Tenk, igår ble lille, vakre Klara-mara mi hele 9 år! Litt hvit på snuten har du blitt, noe jeg elsker! 🙂 Det er noe med visdommen til eldre hunder <3 Vi feriet dagen med det beste Klara vet om, nemmelig trening! 😀 Ok da, mat er kanskje enda bedre, men det får man jo når man trener så hvorfor ikke slå to fluer i en smekk? 😀 Gratulerer med dagen fineste Klaraen min, vi er no veldig glade i deg allesammen <3
Her er noen studio-bilder av bursdagsbarnet som ble tatt i mars, når Lotta ble 14 år 🙂 Bildene er tatt av Maja. Hun tar masse flotte bilder av både hunder og folk, og har nettopp startet Furuly Foto. Har du lyst på bilder av hunden din, eller familien, så ta kontakt med Maja 🙂
Det er gjort forskning på at Labrador retriever og Flat coated retriever har et gen som gjør det vanskelig til å holde de slanke. 1 av 4 labradorer og over halvparten av flattene skal være bærere av dette POMC genet (eller rettere sagt en mutasjon i dette genet). Resultatet av denne mutasjonen gjør 2 ting; de er både mer sultne enn de som har den normale genvarianten, samt at de har lavere forbrenning. Her kan dere lese mer om saken:
Det hadde vært interessant hvis det ble mulighet til å få teste på dette. Ikke nødvendigvis fordi at det er et stort problem sånn sett, men greit å vite 🙂 Min Klara er ekstremt matglad. Ekstremt. Alle mine labbiser har vært veldig matglade, men hun er langt over alle hunder jeg før vært borti. Vi regulerer mat/belønning slik at hun ikke blir for tjukk, men hun har et ekstra gir når det gjelder det å spise fort nok, bestandig være sulten osv. Klager ikke altså, for er jo enkelt ihht belønning 🙂 Men at mat kan noen ganger skape unødvendig stress for henne ser jeg, feks så gjør for gode godbiter faktisk treningen dårligere da hun blir for elektrisk å ikke rekker å få med seg det hun skal gjøre. Hun er også slik at hun noen netter blir kvalm og kaster opp (ingen mat, kun galle). Jeg trur det er pga hun er så sulten, da det gir seg i en gang hvis hun da får et knekkebrød eller en gulerot å tygge på.
Foto: @mollythedal
Det er ikke alle innenfor belønningsbasert trening som faktisk skjønner eller tar hensyn til dette. Dvs at noen hunder faktisk kan bli stresset over for gode godbiter. Man lærer jo at man skal belønne med det beste man har ved vanskelige oppgaver, men hvis man da har en hund som faktisk stresser seg alt for mye opp når de aller beste godbitene kommer – blir treningen bra da? Nei, den blir jo ikke det. Vi ønsker jo ha en hund som er alert og på i treningen, men ikke en som koker over.. Et gammelt og velkjent råd er jo at man kan la vær å gi hunden mat på morran/gi hunden mindre mat på morran før en konkurranse, slik at hunden skal være ekstra på. For Klara ville ikke dette ha virket i det hele tatt. Hun ville ha blitt så stresset over at hun faktisk kunne tjene seg mat/godbiter, at hun hadde blitt helt overkokt. Jeg passer faktisk på å gi Klara mat rett før konkurranse jeg, slik at jeg vet at hun ikke er skrubbe sulten ihvertfall og dermed kan få lov til å tjene godbitene sine uten å måtte koke over. En hund som koker over hjelper ikke mye på en konkurranse 😛 Bra energi og skikkelig på er noen vi alle ønsker, men de bør fortsatt være kontaktbare (ikke overtente) slik at de får med seg det man sier ellers så blir det ikke så bra hverken på trening eller konkurranser 😀
Foto: @mollythedal
Det kan hende at Klara bare er ekstremt matglad, og som sagt så spiller det ikke store rollen (hun er jo 9 år, og avles ikke på uansett), men hadde vært interessant å teste for hvis det hadde vært mulig 🙂 Jeg synes ihvertfall at det er interessant at noen raser faktisk er genetisk disponible for overvekt/lav forbrenning, og det kan godt hende at jeg hadde testet Klara hvis muligheten hadde vært der, bare fordi at det hadde vært interessant å se hvis denne ekstreme matgladheten faktisk hadde en grunn eller ikke 🙂
Lykke og Maja gikk også Rallylydighet i klasse 1 når klubben i våre hjerter arrangerte Rallylydighetsprøve 31. aug og 1. sept. Det gikk superbra! Både Maja og Lykke var veldig flinke og Lykke gikk med superfin attityd! Så fornøyd med både med Maja og Lykketrollet våres! 😀
Her er film fra lørdagen. Maja og Lykke fikk sin første 1.premie med 198p og i tilegg så vinner de klassen 🙂 Legg merke til sakte marsj – ingen kan klage på at det ikke er tempoforandringer her! 😀
Søndagen så gikk det like bra (nesten). Lykke gikk med fin attityd også da, og blir premiert med ytterligere en 1. premie med sine 192p. I tilegg så kom de pallen også på søndagen, denne gang på 2. plass 🙂
Hvis du av en eller annen grunn har lyst å kjøpe bilder fra Rallylydighetsprøven i Bardu, ta kontakt med Maja Furuly. Eller så vippse du 300/500 kr til 4330MJ (Furuly Foto). Du vil da få en PIN-kode tilsendt som gjør at du kan laste ned alle bildene uten vannmerke. Altså, får du tilgang til hele nettgalleriet i prisen. Maja sett pris på at dåkker ikke dele PIN-koden med andre. For kun lørdag eller søndag: 300 kr. For hele helga: 500 kr.
Her i vår så knakk Klara en klo, og den har aldri blitt helt bra. Enkelte dager så halter hun ikke noe, andre dager halter hun mer. Underlaget har også hatt noe å si for hvor mye hun halter. Ved undersøkelse så viste røntgenbildet at også klobeinet var knekt, så idag så har hun amputert bort ytterste leddet i tåa + fjernet klobeinet. Operasjonen hadde gått helt fint, men veterinær Hege sa at hun hadde sett forandringer (begynnelse til forkalking?) i leddet, så det var no greit å få fjernet det. Krysser fingrene for at hun nå blir helt frisk, og slipper å ha vondt. Fineste Klara-Mara mi 🙂
Helga som var (dvs 16-17-18 august) så var jeg og Lykke på NKK-utstilling i Tromsø 🙂 Vi hadde ikke noen forhåpninger til Lykketrollet vårt – hun har jo tross alt en hale som står rett opp 😛 Men det er lenge siden jeg har vært på utstilling, og siden vi har tenkt tanken litt på å ha kull på Lykke til neste år, så hvor bedre plass for å se på pene labradorgutter enn på en NKK utstilling? 🙂 Nå ble jeg jo litt skuffet, for det var meldt på veldig mange færre hanner enn tisper (mener det var 5 hanner i AK, og trur vi var 13 tisper i AK noe slikt..), men det får gå! Det går jo tross alt å se også på juniorer/unghunder og ikke minst championater/veteraner. Og noen pene gutter var det jo definitivt å se, i tilegg til at jeg forelsket meg litt i en brun juniortispe 🙂 Blir det ikke valper i Lykke (litt mer skeptisk nå som hun faktisk fikk 2 x Good..), så blir det jo innkjøp av ny valp til meg etterhvert (om et år eller 2, har ingen hast), så greit å se på alle kjønn 😀
Det gikk ikke så veldig bra for Lykke på utstillingen. Hun fikk VG på fredagen i pissregn, og Good både lørdag og søndag i strålende sol. Helt greit med VG, i mine øyne så er hun en Very Good-hund. Men Good synes jeg kanskje ikke at hun fortjener 🙂 Nå skal det jo sies at jeg er no ekstremt fornøyd med frøkna likevel, for jammen for en enkel hund hun er å ha med seg overalt! Siden jeg var alene på utstillingen så orket jeg ikke å drasse med meg hverken stol eller bur, så Lykke hun lå no å slappet av ved fotene mine i timesvis. Både i høljeregn og i sol 🙂 Hun bryr seg ikke noe om hverken andre hunder eller folk, uten ligger bare å slapper av. Så deilig! Litt annerledes enn med Klara-mara som man må passe på mot andre hunder hele tiden! Lykke hun bryr seg ingenting, og følger pent med når man går mellom andre hunder. Er det plass ved siden så går hun der, ellers så flytter hun seg bak for å så komme opp ved siden igjen når det er plass. Så tross dårlige utstillingsresultater så får no Lykke både Excellent, CK og CERT i oppførsel spør du meg! 😀
Det var jo egentlig Maja som sku stille Lykke i helgen – jeg sku bare stille henne på fredagen siden Maja var på jobb da. Men så gikk det et ras over veien fredag ettermiddag da Maja, Morten og Philip var på tur til Tromsø (de var heldigvis ikke der da raset gikk), så dermed så måtte de bare snu å kjøre hjem igjen. Så dermed så måtte jeg stille henne alle 3 dager 😀 Vi bodde hos Benjamin (min sønn) og Sigrid (svigerdatter) i demmers nye leilighet i Tromsø. Veldig fin leilighet, og veldig koselig å være på besøk! 😀 De bor i øverste etasje, i hjørneleiligheten man ser rett frem på bildet 🙂
Med de resultatene som Lykke fikk på utstillingen, så er vi enda mer i tankeboksen hvis det blir kull på henne eller ikke. Hun er en fantastisk hund på alle måter. Verdens enkleste å ha med seg. Selvstendig, lett å trene med, matorientert (uten å gå til overdrift slik som Klara) og har en fin kamplek. Hun gjorde jo en fantastisk FA her i fjor, er glad i folk, tålmodig og snill med lillebror (Philip, Majas sønn på 1 år) og går godt overrens med andre hunder. Men så har hun jo da en hale som står rett opp når hun springer (ser helt ok ut ellers, men hun bærer den rett opp i begevelse – alt for kort og brant kryss), er litt steil fremme, litt utåttåad fremme og dommerne synes hun har for lite brystkasse (for lite tønneformet og litt for mye opptråkket buk). Halen er dog det verste, det er den som hele tiden har vært det som har gjort at jeg ikke har vært helt sikker, men når hun nå da også har 2 x good på utstilling (+ 1x ex, CK, res cert, og 4x VG) så får vi se. Skal melde henne på i Sortland og trur jeg. Hun er jo ikke helt i pels nå heller, så kanskje det hjelper på med at pelsen er bedre ihvertfall 😀 Hjelper jo ikke på halen. Den står like rett opp likevel. Men kanskje på helheten 😀
Den som lever får se! 🙂 Hun er no uansett en fantastisk hund, og verdens beste Lykketroll! 🙂
Den 19. mars 2024 så er det hele 14 år siden B-kullen ble født, og vi er så heldige at vi får feire Lotta på hennes 14 års dag! 😀 Maja tok noen bilder på dagen, og her kommer de 🙂
Hipp hurra for verdens vakreste Lotta som er 14 år!! Sender også en stor bursdagsklem til bror Dennis og søster Milla som også feirer sin 14 års dag 🙂 At det er 3 søsken igjen fra B-kullen som får feire sin 14 års dag er ikke så aller verst det! 🙂 Heldige er vi!
Litt etter i bloggingen, da mye har skjedd de siste 2 mnd. Men velger likevel å legge ut et innlegg som egentlig sku ha vært lagt ut i februar allerede. Lotta-mor ble nemmelig syk 18 februar. Kastet opp, veldig tydelig vondt og skikkelig oppblåst og spend i magen. Hun hadde vært litt laber noen dager før, men tenkte kanskje ikke så mye på det – hun var jo tross alt nesten 14 år gammel, og da er det jo lov til å være litt trøtt og sove mye. Men søndagen så begynte hun å kaste opp, og at hun hadde skikkelig vondt, var det ikke vanskelig å se. Stakkars Lotta-mor. Etter et par, kanskje 2,5 time, så virket det slik om at smerten begynte å gi med seg, og hun fikk endelig sovne. Maja kom på besøk, og da sku hun jo selvfølgelig opp å hilse på henne, hvilket ikke var så enkelt når man er dårlig. Lotta er jo dårlig til beins fra før, men enda verre nå. Vingler og ramler, prøver å komme seg opp igjen og ramler på nytt – denne gangen inn i en sekk med tombokser som stod i gangen. Her var det jo da veldig vanskelig å komme seg opp fra, så ble litt styr. Det ser også ut som om at hun får et litet anfall av noe, for blir stiv i kroppen og rykker slik at jeg og Maja holder henne nede tils det roet seg og hun blir ‘normal’ igjen. Tuff kveld!
Siden hun tilsyneslatende virker bedre på kvelden, så tenker jeg at det kanskje rett og slett var gass i magen hun hadde, for man kan jo få veldig vondt av det. Vi avventer dermed veterinær i noen dager for å se hvis hun slutter å kaste opp, men det skjer ikke. Hun har ingen feber, god matlyst, virker tålig oppegående men får ikke beholdt maten. Avføring som kommer igjennom er normal i konsistens (selvfølgelig mindre enn til vanlig, siden den meste maten kommer opp igjen), så virker ikke som om at det er stopp heller. Vi kutter ned på maten, og gir hun mindre måltider i mellomtiden.
Torsdag 22 februar så får vi dermed time for undersøkelse hos veterinær (jeg har snakket med de på tlf før den tid og), og det blir tatt full blodprøve samt ultralyd av buk. Blodprøven er fin (ikke noen avvik verdt å nevne), men hun har en høy CRP på 98. Ultralyden viser at hun har en tumør i milten, og at magesekken er unormal stor. Siden hun fortsatt ikke får beholde mat, så får hun kvalmestillende + Noroclav (antibiotika) pga høy CRP. Hun får også spesial for (våtfor + tørrfor), og skal spise 4 ganger pr dag istedet for sine normale 2, med håp om at hun skal få beholde maten litt. Ny time for kontroll blir booket til tirsdag 26 febr for å se hvis ting blitt bedre.
Slik ser hun ut i buken etter hun har spist. Sku tru at hun har spist veldig mye, men her er det da snakk om ca 3 ss med våtfor…
Hun blir litt bedre ihht oppkast etter å få begynt med kvalmestillende, og får beholde maten. Sjekken på tirsdag viser at CRP er på tur ned (trur den var 38 hvis jeg ikke husker feil), slik at hun får fortsette på Noroclav en stund til siden det ser ut til at det virker. Hun har opphold i kvalmestillende i noen dager men må begynne om på det igjen siden hun begynner å kaste opp igjen. Får også Canius Plus en gang pr dag, hvilket er et kosttilskudd som (forhåpentligvis) skal hjelpe til med å bli bra i magen igjen. Hun får fortsatt mat 4 ggr pr dag istedet for 2 (til Klaras store fortvilelse – hun skjønner ikke hvorfor Lotta får så ofte mat, mens hun stakkarn aldri får noen mat.. :-P). Det ble også tatt ny ultralyd, og den viser at tumøren i milten ikke har vokst. Magesekken er fortsatt unormal, men litt mindre enn sist.
26 februar. Fortsatt ikke helt i form stakkars, enda hun er på bedringens vei.
Tirsdag 5 mars er vil tilbake på ny kontroll igjen. Nå virker Lotta mer som sitt gamle jeg igjen, og inviterer de andre hundene til lek og har fått vært med på sin første tur på nesten 2 uker. CRP er nå 11 (eller var det 13?), så den er si å så nesten normal. Hun har fortsatt noen dager igjen av antibiotikakuren, så hun får spise den ut, og går tilbake til å spise 2 ggr pr dag. Får fortsatt spesialfor (nå kun tørrfor), for skonsom mage.
Ut på tur, aldri sur! Deilig med en kort liten tur i sola synes Lotta! 🙂
Ettersom at CRP var nest intill normal på sist kontroll, og hun begynner å være seg selv igjen, så avslutter vi oppfølglig hos veterinær. Hun virker mer som seg selv, og det ser ut til at Antibiotikaen i det minste har fått ned CRP, men hvorfor hun hadde høy CRP vet vi jo da ikke. Mageinfeksjon? Uansett så er vi no glade over at det er over og at Lottis-Plottis er tilbake til sitt gamle jeg igjen 🙂
Jeg har hatt som mål i år om å konkurrere, og hadde jo meldte meg på vår første officielle konkurranse i Rallylydighet allerede i mars. Da begynte jo frøkna å løpe, så det ble ikke noen konkurranse da og sånn gikk no tia… Så helt på tampen av sesongen så fant jeg og Maja ut at vi sku melde på Klara å Lykke i Bodø, slik at jeg fikk gått et par konkurranser i år. Tanken for konkurransen var kun å trene mine konkurransenerver, så hadde ikke noen håp eller amibsjoner om at det kom til å gå bra. At Klara egentlig kan dette vet jeg jo, men det er jo meg som det står mest i.. Derfor så gledet jeg meg også å gå med Lykke, som da går i kl 1, slik at jeg sku få gått av meg litt nerver før jeg kom til Klara og kl 2 (Klara kan jo utagere på andre hunder, og i kl 2 så må de jo være løs, så det legger et ekstra press på meg..). Nå bestemte jo Lykke seg for å begynne å løpe dagen etter jeg meldt de på, så da var det bare Klara igjen til å konkurrere med.. 🙂
Maja, Morten, gullungen Philip og Lykke ble likevel med på turen, i tilegg til Per-Eirik og Kaiser 🙂 Lotta var så heldig at hun fikk dra på besøk til Tove og Aiko, slik at hun sku slippe lange dager i bil. Vi kjørte ned fredag og lå på hotell Ramsalt i Bodø hele helgen. Deilig med en liten hotellweekend! 🙂
Lørdagen så var det start kl 10 før kl 1, så vi dro dit slik at vi sku få med oss starten + at jeg fikk legge litt slagplan på hvordan jeg sku få henne inn. Prøven var nemmelig i ridehuset hos Stall Valle, og LP gikk parallellt med Rallyen. Det var godt lagt opp, og begge ringene var ingjerdet så akkurat det var ingen stress. Det verste var transporten bort til Rallyringen, siden vi da måtte gå forbi LP og de hunder som satt på vent der. Klara oppførte seg kjempefint, hadde fin energi uten å være for høy, og passerte alle hunder uten problemer 🙂 Flink jente! 🙂 Jeg tok henne dog inn litt tidlig (det var litt å gå for å hente henne ute i bilen), slik at vi fikk litt mer ventetid enn hva jeg egentlig hadde lyst til (all venting er jo da også mer tid til utagering..), men det gikk fint likevel. Vel inne på startområdet så er Klara fin, og jeg har høy puls. Gjør startrutinen min, og kommer meg inn på banen. Allerede skilt nr 2 (8 tall) så glemmer jeg nesten hele 8 tallet, hvilket resulterer i at jeg blir enda mer stresset og gir Klara en helt sikkert unødvendig dobbelkommando (men kontaktlyden kom så automatisk at jeg rakk ikke å tenke over det ens en gang). Når jeg så kommer til skilt nr 3 (sitt, vri 90 grader frem) så er jeg kokt i hodet og begynner å rote med hvilke kommando jeg skal gi (jeg sier ‘på plass’ når det er sitt) men vi kommer oss igjennom det. På skilt nr 4 derimot som da er stå – høyre, så er jeg jo da fortsatt så forvirret og skjelven i knean at jeg blir utydelig og tross at jeg sier stå, så setter Klara seg og repetisjonen er et faktum. Klarer å samle meg til repetisjonen og denne gangen står Klara fint. Resten av banen går fint helt tils vi kommer til hopphinderet, der hvor Klara kun ser på meg når jeg sier ‘hopp’, så velger å si det igjen da jeg er redd at hun ikke ser hindret. Kunne kanskje hatt litt mer is i magen og ikke sagt hopp andre gangen, men det går så fort, så dobbelkommandoen kom no bare 🙂 Frøken Klara går bra resten av banen og, er superkonsentrert hele banen og egentlig en drøm å gå med. Det vi roter litt med tar jeg helt på min kappe, for hun gjør virkelig det hun kan, så kan ikke skylde noenting på henne. Fantastiske Klaramarami med sin umulige eier <3 Lørdagens løp resulterte i 1 plass, 1 premie og 193p 🙂
Søndagen er jeg faktisk mindre stresset, og kjenner egentlig ikke på konkurransenervene ordentlig før jeg skal inn på briefing. Klara derimot er høyere enn i går, og litt for høy, hvilket resulterer i en utagering rett før vi skal inn i ringen. Dette drar jo da pulsen min opp veldig mange hakk (man kunne lett ha tatt pulsen bare på å se på halspulsårene mine, det er jeg sikker på! Kjentes ut som om at hjertet sku komme ut gjennom brystet!), men prøver å roe meg selv ned med å ta 3 dype andetag etter jeg har tatt av henne halsbåndet og før vi går inn i ringen. Dette har jeg jo da øvd på (og har som endel av rutinen min før vi går inn i ringen), så Klara sitter lett å venter på at mamma skal puste, før vi starter og går inn. Hun går med grei fokus, kikker litt på matskåla når vi går forbi den, men ikke nok til at hun får noe trekk. De første trekkene kommer på skilt nr 6 (innkalling i front + utgangsstilling), der vi får RO (fører) og SK. RO kommer av at jeg måtte rette henne opp (hun var nesten på tur å komme inn istedet for å sette seg i front), og SK… tja, den ble no bare skjev den utgangsstillingen etter på da 😀 Det flyter fint gjennom resten av løypa, helt tils vi kommer til sidebytte mellom bein. Sånn i etterpåklokskapen så burde jeg ha gitt kommando for slalom mellom bein istedet, siden det er mer tydelig og siden hun er litt for høy, men det gjør jeg jo da ikke. Hun får ikke med seg at jeg har flyttet frem kneet slik at hun skal gå imellom, og prøver da istedet å bytte side i front, så da må vi bare ta det på nytt 🙂 Denne gangen får hun det med seg, så det går bra 🙂 Siste RO får vi på nest siste skilt som da er sitt – bakombytte – sitt. Her setter hun seg først ved byttet til høyre side, men så reiser hun seg og setter seg på nytt. Litt høy 🙂 Vi slutter ihvertfall på 1 plass også idag, med 1 premie og 191p 🙂 Jeg er fortsatt skjelven i beina når jeg går ut fra banen, så har ikke klart å gå meg selv ned. Så tross at Klara egentlig var kjempeflink, så gikk jeg ut med en dårlig følelse, da ene og alene pga utageringen som kom før vi gikk inn. Men inne på bana så ser ikke Klara på noen annen meg, så hun svikter ikke. Vi må bare få mer kontroll over hele settingen – også alt som skjer før vi entrer ringen – slik at den totale følelsen over at det faktisk går bra kan få komme. For hun er flink. Vi har bare enda mer å jobbe med før vi er der jeg vil vi skal være.
Alt i alt så synes jeg dog at det har vært en veldig fin helg. Jeg har vært bedre, og tross at jeg har stresset så har jeg ikke stresset like intenst som jeg bruker å gjøre. Jeg har vært mer til stede, enda tankene mine flyr i takt med hjertebank til tider. Og det har definitivt hjulpet å ha en oppstartsrutine som både jeg og Klara kjenner godt. Så kurset som vi gikk i vår med Marita fra Hundevis (Nerver av Stål) har defintivt hjulpet 🙂 Vel verdt pengene 🙂 Vi har fortsatt en god del å jobbe med når det gjelder både avsluttingstrutinen (som jeg egentlig har, men som jeg ikke har trent noe på), men kanskje mest på dette som skjer før vi kommer så langt til at vi kommer til oppvarmings/oppstartsringen. Vi må ha mer miljøtrening og rotrening. Har mye å jobbe med å faktisk finne ‘stress ned’ knappen både hos meg og Klara, når vi er for høye. Så her må vi gjøre en insats. Men det har vært en superflott helg, og jeg er så glad at vi meldte oss på og dro 🙂 Så koselig med hotellweekend med min kjære, og ekstra hyggelig når Maja, Morten og Philip valgte å bli med ned, tross at Lykke ikke kunne gå konkurransen pga løpetid 🙂 Å snuse litt på Philip hjelper definitivt på stressede nerver 🙂 For man kan jo ikke stresse så veldig mye når man har verdens fineste baby på fanget, da tar jo bare ‘I love you all the way to the moon and back’ følelsene over <3
Fin helg! Superflink Klara! Og hvis jeg kan si det selv, faktisk ganske så flink Emma og! 😀
Jeg og Maja har tatt noen Halloween bilder av hundene. Vi skal nemmelig ha Halloween-trening med Bardu Hund på tirsdag, så da måtte vi jo lage en fotovegg og prøve oss litt frem 😀 Her er noen få bilder fra fotoshooten 🙂
Foto: @mollythedal
Foto: @mollythedal
