Når man har flere hunder så er det gjerne slik at de faktisk også må lære seg navnet sitt. ‘Vær så god’ betyr ikke at det er lov å ta, så fremst at ikke navnet er foran (for eksempel ‘Lotta vær så god’). Det samme gjelder ved døren – kun den hund som hører navnet sitt og vær så god, kan komme ut. Veldig greit når man har flere hunder, da det ikke bestandig er slik at det er fritt frem for alle sammen 🙂

Idag når vi var å gikk tur så la vi også inn litt trening – nettopp med dette med å høre etter når man får navnet sitt. Vi trente på innkalling hvor Fanny og Lotta fikk sitte å vente (jeg ønsker i utgangspunktet at alle hunder kommer når vi er på tur og jeg roper ‘kom’, derfor måtte de bli sittende – nettopp for å skille øvelsen ut litt fra vanlig turgåing:-)), og så fikk hver sin innkallingssignal (‘Fanny kom’ eller ‘Lotta kom’). Nå er ikke Lotta så veldig flink på å bli igjen, så avstanden var ikke akkurat den lengste, spesielt ikke når det var Fanny som sku komme siden Lotta er litt lettere i ræva enn mora i utgangspunktet.. 🙂 Da dette ikke er noe vi har trent på før så ble det litt feiling i starten, men de begynte kjapt å skjønne at det faktisk kun lønte seg å komme når man fikk navnet sitt. Ble Lotta sittende når Fanny ble ropt inn (eller vice versa), så fikk jo også hun belønning – nettopp for å bli sittende 🙂 Den store utfordringen var i grunn når jeg faktisk kastet baller som belønning til de – var ikke bestandig de hadde fokus på hver sin ball for å si det slik, så litt søkstrening i snøen ble det også gitt.. 😀 Fordelen med å legge inn trening på turer er jo da at hundene får litt .. ja, nettopp trening 🙂 Bakdelen er at de da ikke lenger vil gå i fra meg for å leke og springe, uten bare surrer rundt beina.. Det er jo tross alt hos meg det skjer. Men men. Fin tur og flinke jenter 🙂

Det er ikke bestandig like lett å komme, enten man vil eller ikke.. Noen ganger kan man faktisk rett og slett bli stoppet av en litt plagsam datter.. Irriterende synes Fanny!