Gleden over at Thea enda holder seg frisk og sprek i alder over 12 år (faktisk snart 12,5) kan nesten ikke beskrives. Hun er med på alle turer og er i full trening. Har lenge tenkt på at hun skal trappe ned men har konkludert med at det er det verste jeg kan finne på å gjøre mot mitt elskede lille hjerte. For det hun vil mest (etter det å spise mat da) er å få være med og få være med å trene. Så det skal hun få lov til så lenge hun vil og klarer det. Drømmer om at det skal vi gjøre i flere år framover.

Her er hun lille jenta, mat inni tunnelen så da hoppet hun lett oppi 🙂

Fra ei fellestrening, vi sjekker utholdenheten – går som en velsmurt liten traktor 🙂