I går var vi på hytta og fy pokker for et silkeføre det var på fjellet. Hadde årets beste føre, for som en vind og hundene hadde ikke noe styr med klabbing eller gå igjennom. Helt perfekt! Dvs nesten helt perfekt, alt var så kvitt at jeg så ikke om homper eller om det gikk nedover eller oppover.  Merker også at hundene mine har misforstått kommandoene fra meg, når jeg begynner å ploge og rope «rolig jenter» så ser de på hverandre og springer som pokkern. Jo mere hoing fra meg, jo større fart i de. Antakalig tror de at jeg roper fordi jeg er redd for å kjøre på de:-) Jeg er i alle fall glad for at de ikke er raskere enn de er, det er nemlig skummelt nok for min del 🙂

Her er et veldig dårlig bilde fra turen, tror ikke mobilkameraet mitt er vant til så mye flatt lys som det var, her ser det jo grått ut 🙂