Her er to bilder fra gamle dager 🙂 Det første bildet er av Collien Ellen kom hjem med i skinnlua si og som aldri ble like Collie vakker som sine søsken. Men Lissi var særdeles vakker på sin helt egen måte. Makan til flott hund! Det var en ting den hunden ville, og det var å være sammen og til glede for meg. Alltid satt hun på bussholderplassen når jeg kom hjem – og var faktisk i LP ringen med henne (og med en andre plass så slo vi vår egen instruktør)

Desverre så blir hun påkjørt i så alt for ung alder, og vår verden falt i tusen biter. Som plaster på såret så blir ny valp bestilt. Med gode råde fra venner så ender valget på en tjukk og morsom liten Golden Retriver frøken. Hun blir oppkalt etter Lissie, i et barnslig håp om at vi skulle få gammel hunden tilbake. Men det er sikkert, våre elsklinger er personligheter og burde få sine egne navn. Lissie Victoria (mellomnavn må man jo ha 🙂 ) var en helt annen type hund, men veldig hærlig og særdeles snill hund. Her er hun som ung jente på trappa, vakre sukkerklumpen vår 🙂