt aller beste, flinke lille rakkarjenta
Hun viste også fram den delen som jeg opplever som noe utfordrende å få has på, nemlig at hun blir så heit og galen at hun omtrent går ut av sitt gode skinn Så nå har vi fått noen tips som vi skal teste ut. Vi lærte også litt om det å klare å se hva som drar henne opp. For Ollie er det flere ting, men øvelser som ikke er godt nok trent er en av tingene som vi må rydde opp i før vi setter de inn i litt lengre kjeder. Noterte meg rygge i FVF, sikksakk og skilt 314 akkurat i helgen men det er nok langt flere. Vi har jo ikke hatt så lang tid å øve oss på Ollie og jeg.
Ollie har mange likhetstrekk med sin mamma, fin konsentrasjon, høy arbeidsmoral og av de momentene hun kan godt så er det flere som blir flott utført. Å bli noe opptrekt og spinnvill er også veldig gjenkjennbart Men kjente tidvis på at det mye grunnferdighets-trening og mengdetrening som mangler i bunnen – så er glad jeg nå får lov å ha henne over sommeren. Så kanskje ila sommeren så klarer vi å kunne gå lengre kjeder og ha mer sikre momenter enn vi har av de usikre.
Trinne Thea var også med og var ikke fornøyd med at hun ikke fikk trene. Enda jeg dro ned tidlig å trente med henne før kurset så «måtte» jeg «kjøpe» henne med å alltid gi henne noe å holde på når Ollie var ute å trente. Tror ikke hun vet hvor gammel hun er den hunden
The Complete Guide to Cairn Terriers
Denne uka fikk vi en ny Cairn Terrier bok i posten, grunnen var at et bilde av Ollie – tatt av flinke Yvonne var brukt i boken. Veldig koselig og gleder meg til å lese den
Nednappa DeLux
Både Thea og Ollie har trengt en real napperunde, for Ollie sin del så har det meste blitt tatt så hun går rundt i bikini og ser i grunn ut som en liten hyene
Gjenstår fremdeles å få ryddet hodet ordentlig – og en del på forbeina. Men det får bli en annen dag. Her er hun i ulike positurer, vi hadde superfin trening i dag med Else og Hilde.
Thea får nå korte økter og belønnes for det meste – målet for hennes økter er i grunn for å gi henne følelsen av hun får være med på alt. (Om hun ikke får trene så hyler hun:-))
