Mens vi denne uken leser i mediene om at vi nå er særdeles villige til å bruke masse penger på våre hunder, så er det jo veldig moro at to Rådyr kommer spankulere forbi i gata en tidlig morgen 🙂
Stakkars Pernille som ikke helt var våken skvatt skikkelig når hun skulle subbe ut i hagen. Hun begynte naturligvis å bjeffe noe skrekkelig og kan bare håpe at naboene tilgir oss denne overaktige øvelsen på morningen. Jeg var imidlertid veldig overasket og glad over at de vakre dyrene sto i ro så lenge at jeg fikk både hentet kamera og fanget en av de i et ok bilde før de fant ut at det lille bustetrollet, eller kanskje det var meg – kanskje var farlige.
Ellers så har vi noe logistikk trøbbel i luftegårdene mellom Bekkfaret 12 og Bekkfaret 14. Pernille mener at disse luftegårdene burde kunne brukes av alle. Her er hun tatt på fersken hos Aina og Robin. Tilgi oss!
Lukas og jeg er alene på hytta. Vi våknet i natt av et infernalsk leven fra skogen, jeg trodde minst at noen mistet livet sånn som det skreik og bråkte. Hunden bjeffet i sikkert to timer etterpå og ville selvsagt ut i skogen for å sjekke. Jeg lukket vindu og sjekket at døra var skikkelig låst, og så sovnet vi sånn passe skjelvende etter en lang stund… Nå tror vi faktisk at det var rådyr vi hørte. Det er visstnok noe skrekkelig til parringshyl på dem. De er koselige å se, men takke meg til den lydløse utgaven 🙂