Forrige helg var vi i Harstad å gikk Rally, kun Ollie ettersom Fredrikke skal få litt tid til å modnes før vi starter i klasse 3. Hun er jo i mitt hode enda bare lille valpen i huset 😆

Ollie har vært veldig heit på de siste treningene, det er som om hun bobler over, blir vill og galen. Strekker jeg strikken litt så hører hun ikke alltid etter men tar momenter som hun tror jeg kommer til å be om. Det er ikke alltid like artig –  men hun blir 11 år til neste år så kan ikke annet enn å glede meg over at vår gamle hund fortsatt føler seg bra og fortsatt finner på sprell 😆 

Med dette i bakhodet så ante det meg at vi kunne gå på stein i Harstad. Og det gjorde vi altså, skrekk og gru. Så ekkelt å ikke føle at man går med hunden man er vant til å gå med. Itjnå flyt og godfølelse her nei:-) Hun gjør ett og annet bra – men all over så er hun vimsete, ufokusert og fjosat. Her er lørdagens løp, overrasket over at vi kommer oss igjennom. Søndagen valgte jeg å bryte henne for det var jo mest bare vas 😂