Mens vi nå venter på at klokken skal bli tolv så har vi måtte gå ned i kjelleren for at alle hundene skal ha det bra. Vi har nemlig blitt verdens kjedeligste nyttårspartyfolk her i huset, ikke noe festligheter utover deilig mat og snop. Thea synes nemlig at nyttårsaften blir verre med årene og har sittet å tæva som om hun satt ut i ørkenen på en veldig varm dag. Når vi gikk tur i kveld så tok det lang tid før hun så ut som en ekte Cairn. Halen var nede og det er så rart å se henne slik, men etterhvert som vi gikk kom den opp, dog ikke så lekker og flott som hennes hale bruker å stå men heller slik rett ut 🙂
Maja på sin side har erklært at det tisses for pokker meg ikke mer i 2015. Gud forby at man setter rompa ned og det kommer et smell. Nei da er det mye bedre å la være. Maja har sin egen måte å stresse på, hun går rett og slett og legger seg – og der ligger hun til det er føles trygt å være normal igjen. Hun foretrekker å ligge en plass der vi er, så det beste for henne er at hun får ligge ved noen som er på samme plass over tid. Så nå har hun vært lenge på badet hos Mia som har lakket negler, krøllet og sminket seg. Nå har hun funnet Harald som muligens er landets beste på å være rolig 🙂
Pernille, vår største lille pingle synes ikke dette er noe å stresse med. Mat er mat og ball er ball selv om det er skytes opp raketter. På turen gikk hun med bratt nakke og høy haleføring som hun sa, dæken korr tøft det er men litt raketta og lys assa! 🙂
Så nå er vi flyttet ned i kjelleren og gardinene er trukket for og da er alt ok for også Thea og Maja. Ikke akkurat den cooleste nyttårsfeiringen, men hva gjør man ikke for «ungene» sine? 🙂
Her er Thea og bestemor, Thea er definitivt bestemors lille øyestein og vet å utnytte dette til det fulle 🙂 Noen ganger tenker jeg at bestmor kanskje burde bare få ha Thea på heltid, men da tror jeg kanskje Thea hadde ville ha sett ut som en sel på kort tid. Når det ene ikke eier magamål og det andre ikke evner å si nei til bedende øyer så kan det fort bli my mat for en bitteliten kropp:-)
Her er vi på tur til Sponga gravplass på julaften, en veldig fin tradisjon der alle får være med. Er vi tidlig ute så får hundene bli med helt inn, men er vi i 12 tiden så bruker det å være masse folk og er alltid veldig redd for at noen skal synes det er utidig at vi kommer med hunder så da venter jeg utenfor med de 4 beinte. Jeg bruker nemlig å være nedom lillejulaften for å si god jul til mamma og pappa <3 I år var det nydelig vær og fint sparkeføre, ikke helt enkelt å være 4 på en spark så til neste år skal jeg ønske meg en kickspark! 🙂 Nedover bakkene får pelsdottene springe løse, det beste er å ha de bak men Pernille kan finne på å bli litt vill når farten blir for høy 🙂
