Hvis du lurer på hvorfor jeg blogger så ofte nå for tiden (er jo egentlig Tone som er den store bloggeren på vår blogg :-)), så er det egentlig av 2 grunner; først og fremst for å dokumentere hva som skjedd og hvordan perioden etter operasjonen er for min egen del. Sånn i tilfelle hvis det skjer igjen, hvilket statistikken dessverre tilsier at det kommer til å gjøre (50-60% som ryker korsbåndet hvor det ikke er en akutt skade som det oppstår fra, vil ryke korsbåndet også på det andre kneet i løpet av nærmeste tid). Og dermed bedre huske erfaringene fra første operasjonen. Nå håper jeg jo at vi slipper å måtte gå igjennom dette flere ganger, så da kommer vi til grunn nr 2; informasjon til andre med hunder som får korsbåndet avrevet. Jeg synes jo selv at det er interessant å lese andres erfaringer, og tenkte at det kanskje kunne være greit for andre å lese mine. Man skal selvfølgelig være klar over at hunder er individer og at rehabiliteringsperioden og utfallet kan variere, men likevel så tenker jeg at det kan være interessant for andre å vite hvordan det går for oss 🙂
Fanny koser seg på fanget kvelden før operasjon. Ikke noe å si på humøret på frøkna. Hun var i grunn veldig skøyeraktig og tullete 🙂 Storkoset seg nok med å få lov til å få all oppmerksomhet alene, og faktisk få lov til å ligge på fanget hun og! 🙂
Som sagt så har jeg selv surfet for å finne informasjon om dette på nettet, og kom blandt annet over denne bloggen som jeg synes var veldig interessant å lese: http://heidibsknees.blogspot.no/
Det handler om en blandrase som ryker korsbåndet første gang når hun er 1 år, og som i løpet av de nærmeste 2 årene blir operert hele 4 ganger i begge knærne. 1:e gang med Triple Tibial Osteotomy (TTO) på høyre bakkne. 2:e gang med MMP (Modified Maquet Procedure) på venstre bakkne (samme operasjonsmetode som er brukt på Fanny). 3:e gang pga infeksjon så ble tråden og pinnen som ble brukt ved MMP operasjonen fjernet (dette er egentlig ikke nødvendig inngrep, men siden hun fikk infeksjon av det så ble det gjort). Og 4:e (og forhåpentligvis siste gang) da måtte hun fjerne menisken på venstre bak (samme som MMP ble gjort på). Fanny hadde heldigvis ikke noen skader på menisken, så vi håper at vi slipper å komme dit.
I en av bloggpostene sine så skriver hun dette:
My dog is only 3 years old! I want to know where I can realistically expect Heidi to be when she’s 10. By God this dog will live past 10! She’s a shelter dog for Heaven’s sake… a MUTT! Aren’t they supposed to be the best dogs? I have a minor in genetics… a broader gene pool is supposed to provide enough variance to prevent genetic conditions, so WHY does my dog have a «genetic» degenerative joint condition????
Synes i grunn at dette avsnittet sier ganske mye, og det jeg tenker på da er dette med blandraseavl. Labradorer (sammen med mange andre raser har jeg nå lært 🙂 ) har høy risiko til å få korsbåndsskader pga degenerative forandringer (hvor en av de viktigste faktorene er genetisk), men som dere ser så er det faktisk ikke bare rasehunder som kan få slike genetiske sykdommer. Det er ikke gitt at en blandrase er friskere enn en renraset (enda at mange av de som sverger til blandraser påstår dette) – det betyr rett og slett hva som ligger bak, rent genetisk sett!
Men nok om det 🙂
I informasjonen vi fikk fra Sortland Dyreklinkikk så står det følgende:
*********************************************
Hva er det fremre korsbåndet?
Det fremre korsbåndet er et kraftig senelignende band inne i kneleddet som fester lårbeinet til skinnbeinet og hindrer det i å bevege seg framover relativt til lårbeinet. Det hindrer også kneleddet i å overstrekkes og overroteres.
Hva skjer når det fremre korsbåndet ryker?
Hoved effekten etter at det fremre korsbåndet er overrevet er slakkhet i kneet som karakteriseres ved at skinnbeinet har en tendens til å skyves framover i forhold til lårbeinet når hunden står på foten. Dette skaper ubehag og smerte ved at bløtvev rundt kneleddet strekkes. Det oppstår en betennelsesreaksjon og etterhvert utvikles artroseforandringer. Bruddet i leddet vil også skades og likens vil det kunne oppstå meniskskader (meniskene er bruskaktige støtdempere inne i kneet).
Hvorfor skjer avrivninger av korsbåndet?
På samme måte som på mennesker (spesielt håndballspillere/alpinister og lignende) er det mulig for hunder å skade det fremre korsbåndet ved en brå vridning eller overstrekking av kneet som følge av en traume. Dette er imidlertid sjeldent den eneste årsaken hos hunder, og oppstår vanligvis bare hos svært atletiske hunder (gjeterhunder, agility..) Hos de aller fleste skades det fremre korsbåndet som en følge av lang tids generasjon, der fibrene inne i båndet svekkes over tid. Vi kjenner ikke alle grunnene til hva som forårsaker dette, men antagelig vil de viktigste faktorene være genetiske og enkelte raser vil være predisponerte. Andre faktorer som overvekt, individuelle bygningstrekk (bakbeinets vinkling), hormonelle forandringer og spesielle infeksjoner kan også spille en rolle.
Vil min hund utvikle artroser?
Når defenerasjonen av det fremre korsbåmdet starter, vil det samtidig være en betennelses reaksjon i leddet og i tilstøtende beinvev. Artrosen vil ikke kunne kureres, men hos de fleste pasientene kan en effektivt håndtere tilstanden.
Hvordan vil symptomene være på en korsbåndskade?
Ofte presenteres undene med bakbeinshalthet. De kan ha, spesielt når det foreligger en total avrivning av korsbåndet, hevelse i leddet og åpenbar instabilitet (klikkende lyd når hunden går). Mange hunder vil vegre seg for å bøye kneet som er smertefullt og de stikker foten ut til siden når de sitter istedet for å holde den bøyd under bakparten.
Degenerative forandringer i begge bakbein forekommer dessverre ofte og under slike omstendigheter vil haltheten være mindre åpenbar. Hundene vil være stive, vegre seg for å være aktive og leke, og ofte virker de nedstemte med påvirket allmenntilstand. Dette mer komplekse symtombilde krever ofte en nøyere utredning for å utelukke andre årsaksforhold.
Hvordan diagnostiseres skade av fremre korsbånd?
Diagnosen baseres vanligvis på en undersøkelse som demonstrerer den beskrevne slakheten som oppstår mellom lårbein og skinnbein ved hjelp av spesielle grep når kneleddet manipuleres. I tilfelle med delvise avrivinger og tidlig degenerative forandringer kan det tenkes å være behov for andre diagnostiske hjelpemidler.
*************************************************
Det står også mer i informasjonen, både med bilder og ulike alternativer for behandlig av skaden (Ikke kirurgisk behandling, Kirurgisk erstattning av korsbåndet + Mekaniske korreksjonsprosedyrer. MMP som ble gjort på Fanny er en mekanisk korreksjonsprosedyre), men hvis jeg skal legge ved alt så blir det et veeeeldig langt blogginnlegg 🙂 Det er det jo forsåvidt allerede.. 🙂
Blid og fornøyd Fanny på topptur til Gråhøgda i september 2014 🙂
Uansett. Når jeg har lest igjennom dette, i tillegg til at Rune da sa at korsbåndet røyk pga degenerative forandringer (korsbåndet var veldig slitt, og man kunne se at det var kommet gradvis), så kan jeg faktisk også se at det stemmer. Symtomene har vært der, uten at vi har skjønt det.
Fanny var jo syk her i høst, hvor hun hadde lav blodprosent + kalsiummangel hvilket gjorde at hun ikke hadde noen ork. Hun var jo så trøtt og sliten der en stund at hun ikke ens orket å komme oss i møte når vi kom hjem fra jobb 🙁 Tross mange undersøkelser, prøver, fjerning av kuler (som heldigvis bare viste seg å være fettkuler) osv så fant vi i grunn ikke noen annen grunn til at hun var trøtt, sliten og lei seg enn at hun hadde lite blod og kalsium. Hun ble jo da satt på jern (fikk lever) + kalsiumtabletter, og etterhvert så kom også styrken og gleden tilbake. Men helt seg selv når det gjelder aktivitet har jeg i grunn aldri følt at hun ble, enda hun absolutt ble mye bedre. Det er faktisk ikke så mange uker siden ( begynnelsen av mars?) som jeg var til veterinæren igjen for å ta nye blodprøver for å se hvis blodprosenten og kalsiumnivået blitt lavere igjen, siden hun igjen begynt å henge etter når vi gikk på tur, passgå, ikke orke å være med på joggetur osv. Blodprøvene viste seg å være fine de, så vi konkluderte med at det kanskje bare var fordi at hun var på vei inn i løpetid. Siste tiden før påske så gikk hun veldig sakte på slutten av turene, og noen ganger haltet hun også litt. Haltheten trudde jeg da berodde på et litet sår som hun hadde under bakpoten (det var det eneste jeg kunne finne), men sånn i ettertid så ser jeg jo alt dette mest sannsynligvis skyldes degenerasjon av korsbåndet.
I påsken, da dette skjedde (nærmere bestemt lørdagen 4 april) så hadde vi vært ute å kjørt skuter en liten tur på morran. Hundene sprang etter, og etterhvert som at jeg såg at Fanny ble sliten så fikk hun sitte på siste biten hjem på skuteren. Når vi så kom tilbake så haltet hun på bakfoten, men ikke mer enn at det gikk over etter noen timer. Senere på ettermiddagen var vi ute på ny skutertur, og etter denne så ble hun mye mer halt (det var nok da det faktisk røyk), og har haltet siden. Når jeg kjente på kneet så kjente jeg denne ‘klikklyden’, og ringte da veterinær for å høre hva vi sku gjøre. Vi ble da enig om at hun sku være i ro og få Rimadyl frem til tirsdagen da hun sku komme inn på undersøkelse. Siden hun ikke hadde hylt noe og ikke blitt blokkhalt mens hun sprang, så trudde veterinær at det kanskje kunne være en inflammasjon, men det er jo selvfølgelig vanskelig å si uten undersøkelse. Siden Sophia hadde Rimadyl hjemme, så valgte vi å sette henne på det og avvente til tirsdagen etter påske for å ta en undersøkelse. Undersøkelsen viste at korsbåndet var røket, og vi ble da henvist til Sortland eller Tromsø for operasjon. Siden Rune er veldig dyktig, ble annbefalt av flere (han jobber også på veterinærhøyskolen i oslo) og har god erfaring av slike operasjoner fra før, så valgte vi Sortland. Ventetiden ble lang (nesten 3 uker etter det faktisk skjedd), men nå er hun som sagt opererert og vi er i gang 🙂
Så hva skjer fremover da?
Tja, det får tiden vise 🙂 Jeg spurte Rune hvis de hadde røntget også høyre bakkne når de opererte, men de hadde de ikke hatt tid til. Hun skal på røntgen etter 8 uker for å se hvordan ‘bruddet’ har helet, og jeg kommer nok å be de om å ta røntgen også høyre bakkne da, slik at Rune får se på det i tillegg. Det er dog ikke noe å gjøre angående det andre kneet, annet enn å håpe at hun havner på den siden av linjen på statistikken som IKKE ryker det andre korsbåndet. I tillegg til å holde kontroll på vekt og holde henne i god kondisjon (det med trimm er jo litt vanskelig nå siden hun har mange måneder med opptrening i vente, mat kan vi jo kontrollere). Men jeg tenker likevel at det kan være interessant til å høre hvis han ser noen degenerasjon på det andre kneet nå eller ikke. Uansett så er planen fremover at hun skal bli helt frisk igjen 🙂 Hvis noe annet skjer, så får vi ta det når den dagen kommer 🙂