Ollie synes for tiden at noen ting kan være litt sånn skummelt, akkurat litt som i sangen «Spøkelsa og Skumlinga» 🙂 Det kan være en stubbe eller en stein i halvmørka som hun boffer og gjør slike stive hopp mot. Ikke så veldig tøff selv om hun har litt lyst til at vi skal tro at hun er den tøffeste i gata 🙂
Når det gjelder Majas kul så fikk vi beskjed denne uken at det var desverre en kul av den skumle typen. En skikkelig nedtur for oss, men vi har summet oss og akseptert at sånn er det bare. Så lenge Maja er i super form så kan vi jo ikke sitte å deppe, er vi veldig heldige så blir det men denne kulen. Hun er i alle fall både rakkar-aktig og supergira når vi prøver å trene litt så hun mener i alle fall at livet er hærlig for tiden <3
Har også valgt å trekke to melketenner på Ollie ettersom disse presset de nye inn, burde nok ha dratt litt før – men det ble litt for mye med akutt Bindalstur og Majas kul så det ble først nå. Men håper at de nye nå får plassen de trenger. Melketennene som ble trukket var flotte tenner som nok hadde kommet til å sitte godt en god stund til, så veldig lange og sterke ut 🙂
Stakkars Ollie var ikke helt i superform etterpå, gikk rundt med halen rett ned hele kvelden – men god som ny dagen-derpå 🙂
Ellers så froder skogen av deilige gnagere, i alle fall mener terrier jentene det. Snille Maja bryr seg ikke om slikt tull, mens de andre tre rakkarne må vi følge med på som høken. Thea og Pernille slipper de om jeg ber om det, mens Ollie vil helst ta en triumferende æresrunde med skrotten i munnen om hun får sjansen. Heldigvis så spiser de ikke de, dvs Thea tok en liten testsmak her om dagen – men den kom opp til Haralds store ehm fornøyelse 🙂 Pernille jakter imidlertid iherdig, gjerne med sin datter som elev like bak. Her er en som vi gikk på, heldigvis ikke tatt av dage av noen av mine. Da fikk de alle en liten økt i selvkontroll når jeg skulle ta bildet av den, ikke lett for en liten valp som syntes dette er veldig spennende greier.
Under elgjakta har vi fått vår årlige lille skanke-leveranse. Litt rart at jeg som gikk bare å usja og æsja meg nå selv tigger om skank til neste års blodsporstrening. Ollie synes at elgskanker som jeg drar avgårde i lyngen er fabelaktig spennende, hun vil gjerne både bære og knurre litt til den. Gamlingene er mer opptatt av hva annet man kan få for å finne fram til målet 🙂
Ellers så føles det litt sånn fult ut i huset med 4 hunder, men lille Ollie er en veldig ukomplisert valp. Hun er liksom glad og blid hele tiden. Kan plage de andre litt når de vil sove litt, men litt tilsnakk fra gamle damer flirer hun også bare av 🙂 Hun har en fin «av» knapp og kan godt slappe av og kose seg – og er veldig alert og fin når vi har prøvd å trene litt. Særskilt artig er hun om det er skikkelige godbiter (iflg henne selv), da har hun full fokus på meg og kan klare å jobbe konsentret hele økta. Nå er det jo også slik at med 4 hunder i huset så blir det bare en kort økt på hver enkelt, men det er ikke sikkert det er dumt det heller. Det utvises i alle fall stor arbeidsmoral fra alle 4 de få gangene de får komme en og en i gangen å trene i noen minutter.
For tiden står jeg tidlig opp og starter på jobb hjemmefra fram til dagens første statusmøte for at Ollie ikke skal måtte holde seg så lenge. Det ser i grunn ikke ut nede i kjelleren, masse leker og som oftest får hun lov å tygge på vedskiver slik at hun har noe å holde på med. Alle hundene kommer etterhvert ned og den gamle vogga har blitt tatt i bruk igjen 🙂 Det må være en Cairn-ting det å foretrekke å ligge så nært oss som mulig, for Maja går inn i kjellerstua og sover under bordet der. Men Terrier jentene hevder de må ligge rett ved siden av der jeg sitter 🙂
