Da har PerEirik og jeg hatt vår aller første klikketrener samling i regi av Canis. Harstad var byen og vi skulle bare finne en diger militærleir som vi mente viste hvor var. Den gang ei, prate man i ett kjør så er det veldig lett å kjøre rett forbi. Etter en aldri så liten forsinkelse så var vi imdlertid på plass, spente og smånervøse og det totalt uten grunn. Vi fikk nemlig en veldig trivelig og lærerik helg. Og det viser seg også at vi er ikke så aller verst å jobbe med våre elskede hunder. Verdenes beste gruppe – med imponerende god kompetanse og verdens beste instruktører 🙂 Dette må da bare bli bra!

Så er det bare for oss å klare å gjøre hjemmeleksa vår, er riktignok allerede på etterskudd når de gjelder de anbefalte sidene i bøkene våre – men vet at i alle fall Per Eirik klikker og trener som en helt. Klikk til han, og skjerpings for meg. Her er i alle fall noen bilder fra helga

Her får jeg tilbakemelding fra økta. Vi lærte at vi skulle fokusere på det positive, ikke lett når man liker å henge seg opp hva man gjør dårlig. Maja var i knallform! Pencelinkuren så ut til å ha virket umiddelbart 🙂 Ettersom hun ikke var helt i form så hadde jeg tenkt å la henne ligge i bilen, men da hun utpå ettermiddagen begynte å presse seg fram for å få komme ut så var det bare å ta henne ut. Synes hun var utrolig flink, skitten, men flink 🙂

Her er Per Eirik og hærlige Kalle. Kalle kan ikke for sitt bare liv skjønne hvorfor PEK skal fortelle hva de skal trene før de begynner. Han er klar for action!

Her får Anneli og hennes vakre Shira tilbakemelding fra vår dyktige instruktør Leif Ole 🙂

Det var veldig artig at det ikke var bare typiske brukshunder, Thea var eneste ehm kortbeinthunden. Vi hadde også en nydelig Leonberger med navnet Frost. Blikket han ga meg når jeg skulle være forstyrrelsemoment når han trente kontakt var helt ubetaelig. Nå vet jeg at vi ikke skal forsøke å finne ut hva vår hunder tenker, men jeg har ingen tvil i min sjel at Frost tenkte: «ho der er faen mæ steike tullat» 🙂 Her er i alle fall Tonje og hennes elskede Frost

Også med på gruppe 2 (klarte jo ikke å huske å ta bilder av de andre) var også Roy Helge som en gang i tiden introduserte meg for RallyLydighet 🙂 Han hadde med seg «tollertispa» som i mitt hode heretter heter Reveenka fordi jeg synes hun er så vakker og har så fin reverød farge.

For å ikke glemme noen på gruppe to så må vi jo ha med et bilde av lille Theavennen. Thea var som alltid, svikter aldri og jobber godt som det store arbeidsjernet hun er. Her leker vi med ball, TjohoThea m.a.o. 🙂

Og her jobber vi med rygging, Thea var veldig flink – men en anelse for kjapp for meg. Så neste gang skal jeg få klikkehjelp så jeg slipper å se bak

Megafin og lærerik helg – og veldig fornøyd med Bardu Hund/Dogdiggers bikkjene 🙂