En av de tingene vi har måtte trent på med Pernille er at hun skal slippe det hun har i munnen. Hun er «holder» av dimensjoner og det  er av og til praktisk å få tilbake ting som hun plukket opp. I går i halvmørket på soverommet kom unge lovende Pernille inn i full gallopp og jeg mente å se at hun hadde ett eller annet i munnen. Tok sjansen og sa «takk» og flinke Pernille slapp elegant ut det hun hadde i munnen rett på foten min. I det tingen lander på foten min så kjenner jeg at det lever jo (skrekk og gru!)  Kravlende på foten min ligger den feiteste og ekleste vepsen jeg har sett, halvdød og forvirret etter Pernilles galopptur gjennom hus og hage 🙂 Konkluderer med at «takk» kommandoen sitter utmerket og får heller leve med angsten for hva som kan komme ut 🙂