Trening

Kadaversøkstrening :-)

For å bli skikkelig god på ting, så må man trene 🙂 Så vi trener videre på dette med kadaversøk, og lærer stadig ting! For 2 uker siden så trente jeg og Heidi sammen, og den dagen så var det godt med vind ute. Vi hadde gjemt kadaverbiter både høyt og lavt, med relativt hyppige funn for å få mulighet til å belønne ofte. Det gikk egentlig supert, jeg er veldig fornøyd med frøken Klara som jobbet godt med nesen oppe, istedet for nede i bakken som hun har en tendens til 😀 Det er jo litt omstilling fra å ha vært sporhund i 6 år, til å nå bli søkshund, spesielt siden hun i begge tilfellene går i line. Dette med arbeidsantrekk har ikke helt falt på plass enda heller, men det kommer nok 🙂 Ved spor så bruker jeg sporsele og line på henne, mens i kadaversøk så bruker jeg halsbånd, line og vest. Ved jakttrening og søk der, så er hun jo helt løs (helt uten klær :-P), så der har vi jo også en annen liten variant hun skal kjenne igjen 😀

Uansett. Under treningen så såg vi at både Klara og Runne hadde problemer med å lokalisere spesielt en av de kadaverbitene som var gjemt høyt. De slog begge tydelig på den på avstand, og jobbet seg frem under treet hvor de også søkte grunding, men klarte ikke å få tak i lukten oppe i treet. Når jeg kom hjem så måtte jeg jo fundere litt på hva som eventuelt kunne ha skjedd, og ble da lesende litt i boka Cadaverdog handbook hvor jeg fant en veldig fin bild som illusterete det vi opplevde, og dermed kunne gi forklaring på hvorfor de sleit sånn med å faktisk finne kadaverbiten.
cadaverdog_handbook
Denne bilden er tatt fra boka (se link ovenfor), hvor de da viser dette med luktbilde, og ikke minst da dette ‘scent void’ som er akkurat det jeg opplevde med Klara (og forsåvidt også Runne :-)). De hadde god fert et stykke unna, og rett nedenfor kadaverbiten, men ikke noe rett over. For å komme opp i luktbildet igjen så måtte de relativt høyt, hvilket begge syntes var vanskelig.

Noen bilder fra treningen med Heidi og Runne:
runne_kadaver_buskeRunne_høyt_kadaverklara_ull_steinklara_kadaver_stein2 klara_kadaver_steinklara_kadaver_sementblokkklara_høyt_kadaverkadaver_under_steinkadaver_sementblokk

Forrige uke når vi trente m Siv/Selma, og Stine/Neela, så var det også en gjemme som var mye vanskeligere å finne enn de andre. Det var samme sak her, høyt gjemt, og vind som da stod på. Vi såg alle 3 hunder markerte lengre bort ved et annet tre (Selma var kanskje aller tydeligst der, hvor hun lette lenge i det treet for å finne kadaveret), hvor det treet da stod rett i vindretningen slik at vitring fra kadaveret mest sannsynligvis satt seg fast her. Klara slog fint på kadaveret et stykke unna, og markerte ved samme tre som Selma og Neela markert ved, samt ved busken på bakken og rett nedenfor kadaveret. Men hun hadde vanskelig for å gå opp å finne kadaverbiten i treet, og etter litt så slog hun istedet på en annen kadaverbit litt lenger bort. Men uansett. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal oppføre meg i en slik situasjon. Skal jeg holde Klara igjen i området tils hun utredet ferdig og faktisk finner, eller skal jeg la henne gå videre på neste (som hun da også slog på i en av sine runder for å finne ferten av kadaveret)? Det som ble gjort da, er at jeg setter Klara ned mens jeg, Stine og Siv diskuterer om hva som er lurt å gjøre eller ikke. Mens vi diskuterer så ser jeg at Klara strekker seg godt opp, først hals og så opp på to, og får tak i lukten høyt oppe. Hun jobber seg da relativt rett frem til biten og finner den oppe i treet (hun har da jobbet med lukten høyt oppe fra der hun satt), og klarer dermed å løse oppgaven hvilket jo selvfølgelig er bra :-). Så kanskje det er det som er tingen jeg må gjøre. Hvis jeg ser at hun markerer og søker men ikke finner, å rett og slett sette henne ned litt en stund – i vindretningen – slik at hun får roet seg ned og kanskje får tak i lukten litt bedre og dermed klarer å følge opp. Jeg vil jo ikke at hun skal markere at hun har funnet noe, men så gi seg før hun faktisk har klart å lokalisere det. Hun kommer helt sikkert til å bli flinkere med det etterhvert som hun får mer erfaring, men hvor lenge skal man holde de igjen i området, og ev hvor mye hjelp kan man gi for at de skal finne? Ja, det er spørsmålet, og jeg gleder meg til neste gang vi skal trene med Arne, og skal huske å spørre han om akkurat det 😀 Vi har jo faktisk trent litt på høye gjemmer, og hun løser de fleste helt fint. Men enkelte sliter hun med, og jeg opplever jo da at hun vil gi opp litt vel tidlig. Ihvertfall tidligere enn jeg ønsker, spesielt siden hun er så tydelig på at det er noe her, bare hun ikke klarer å si hvor 😀 Men hvis det er et slikt ‘scent void’ mellom bakken og kadaveret så vil jo det forklare hvorfor det blir så vanskelig. Så får vi rett og slett bare trene videre, slik at hun får erfaring av at det også kan finnes doft ovenfor dette området uten lukt, hvilket kan lede til at hun klarer å lokalisere det.

Mye skal man no lære når det gjelder søk – kjempespennende er det! 🙂
Her er noen bilder fra treningen m Siv/Selma og Stine/Neela, i random rekkefølge 🙂 Glemte å ta bilde av Klara da, så det får bli en annen gang 😀

308292267_1033577640647139_8837564832723427834_n 308300661_1060258931338400_7402692495830145437_n 307849805_619293223022942_7484510837195785961_n 308181854_1776141559389056_595246229315152687_n 307998664_637110868058173_4028572787506895172_n 307951032_788049262341560_5490825473666396580_n 308022604_462602649256138_361910708575275863_n 307996735_627174795455943_2484809364156606036_n 307893743_1072210370165224_2944819124504811889_n

Rygge!

Ollie er godt i gang med Rygge i Front

Luksus!

Det er så fint å ha innendørs lokaler – ren luksus! Ettersom både Hilde, Gry og jeg har det så møttes vi lørdag og hadde en veldig trivelig treningsøkt sammen. Alle hundene var super-engasjert og på – hva mer kan vi drømme om da? Kanskje mere lefser når jeg tenker meg om 🙂

Lille Ollie-bollen har veldig masse å lære, men synes hun tar alt jeg bydar på med veldig fort. Ser allerede nå at hun har mer utholdenhet og at vi starter å få til fine holter (av og til) selv når hun er heit og artig.  Vi har også små smått begynt med framfor bytter – avstandskommanderingen er vi godt i gang med. Håper virkelig at jeg får låne henne en god stund til, hun er så morsom liten søt hund å jobbe med.

Thea mitt lille hjerte henger godt med, hun får like mange økter som de andre – hvis ikke blir det full drama 🙂

IMG_0126 IMG_0128 IMG_0143 IMG_0153 IMG_0157 IMG_0164

IMG_0167 IMG_0171 IMG_0174 IMG_0177 IMG_0178 IMG_0179 IMG_0199 (2) IMG_0204 IMG_0206IMG_0225 IMG_0226 IMG_0236 IMG_0240IMG_0256 IMG_0264

 

Dogdiggers Catherine Zeta-Jones

På mandag var vi å gikk Rally konk og det var altså så mye texas og tull fra Ollie sin side at her er det bare å brette opp ermene å trene. Lukt/fristelse og helt nytt (og noe trangt) miljø ga veldig rampete og artige utslag hos Ollie bollen 🙂

Så i dag har vi trent med luktforstyrrelse og lekt litt med «du må gjøre noe for å få noe / vente på væresegod». På trening er hun i all hovedsak bare flink pike, hun mangler bare treningen som må til for å kunne klare alle utfordringer som klasse 3 og videre byr på.  Så håper virkelig at jeg får låne henne LENGE slik at vi kan kose oss med trening og moro.

Thea fikk også gå, hun gikk som en liten prestepike og tok alle skiltene unntatt 213. Vet ikke hvor mange ganger det momentet har laget trøbbel for oss og selv om det går som smør på trening så skjer det like lett igjen når det gjelder 🙂

Her er Ollie fra i dag, moviemakergirl er Hilde, takk!

Grand Old lady – Thea

Kan ikke annet enn å bli imponert over gode gamle fine Thea. Om 4 mnd så fyller hun 15 år og enda har hun sprett i småfotan og et hode som henger godt med. Det artige er at hun etter hun fylte 14 har startet å hyle om hun ikke får trene først 🙂

Bror Hector:-)

Bror Hector var også på trening i går, det er veldig koselig at bror og søster koser seg veldig med å trene. Eneste Hector kasnkje ikke syntes var innaførr var at søstra kom inn i full gallopp å forsøkte å forstyrre han og Gry når de jobbet. Men det tok han som han gjør med det meste, et lite snøft og raskt fokus på oppgaven. Flinkeste lille gutten 🙂

Ollie back in Bardu

Livet uten elskede lille Pernille har vært trist og sår. Og slik kommer det nok til å være i en god stund enda. En av tingene jeg har kjent på som vanskelig er at folk skal spørre etter henne når vi er ute å går. Det føles ut som om jeg trenger litt mer tid på å kunne snakke om henne til alle uten risiko for at tårene presser seg på. Så snille Melissa og Markus har latt meg låne Ollie en stund og på den måten så ser vi nok ut som «alltid» for de fleste.

En annen fin ting Ollie har bidratt med er litt mer liv og røre i huset. Og i tillegg har jeg en «ung» hund å trene med. Nå begynner også Ollie å dræge på årene, men hun oppleves definitivt som veldig ung på trening. Hun er hærlig heit, vill og galen de gangene vi har vært. Det har vært fin terapi å komme seg litt ut og igang igjen. Det er også veldig koselig å se likhetstrekk mellom mor og datter, små ting som Ollie gjør som vekker fine minner og varmer hjertet.

 

Mannekengen (?)

Det blir no litt kjedelig å trene bare Rally og lar meg lett «lure» til å prøve ut andre ting. Her er Pernille i LP øvelsen som jeg tror kalles «Mannekengen» – men sikker er jeg altså ikke:-)

Selv om vi kanskje ikke gjør øvelsen helt i tråd med regelverk så synes jeg at Pernille veldig flink å ta ny øvelse på strak labb:-)

Skulle sikkert ha vaska, men…

Julestri oppgaver på hjemmefronten gjør at det blir ekstra deilig å ta seg i treningøkt. Siden vi har fått lokaler så har Hilde og jeg snakket varmt om at vi alltid skal ha planer for hver økt og gjøre notater. Så langt har vi ikke kommet enda:-) Det blir litt sånn på sparket – og mest kos, masse jåss og moro. Så også i dag:-)

Lille Ollie:-)

Harald var nede å plukket opp Ollie i Oslo for julefeiring i Bardu allerede i November så vi har fått en liten måned å trene på. Veldig gøy å få jobbe med Ollie, hun kan ligge å slakke i sofaen i mange timer men når hun settes i arbeid så er det ikke noe å utsette på arbeidsmoralen der i gården:-) Hun har god fokus og god forståelse på å høre etter hva jeg sier.

Vi har i hovedsak jobbet med elite øvelsene «kjegla» og slalom, rett og slett fordi jeg synes det er morsomme øvelser å jobbe med. Vi burde ha jobbet med klasse 2 og 3 momentene men får håpe at hun snart kommer nordover igjen eller at jeg har noen dager i Oslo:-)

På slalomen så fortsatte vi der vi slapp sist gang, nemlig 4 pinner og utfordring av innganger.  Før hun, Markus og Melissa dro nå i dag så var hun på 8 pinner + at hun mangler fremdeles en del forståelse på de ulike inngangene som er. Men veldig fornøyd med fremgangen hun har hatt. Liten superhund faktisk:-)

Kjegle øvelsen var veldig lett å få inn, det var bare noen runder «stå» på plattform så var det bare å sette kjegla foran å sende henne ut. Deretter ble plattform sporadisk byttet ut med target og til slutt ingenting. Det som gjenstår nå er å bygge forståelse for å se etter kjegla. Hun var superflink dersom hun viste hvor kjegla er, men vanskeligere dersom kjegla sto på andre plasser og det var andre mindre kjegler og skilt rundt.

Ettersom vi jobbet med utholdenhet og skilt-gåing ene dagen med de andre så fikk også hun gå banen. år jeg går så kjente jeg litt stress fordi jeg følte at hun var anderledes å gå med. Men lille bollen var superflink og kan tydeligvis jobbe litt lengre enn mora mener er akseptabelt:-)

Her er hun lille bestemor-ungen:-) Siste skiltet er 213, det kan hun ikke godt nok enda (burde naturligvis ha prioritert det) men hun veldig flink som jobber så lenge uten belønning.

Ps, litt tjukk og rund, Markus har fått beskjed om å bytte for og passe på at ikke alle gir henne mat under på jobb lunsjene:-)

Følg oss via mail

Skriv inn din mail adresse,hvis du vil ha beskjed om oppdateringer.

Bli med blant 8 andre abonnenter