Det perfekte hjem for Filip er funnet (ikke så langt unna der han bodde før) og vi er både glade og sorgfulle. Det blir trist å sende han i fra oss fordi han har lekende lett krøpet inn i hjertene våre.  Han er så deilig som en tøybamse og som bare Beardisgutter kan være.  Med en løpetid tispe i huset så skulle man tro det bli mye mas og tjas men det er ikke noe problem i det hele tatt. Mia digger han fordi han er så utrolig sosial og kosete, han legger det store hodet sitt på fanget ditt og der ligger det 🙂 Han er aboslutt en forbedret utgave av sin mor, han er trygg og deilig i settinger hvor hun kan synes ting er litt ugne og blir miljøberørt. Så det blir hårda bud for oss når han reiser, men vi føler oss trygge på at han kommer til å få det som plommen i egget der han kommer 🙂

Her er en helt vanlig kveld hos oss, bare en hund mangler på bildet (Maja snorker i kurven sin 🙂 Og bare så det er sagt Filip hopper ikke opp i sofaen uten at vi ber han om det – terrierjentene derimot eier ikke oppdragelse 🙂

Og her er hvordan Filip ser ut når man har hodet hans i fanget 🙂