Jeg har hatt som mål i år om å konkurrere, og hadde jo meldte meg på vår første officielle konkurranse i Rallylydighet allerede i mars. Da begynte jo frøkna å løpe, så det ble ikke noen konkurranse da og sånn gikk no tia… Så helt på tampen av sesongen så fant jeg og Maja ut at vi sku melde på Klara å Lykke i Bodø, slik at jeg fikk gått et par konkurranser i år. Tanken for konkurransen var kun å trene mine konkurransenerver, så hadde ikke noen håp eller amibsjoner om at det kom til å gå bra. At Klara egentlig kan dette vet jeg jo, men det er jo meg som det står mest i.. Derfor så gledet jeg meg også å gå med Lykke, som da går i kl 1, slik at jeg sku få gått av meg litt nerver før jeg kom til Klara og kl 2 (Klara kan jo utagere på andre hunder, og i kl 2 så må de jo være løs, så det legger et ekstra press på meg..). Nå bestemte jo Lykke seg for å begynne å løpe dagen etter jeg meldt de på, så da var det bare Klara igjen til å konkurrere med.. 🙂 

Maja, Morten, gullungen Philip og Lykke ble likevel med på turen, i tilegg til Per-Eirik og Kaiser 🙂 Lotta var så heldig at hun fikk dra på besøk til Tove og Aiko, slik at hun sku slippe lange dager i bil. Vi kjørte ned fredag og lå på hotell Ramsalt i Bodø hele helgen. Deilig med en liten hotellweekend! 🙂 

Lørdagen så var det start kl 10 før kl 1, så vi dro dit slik at vi sku få med oss starten + at jeg fikk legge litt slagplan på hvordan jeg sku få henne inn. Prøven var nemmelig i ridehuset hos Stall Valle, og LP gikk parallellt med Rallyen. Det var godt lagt opp, og begge ringene var ingjerdet så akkurat det var ingen stress. Det verste var transporten bort til Rallyringen, siden vi da måtte gå forbi LP og de hunder som satt på vent der. Klara oppførte seg kjempefint, hadde fin energi uten å være for høy, og passerte alle hunder uten problemer 🙂 Flink jente! 🙂 Jeg tok henne dog inn litt tidlig (det var litt å gå for å hente henne ute i bilen), slik at vi fikk litt mer ventetid enn hva jeg egentlig hadde lyst til (all venting er jo da også mer tid til utagering..), men det gikk fint likevel. Vel inne på startområdet så er Klara fin, og jeg har høy puls. Gjør startrutinen min, og kommer meg inn på banen. Allerede skilt nr 2 (8 tall) så glemmer jeg nesten hele 8 tallet, hvilket resulterer i at jeg blir enda mer stresset og gir Klara en helt sikkert unødvendig dobbelkommando (men kontaktlyden kom så automatisk at jeg rakk ikke å tenke over det ens en gang). Når jeg så kommer til skilt nr 3 (sitt, vri 90 grader frem) så er jeg kokt i hodet og begynner å rote med hvilke kommando jeg skal gi (jeg sier ‘på plass’ når det er sitt) men vi kommer oss igjennom det. På skilt nr 4 derimot som da er stå – høyre, så er jeg jo da fortsatt så forvirret og skjelven i knean at jeg blir utydelig og tross at jeg sier stå, så setter Klara seg og repetisjonen er et faktum. Klarer å samle meg til repetisjonen og denne gangen står Klara fint. Resten av banen går fint helt tils vi kommer til hopphinderet, der hvor Klara kun ser på meg når jeg sier ‘hopp’, så velger å si det igjen da jeg er redd at hun ikke ser hindret. Kunne kanskje hatt litt mer is i magen og ikke sagt hopp andre gangen, men det går så fort, så dobbelkommandoen kom no bare 🙂 Frøken Klara går bra resten av banen og, er superkonsentrert hele banen og egentlig en drøm å gå med. Det vi roter litt med tar jeg helt på min kappe, for hun gjør virkelig det hun kan, så kan ikke skylde noenting på henne. Fantastiske Klaramarami med sin umulige eier <3 Lørdagens løp resulterte i 1 plass, 1 premie og 193p 🙂 

Søndagen er jeg faktisk mindre stresset, og kjenner egentlig ikke på konkurransenervene ordentlig før jeg skal inn på briefing. Klara derimot er høyere enn i går, og litt for høy, hvilket resulterer i en utagering rett før vi skal inn i ringen. Dette drar jo da pulsen min opp veldig mange hakk (man kunne lett ha tatt pulsen bare på å se på halspulsårene mine, det er jeg sikker på! Kjentes ut som om at hjertet sku komme ut gjennom brystet!), men prøver å roe meg selv ned med å ta 3 dype andetag etter jeg har tatt av henne halsbåndet og før vi går inn i ringen. Dette har jeg jo da øvd på (og har som endel av rutinen min før vi går inn i ringen), så Klara sitter lett å venter på at mamma skal puste, før vi starter og går inn. Hun går med grei fokus, kikker litt på matskåla når vi går forbi den, men ikke nok til at hun får noe trekk. De første trekkene kommer på skilt nr 6 (innkalling i front + utgangsstilling), der vi får  RO (fører) og SK. RO kommer av at jeg måtte rette henne opp (hun var nesten på tur å komme inn istedet for å sette seg i front), og SK… tja, den ble no bare skjev den utgangsstillingen etter på da 😀 Det flyter fint gjennom resten av løypa, helt tils vi kommer til sidebytte mellom bein. Sånn i etterpåklokskapen så burde jeg ha gitt kommando for slalom mellom bein istedet, siden det er mer tydelig og siden hun er litt for høy, men det gjør jeg jo da ikke. Hun får ikke med seg at jeg har flyttet frem kneet slik at hun skal gå imellom, og prøver da istedet å bytte side i front, så da må vi bare ta det på nytt 🙂 Denne gangen får hun det med seg, så det går bra 🙂 Siste RO får vi på nest siste skilt som da er sitt – bakombytte – sitt. Her setter hun seg først ved byttet til høyre side, men så reiser hun seg og setter seg på nytt. Litt høy 🙂 Vi slutter ihvertfall på 1 plass også idag, med 1 premie og 191p 🙂 Jeg er fortsatt skjelven i beina når jeg går ut fra banen, så har ikke klart å gå meg selv ned. Så tross at Klara egentlig var kjempeflink, så gikk jeg ut med en dårlig følelse, da ene og alene pga utageringen som kom før vi gikk inn. Men inne på bana så ser ikke Klara på noen annen meg, så hun svikter ikke. Vi må bare få mer kontroll over hele settingen – også alt som skjer før vi entrer ringen – slik at den totale følelsen over at det faktisk går bra kan få komme. For hun er flink. Vi har bare enda mer å jobbe med før vi er der jeg vil vi skal være. 

Alt i alt så synes jeg dog at det har vært en veldig fin helg. Jeg har vært bedre, og tross at jeg har stresset så har jeg ikke stresset like intenst som jeg bruker å gjøre. Jeg har vært mer til stede, enda tankene mine flyr i takt med hjertebank til tider. Og det har definitivt hjulpet å ha en oppstartsrutine som både jeg og Klara kjenner godt. Så kurset som vi gikk i vår med Marita fra Hundevis (Nerver av Stål) har defintivt hjulpet 🙂 Vel verdt pengene 🙂 Vi har fortsatt en god del å jobbe med når det gjelder både avsluttingstrutinen (som jeg egentlig har, men som jeg ikke har trent noe på), men kanskje mest på dette som skjer før vi kommer så langt til at vi kommer til oppvarmings/oppstartsringen. Vi må ha mer miljøtrening og rotrening. Har mye å jobbe med å faktisk finne ‘stress ned’ knappen både hos meg og Klara, når vi er for høye. Så her må vi gjøre en insats. Men det har vært en superflott helg, og jeg er så glad at vi meldte oss på og dro 🙂 Så koselig med hotellweekend med min kjære, og ekstra hyggelig når Maja, Morten og Philip valgte å bli med ned, tross at Lykke ikke kunne gå konkurransen pga løpetid 🙂 Å snuse litt på Philip hjelper definitivt på stressede nerver 🙂 For man kan jo ikke stresse så veldig mye når man har verdens fineste baby på fanget, da tar jo bare ‘I love you all the way to the moon and back’ følelsene over <3 

Fin helg! Superflink Klara! Og hvis jeg kan si det selv, faktisk ganske så flink Emma og! 😀