admin
Ferie! :-)
Vi har startet på ferien, og første uka så var alle ungene (Maja og Morten med Lykke + Benjamin og Sigrid) på besøk på hytta 😀 Vi hadde fint vær 2 dager, men resten av uka var vel mer si som så. Vi rakk no å få trent både litt jakt/lydighet og spor (tross litt regn) + koset oss på SUP de 2 dager det var finvær, så var no noen fine dager uansett, og uka fløy forbi! Nå skal vi få låne Lykke i noen dager mens Morten og Maja er i Oulo, Finland, så vi trener litt jakt/lydighet/spor hver dag med frøken Lykke, så får vi se hvis jeg legger ett fullverdig spor til henne til torsdag da de kommer tilbake igjen 
Lykke viser veldig gode tendenser i sporet, og jeg håper at Maja starter henne etterhvert på prøve (ev at jeg får lånt henne slik at jeg får gjort det :-))
Her er noen bilder fra uken i random rekkefølge Lykke har jo vært på SUP før, mens det var Klara og Lottas første gang. Lotta fikk bare prøve litt (hun vil heller svømme selv :-)), men Klara var et skikkelig naturtalent og likte seg godt på SUP’en. Hun er jo vant til å være med når vi padler kano, så SUP var veldig enkelt syntes hun Lykke har også fått seg sin første kanotur. Det gikk fint, kanskje litt surreruntikanoen enda, men hun finner nok plassen sin snart tenker jeg
Lykke har vært på sin første utstilling!
Forrige helg (dvs helgen 25-26 juni) så var det utstilling i Bodø, og Lykke har dermed debutert på sin første utstilling Jeg reiste ned til Bodø sammen med Klara og Lotta allerede torsdagskveld, så fredagen hadde jeg og Maja til shopping og hundetrening 😀 Vi rakk å bruke masse penger (både hunderelatert og ikke hunderelatert :-P), trene til utstillingen og være på jakttrening med Retriverklubben avd. Nordland
Lørdag 25 juni så var det Salten Brukshundklubb som holdt utstillingen. Det var knallsol hele dagen, men jeg trur kanskje at de 2 beinte syntes det var verre enn Lykke Lykke oppførte seg perfekt hele dagen. Låg og slappet av i skyggen av oss og såg på de andre hundene. Brydde seg fint lite om at det var hunder rundt omkring henne, og jobbet som en helt i utstillingsringen <3 Dommer var Rita Kadine-Skadina fra Latvia, og hun likte Lykke så pass godt at hun fikk Excellent, CK, 3 BTK, Reserve-Cert og BIR Junior Hun syntes Lykke var en veldig lovende hund, og at hun hadde kun et feil, og det var halen! Det kan vi jo være enig i – Lykke har ikke verdens beste plassering av halen, og når hun springer så går den rett til vers Men hun er no fin ellers da, og i den skriftlige kritikken så nevnte hun ikke noe om halen – kun muntlig. Så stolt over Lykke og Maja, de var virkelig flinke i ringen og jobbet på som bare det! Maja var også kjempefornøyd med sitt første møte med utstillingsringen – både med Lykke selvfølgelig, men også med en flott og behagelig dommer som var veldig hyggelig
Lykke er flink jente i utstillingsringen!
Første bildet er av en flott brun juniorhann Fieldvalley’s Nabocco, som også han fikk Excellent, CK, 3BHK og reserve cert, men som da ble slått av Lykke i BIR Junior. De andre bildene er av CK tispene, hvor Lykke da ble plassert som nr 3 og fikk reserve cert.
Siden Lykke ble BIR Junior, så måtte vi vente helt til slutten av dagen og BIS finalen, siden hun sku inn å springe om BIS junior. Der ble hun ikke plassert, men hva gjør vel det? Hun hadde virkelig oppført seg så bra hele dagen, så vi var kjempefornøyde uansett
Søndagen så var det Norsk Retrieverklubb avd Nordland som stod for utstillingen. Denne gangen så var det en dansk dommer, Einar Paulsen, og han var også en utrulig flott dommer. Veldig nøye i bedømmelsen, og det var en flott og rettferdig kritikk hun fikk også da, enda resultatet ikke helt nådde opp til lørdagen Søndagen fikk hun VG og vi kunne dermed kjøre hjem tidlig, hvilket vi i grunn alle var veldig fornøyde med i sola 😛 Men Lykke har virkelig vist seg på sin beste side i helgen. Hun er en utrolig behagelig hund å ha med overalt, og har definitivt en av knapp og slapper godt av når vi bare venter. Maja og Morten har altså gjort en kjempe jobb med henne, hvilket definitivt betaler seg godt når man er på slike ting! For en superhelg det har vært! Kunne ikke ha vært mer fornøyd med helgen altså! 😀
Vi har fått låne hjem Lotta <3
Lotta har jo vært hos Maja og Morten i Bodø i 2 år, men nå i mai så fikk vi (endelig!) låne henne hjem litt igjen, så får vi se hvor lenge det blir Det er så koselig å ha gammelmor hjemme igjen <3 Klara storkoser seg med å endelig fått tilbake lekekompisen sin, det vises veldig godt. Lotta er egentlig den eneste hunden som Klara leker helt og fult med, hun kan prøve seg litt med noen få andre og, men aldri så helhjertet som når hun leker med storesøster! <3 Vi var på hytta de 3 første ukene mens vi hadde Lotta (fra 13 mai til etter pinse), og første uka så var det så mye herjing på de to brune som det bare gikk ann altså! Full fart ute, og litt mer (heldigvis) roligere lek inne. At de storkoser seg i lag er det ikke noen tvil om
Her er noen flere bilder fra livet på hytta <3 Mye dyreliv med både masse fugler og rein, men rein bryr de seg heldigvis ikke så veldig mye om disse labbisene Jeg jobbet jo da i ukedagene, så Lottas faste kontorplass, ble på kjøkkensofaen. Det var en fin plass syntes hun – for da hadde hun jo total kontroll på hva jeg holdt på med til enhver tid!
Etter et par uker på hytta så ble Lotta veldig dårlig i bakbeinen. Hun er jo gammel (ble 12 år i mars), og det begynner å merkes. Og etter et par uker med alt for mye lek og bading i isvann (jeg prøvde å holde henne unna altså, men ikke like enkelt bestandig!), så ble hun veldig stiv og vinglete bak. Vi var derfor en tur til Skogsvetrinärerna i Arvidsjaur, og fikk en time for undersøkelse her. Det viser seg at det er de gamle prolapsen som hun fikk når hun var 5 år som spøker litt igjen (tregheter i nervebanen fra ryggen, spesielt på høyre side). I tillegg så er hun slapp i begge korsbåndene på bakbeina (de er ikke av enda, men hun var spesielt slapp i høyre bak så vi må passe på litt her slik at det ikke ryker), hvilket selvfølgelig også gjør at hun blir enda mer vinglete. Etter samråd med veterinær så fortsetter hun med Previcox (hun har gått på det hver 14 dag siste året, men skal nå få hver dag), Hill’s JD for og Dr Baddaky omega 3 olje. I tillegg så skal vi prøve å se hvis Karsivan vil hjelpe henne litt, bruke dekken hvis det er kaldt, gå korte turer (heller flere korte en 1 lang) og unngå så mye herjing. Hun skal også få litt hjemmemassasje for stive muskler (enda veterinær syntes hun var overraskende myk å fin i musklene tross at hun var så stiv) og litt stretching. Hun har også fått noen mansjetter som hun skal ha på bakbeina 5 min pr dag på tur for å huske å lyfte potene litt bedre enn hva hun gjør + at vi holder på å finne ut hvor lange turer/mye aktivitet hun tåler før hun blir dårligere igjen. Pr idag så er en tur i skogen på 20-25 min greit, men blir den lenger en 30 min så ser jeg at hun blir litt stivere igjen på kvelden. Så vi holder oss til korte turer slik at gamla forhåpentligvis holder en god stund til:-)
Pinsehelga fikk vi besøk av Maja, Morten og Lykke. Det var stor gjensynsglede når Lotta fikk møte eierne sine igjen For at hun har byttet eier er det ikke noen tvil om! Hun som diltet etter meg i 2 uker, såg knapt etter meg lenger og sku bære være med Maja 😀
Vi hadde noen flotte dager sammen i pinsa, med masse sol men dessverre også en god del vind, slik at det var ikke så varmt som man kunne ønske. Klara og Lykke fikk seg likevel en apportøkt i vann ved Aggnäs. Litt store bølger var det, men det klarte de fint Klara fikk noen lange apporter, mens Lykke som akkurat har begynt med apport i vannet, fikk noen kortere. Var no imponert over de begge, men kanskje mest med Lykkeliten som tross store bølger som slog over henne et par ganger, for ut å hentet dummyen
Maja og Morten hadde også kjøpt seg sup-boards som de endelig fikk prøvd mandagen før vi alle dro hjem igjen Lykke var flink til å sitte i ro på sup’en Maja ville at Klara og sku få prøve, men jeg hadde ikke lyst på en våthund i bilen hele veien hjem igjen til Norge, så hun får prøve igjen til sommeren 😀 Det er jo heldigvis ikke så lenge igjen til ferien, og første uka av ferien vår så kommer både Benjamin og Sigrid + Maja, Morten og Lykke til hytta, så det gleder vi oss veldig til!
Flere bilder på Lotta og Lykke
Lotta og Lykke har jo vært på fotoshoot med flinkeste @mollythedal (sjekk henne gjerne ut på instagram!), og her kommer noen flere av bildene som ble tatt da Så mange fine bilder!
Gratulerer med 12 års dagen til vakreste Lotta!
Tenk at denne lille sjokoladebollen (Lotta er den med lilla halsbånd) som vi valgte å beholde, nå er blitt 12 år gammel! Er i grunn litt ufattelig å skjønne at det allerede er 12 år siden B-kullen ble født, faktisk! 😀
Lotta fikk navnet etter ‘Lotta från Bråkmakargatan’, og levde tidlig opp til navnet sitt 😀 Hun har vært en aktiv og rampete hund gjennom oppveksten, verste pirayaen av alle hunder jeg hittils har hatt!! 😛 Men hun har bestandig også vært veldig mild og snill, og hun har no fått bli både BIS 3 på utstilling (fortsatt i sjokk egentlig :-D), er Norsk og Svensk Viltsporchampion, har RL 1 tittel i rally, og har flott 2.premie i BK i jakt. Så noe har vi no fått til opp gjennom årene
Lotta vokste brått opp fra å oppføre seg som valp til å bli voksen når mamma Fanny døde. Da var jo Lotta allerede 5,5 år og man sku jo tru at hun var voksen fra før, men hun endret seg drastisk etter at mamma ble borte. Plutselig så var hun jo elste dama i flokken og da må man ta sitt ansvar. Hun tok fort Klara under sine vinger, og elsket å pjuske å stelle med henne. Jeg trur at Lotta hadde vært en fantastisk mamma, men med litt allergi så ble det aldri noe av det. Dessverre. Men en fantastisk hund, det er hun <3
Idag bor Lotta sammen med Maja og Morten og hennes nyeste lillesøster Lykke i Bodø. Her lever hun livets glade dager, med masse venner i ulike raser og størrelser 😀 Maja sku jo i grunn bare få låne henne en liten periode under COVID, men den lille perioden begynner å straks bli 2 år, så vi får vel se når eller hvis vi får henne tilbake 😀 Enda jeg til tider savner henne mye, så vet jeg jo at hun har det fabelaktig i Bodø, og vi får jo ses med jevne mellomrom, så det får gå! 😀 Bildet over er tatt av en venninne til Maja som er fantastisk dyktig på å ta bilder. Dere finner henne på instagram som @mollythedal – anbefales! Det er også hun som har tatt disse bildene nedefor av verdens vakreste Lotta <3<3<3 Lotta har definitivt fått noen gråe hår, men ingen kan jo la vær å bli varm i hjertet av å se på henne?!? Bare se hvor nydelig hun er – flotteste Lotta, med utstråling, varme og harmoni <3 Dronningen over alle dronninger og vakreste brunbjørnen vår som er hele 12 år idag!!
Gratulerer så masse med dagen elskede venn, så regner jeg sterkt med at du blir litt ekstra bortskjemt idag siden det er din dag! <3
B-kullen er 12 år idag!
Tenk at det allerede er gått 12 år siden B-kullen ble født! Tiden flyr jammen avgårde, det skal være sikkert å vist Jeg er så glad og takknemmelig for at 5 av valpene fortsatt lever og har det godt, Gratulerer så mye til Bosse, Dennis, Milla, Ronja og Lotta på 12 års dagen! 😀 😀 😀
Vi sender en ekstra tanke til de i B-gjengen som har forlatt oss; Gösta <3 Lara <3 og Delta <3
Bosse
Bosse ser fortsatt uforskammet ung ut, men ryggen er stiv og alderen merkes. Fortsatt leken glad og vilter – og er nok den 12 åringen med minst gråe hår! Beate sier at hun synes at de er så heldige, og det kan jeg jo ikke være annet enn enig i. Heldige de som får ha Bosse enda, og heldige meg som har de som tar så godt hand om han! <3
Dennis
Dennis er litt bortskjemt hver dag iflg Marit – sover hver natt i enten sofa eller stresslessen Også litt stiv og støl, men absolutt fart når han får det for seg. Går på forebyggende for irritassjon i magesekken, siden han fortsatt spiser alt i sin vei og magen dermed er litt i ulage til tider 
Noen lærer aldri, og labradorer er jo kjent for å spise det meste i sin vei.. 😛
Milla
Milla er i fin form, men også hun går på smertestillende pga stiv rygg. Det er fort å glemme at man er blitt en eldre damen når man har ball, eller finner en leken kamerat i parken 😀 Hun har endel kuler, men ingen ondartede – heldigvis! Også her melder Benedicte om at hun er blitt bortskjemt på sine eldre dar, hvilket jeg definitivt synes de alle fortjener 😛
Ronja
Også Ronja har fått litt alderskramper, og har vært hos kiropraktor. Hvis det ikke blir bedre så må nok også hun over på smertestillende etterhvert. Kan være litt slitsomt å bli storesøster på eldre dar, så litt sliten er hun. Men helt sikker på at det er stas og Søstra heter Pippi og er fra Austrått’s kennel
Lotta får seg et eget inlegg (for det fortjener gull-pia mi <3).
God Jul og Godt nytt år!
I år (eller rettere sagt ifjor :-)) så var vi så heldige å ha alle ungene og hundene med til Sverige for å feire jul Så koselig å få lov å være sammen med de alle – å guri hvor Lykke har vokset! 😀 Hun er like høy som både Klara og Lotta nå, men fortsatt mye lettere 22,8 kg veide hun den 23 des da de fikk ormekur, mens Lotta var 29,9 og Klara var tyngst med 30,5! 😀 Det har nok blitt litt vel mye mat og kanskje for lite trimm på Klara mara i det siste.. 1 kg (minst) bør hun nok ned, så vi får se hva vi klarer å gjøre med det nå på nyåret. Jeg vet om en viss eier som også kunne ha godt utav å miste noen kg, så… 😀
Her er noen blandande bilder fra jul Håper at dere alle har hatt en fin jul sammen med nære og kjære, og at dere får et fantastisk Godt nytt 2022!
Klara 6 år! :-)
Fineste Klara’en min ble hele 6 år igår! Vi feiret med årets første (og kanskje tidenes korteste :-P) jakttrening, før vi gikk oss en tur til Brudesløret mens det enda var lyst ute Vel hjemme så fikk hun også litt trening inne, bare for å få brukt opp reste-vaffler fra i tirsdags Men hun var veldig fornøyd med det! Vaffler er jo så godt, og at man må jobbe litt for de gjør ikke noenting
Klara har blitt godkjent kadaversøkshund! :-)
Ifjor deltok vi på Grunnkurs for Norske kadaverhunder, og har etter det trent for godkjenning. Nå søndag 8 august så gikk vi opp til godkjenning i Salangen, og Klara var flink jente og fant alt hun sku finne (dvs 4 funn, 3 kadaver og en bjelle), samt et gammelt kadaver og en gammel knokkel. Så nå er vi godkjent kadaversøksekvipasje via Norske kadaverhunder 
Når man går prøven så får man oppgitt et område som man skal søke i, i et tidsrom på 2 timer. Man får utdelt de fire hjørnene på søksområdet, samt koordinator til bjella (som regnes som et av min 3 funn som skal gjøres i søket). Det var rimelig varmt på søndagen da vi sku gå, men det blåste godt, og Klara fikk ferten av det første kadaveret allerede når jeg stod i utkanten av prøveområdet for å sette på dekken og line. Så det var bare å koble på, og rett på første funn som var et lår som låg gjemt ute på myren, under en enrisbuske
Det er en god følelse å få funn så fort, så etter at hun hadde fått luktet og smakt litt (kadaver er jo tross alt ypperlig mat som ligger slengt i skogen iflg Klara!) og jeg hadde fått logget funnet så sa vi oss ferdig med det for å søke videre. Det gikk ikke lenge til før hun hadde neste kadaver i nesen, og inn i en bergsprekk (full med pissmaur!) så fant hun neste kadaverbit – en bit av siden denne gang. Klara ristet siden godt for å få av litt maur, før hun fikk seg noen smakbiter også av denne
Etter registrering av funn (man merker av funn på GPS slik at man etterpå kan gi kooridnatorene på funnene til prøveleder, i tilegg til søkslogg som viser hvordan man har søkt over området), så brukte vi litt mer tid før neste funn. Det ble en gammel knokkel som lå i skogen (ikke en del av prøven, men vi registrerer alle funn vi finner), og så et gammelt kadaver (heller ikke en del av prøven, men vi registrerer alt hun finner, og det er bra at hun også finner eldre kadaver :-)). Etter det siste funnet så bestemte jeg meg for å gå til bjella (den får man koordinater til) siden vi etter å ha funnet den, egentlig var ferdig med prøven. Jeg snudde henne dermed for å søke tilbake mot bjella, og hun fortsetter å søke fint, uten å ha noe fast å fulge opp. Hun var innom en ‘grop’ hvor det var tau knyttet fast i et tre, hvor hun markerte godt på det tauet. Men siden vi ikke fant noe annet enn at hun var interessert og undersøkte det godt, så gikk vi videre. Vi passerte også en sau med 2 lamm på rimelig nært hold (de var vel kanskje 5-8 m fra oss, for de reiste seg opp og gikk avgårde), og Klara registrerte at de var der, men brydde seg ikke noe om de uten søkte videre etter det hun sku søke – nemmelig kadaver
Når vi var kommet oss nesten helt frem til bjella (vi var vel kanskje 8-10 m unna noe sånt), så skjærer Klara plutselig ned til venstre. Jeg tenkte at det kanksje var at hun fått ferten av det første kadaveret ute på myra, men siden vi hadde god tid (hadde enda ikke brukt en time) så fulgte jeg no bare på. Etter en liten stund så ringet hun rundt en rishaug som lå på bakken, og helt riktig! Der lå det siste kadaveret gjemt under risen! Klara dro det frem, og fikk sin smaksprøve også av dette, mens jeg registrerte funnet
Så var det bare å snu, og gå tilbake mot bjella. 
Klara tok bjella på overvær på tilbaketuren, og etter litt sirkling noen runder rundt treet så fant hun den. Veldig flink jente! 😀 Superfornøyd med frøkna! Søksloggen viste at vi ikke hadde søkt over hele området, så i et reelt søk så hadde hun måtte jobbe en stund til før vi sa oss ferdig, men siden vi nå hadde alle 4 funn så gav vi oss. Det var som sagt var veldig varmt ute, og tross at Klara er flink til å kjøle seg av i både myrhull og andre vannkilder hun finner, så orket jeg ikke å presse henne til å jobbe mer siden vi faktisk funnet alt (og litt til :-)). Jeg er ihvertfall superfornøyd med frøkna, og hun jobbet veldig godt. Hun er litt hard i lina i begynnelsen, men roer seg etterhvert slik at tempoet blir litt mer normalt og enklere for meg å følge etter, å faktisk få SE hva hun gjør og, å ikke bare måtte se hvor jeg skal plassere føtene mine uten å tryne 😛 Hvilket jeg holdt på å gjøre en gang, da jeg trødde meg fast med ene foten i myra. Bråstopp ble det, godt at det ikke var noen andre som så meg da! 😀 Under prøven så er man nemmelig alene å jobber i feltet, hvilket egentlig er ganske deilig for stressede konkurransenerver 😛
Flink var hun no i hvertfall, og nå er vi som sagt godkjent ekvipasje for Norske kadaverhunder. Vi fortsetter å trene, og så får vi se hvis vi etterhvert blir med på reelle søk Etter prøven så var det vedlikeholdssamling, hvor vi gikk igjennom ulike tema slik som feks hva man bør ha med i sekken når man går søk, viktigheten med riktig foring av hardarbeidende hunder og hvordan en boltpistol virker (i tilfelle man kommer over hardt skadde dyr, som må avlives der og da). Nyttig info å få med seg. Det er en fin gjeng med gode hundeførere som nå er godkjente her i området, og vi fortsetter å trene sammen for å utvikle oss videre. Bare for at vi nå er godkjent, så betyr det jo ikke at vi er ferdig utlært. Vi har jo egentlig akkurat begynt på vår sti som kadaversøksekvipasje, og for å bli skikkelig gode så trenger vi (som i alt annet) masse mengde trening. I all slags vær, terreng og med kadaver i ulik stadium av forråttelse osv. Men det er gøy å få bruke hunden til det som de er aller best på – nemmelig å få brukt nesen! Så er det opp til meg gå bli så rutinert at jeg klarer å se hva det er hun har i nesen – hvis det er levende dyr eller hvis det faktisk er kadaver. Vi går jo også spor og trener jakt, slik at det er jo flere ting hun er trent på når vi er i skogen. I jakten så er hun helt naken, i spor så har hun sele og sporline på seg, og under kadaversøk så har hun dekken + sporline i halsbåndet, slik at etterhvert som vi har fått jobbet mer så blir hun nok og sikrere på hva hun skal gjøre bare pga ‘arbeidsverktøyene’ vi bruker i de ulike tingene. Moro moro!!
Litt mer Lykke – for Lykke kan man aldri ha for mye av!
Jeg har jo selvfølgelig fått tatt noen bilder jeg og, disse dagene hun har vært hjemme, så her kommer no like så godt de og Lykke er en veldig grei valp å ha å gjøre med. Hun sover mye, og er ikke alt for vill enda det er fart i henne når hun er våken – noe som passer fint siden Klara ikke er helt sikker på hva hun synes om den lille gule maran enda.. Men det går bra, hvis Klara knurrer til Lykke for at hun skal gå bort, så hører Lykke etter i en gang og går vekk. Og idag så logret til og med Klara til Lykke når hun kom bort til henne for å hilse. Lykke får også lov å ligge ilag med henne nå (det fikk hun ikke første dagen, æsj den ekle gule valpen!), og hun tåler litt biting i halen, og til nøds noen sleik i munngipen (men man ser at Klara synes hun er litt vel drøy da assa.. :-D). Det er derimot ikke lov at Lykke prøver å ta leker fra Klara, da knurrer Klara lavt noe som jeg synes er helt greit. For det er ikke lov å stjele! Lotta er som forventet helt super med sin nye lillesøster. Hun synes bare at det er stas med en liten en i hus, og passer godt på Lykke. Lotta har bestandig vært super med valper, så det er helt ypperlig at Lykke får vokse opp sammen med henne
Lykke er bare 9 uker enda, og dermed ikke helt renslig. Idag så var hun derimot superflink, og når hun nesten var helt ferdig med å spise maten sin så ble hun nødig, og vips så sprang hun rett ut for å bæsje! Det var flink jente det! Hjelper selvfølgelig at balkongdøra står åpen og i denne varmen, slik at hun bare kunne springe rett ut Når det gjelder tissing så har vi hatt kun et par småuhell inne disse dagene hun har vært her hos meg, men det er bare fordi at jeg har vært litt opptatt med andre ting og vært noen sekunder for sen å se at det var tissing på gang. Hun sover godt om natten, og står ikke opp før i 5 tiden – da skal hun ut å tisse å bæsje, så er hun våken en liten halvtimme før hun igjen sovner om igjen. Ikke noen problem å passe denne valpen assa Hun liker å leke, og det å jage pisken med en skinnbit som påheng var altså kjempegøy! Gleder meg sånn å se denne lille valpen vokse opp, for en skikkelig Lykkepille er hun allerede, og ingen, ja med unntak for Klara da, kan jo la vær å bli dypt forelsket i henne ved første øyenkast.
