I dag har terrier jentene fått være med Ida og Melissa til Sjupynten. De ble returnert i to ulike format, Thea var ren og pen – mens Pernille så ut som hun hadde vært slept etter ei myr. Det var bare en ting å gjøre, nemlig vaske både sela og hele valpen. Melissa kunne fortelle at hun lykkelig stupte ned i det som var av myr og gjørme på turen.
Maja og jeg var ute på vår første sykkeltur med nysykkelen og hun er en ren drøm å sykle med. Ikke drar hun og med sine fine lange effektive steg så traver hun lett og ledig ved siden av. Etterpå trente vi LP, og hun var faktisk så høy på avstandsbelønningen at hun fikk litt lyd. Ikke bra så det må jeg være litt obs på. Hun blir også så intes at det er vanskelig å kunne svinge til venstre, hun ligger en anelse for langt fram og har hodet mot rett over kneet mitt. Ellers så var hun utrolig flink i det vi prøvde oss på 🙂
Ettersom vi har endelig har fått gulv i to rom i kjelleren så er det litt rydding der nede om kveldene for min del. At vi plutselig har fått en ny etasje synes Pernille er ekstremt interessant. Og slik så hun ut da hun kom opp fra ryddesjaua 🙂
Hahahaha, hærlig! Jeg minnes ei (Tone) som bare hadde en uttalelse om hvitpelsen etter vår tur sammen opp til Sjupynten i fjor; Æsj for en grisehund, og det etter at han rullet seg i myr og gjørme. Deilige skitne og lykkelige hunder 🙂
Ken og Pernille = lykkelige «skjetthunda» 🙂
Herlig! Som å se vår Lukas så snart han får sjansen til å rote seg til 🙂 Nå har jeg lignende erfaring med tvillinggutter også, vi bruker å si at den ene alltid er korrekt antrukket, mens han andre omtrent ble født med skjorteflaket utenfor buksa 🙂 De er morsomme likevel da, om de blir litt utgrisa innimellom! God sommer!
De er antakelig mest morsomme de litt mer utgrisa 🙂 Ha en fortreffelig sommer! Forviller du og Lukas nordover en vakker dag så håper jeg at vi kan møtes. Tror Lukas og Pernille kan være et utmerket radarpar 🙂