Nå kan det kanskje se ut som Milo ikke er så kjempeglad for Lindas anstrengelser, men det er altså en veldig fin ting at en liten gutt får seg en stilig genser. Det er jo nemlig slik at her oppe i Gokk og enda lenger opp i Gokk hvor Milo bor så kan det bli skrekkelig kaldt av og til 🙂 Og da er det greit å kunne ha en liten garderobe så man får være med på alt som er 🙂

Milo ser imidlertid helt ut som mine når de får genser eller dekken på, skrekkelig nedtrykte og triste. Men – det er bare å åpne døra og starte å gå så kommer glade terrier haler opp igjen 🙂 Skulle ønske jeg var like flink til å strikke men må desverre ty til snille venninner for den slags 🙂

Ellers må jeg bare si at det vises at Milo og Ollie er bror og søster 🙂