På søndag var vi en tur til fjells og må bare si at bikkjene oppførte seg som fjols til fjels 🙂 Fra vi tok de ut av bilene på «toppen» så var det full rulle. Det er tydeligvis ikke noe som er mer moro enn å få komme til hytta så jeg var ikke helt blid der de slepte meg avgårde. Det er sjeldent at jeg blir irritert på de, men må innrømme at det var litt sånn eder og bannskap til å begynne med 🙂 Hadde nemlig tenkt jeg kunne gå innover slik at vi fikk litt trim og de oppførte seg som sledehunder som ikke hadde fått jobbet på et år! Minst! 🙂

Fant ut at det var litt mye styr å holde 4 så tenkte jeg kunne slippe gamlingene tidlig, men det resultat at gammel-røya Maja (det ble hun kalt da assa) valgte å springe som en tykjijækel ned mot parkeringplassen fordi hun hørte Harald starte scootern. Hun hørte elegant scooter på en halv kilometer avstand men meg brøle rett ved hører hun altså ikke. Over 70 år og alt mulig 🙂 Da hun etterhvert skjønte at vi ikke kom til å springe etter så valgte hun heldigvis å snu og komme etter meg. Kun Thea som oppførte seg som en prestepike hele dagen, ingen draing i båndet, lydig og snill :-). Ollie og Pernille lekte og herjet hele dagen i snøen, skulle tro de aldri hadde fått være løse i hele sitt liv 🙂 De var i grunn veldig greie med unntak av at de lekte sledehunder da de gikk i bånd. Særskilt når Harald kjørte forbi med scootern var det på død og liv å få komme seg etter, djises sier jeg bare 🙂

Ollie fikk også sitte på scooterkjelke for første gang, hun tok det som hun tar det meste – på strak labb. Ikke noe stress eller styr, så det skal de ha rakkarjentene, oppføre seg rolig og fornuftig på scootern og kjelken det kan de 🙂

Thea som klippes mye under magen blir kald om vi blir veldig lenge ute og det er kaldt. Måtte pakke henne inn i pledd og sitte på skinn ettersom det var kaldere inne enn ute. Hun var ikke helt fornøyd med det (hun vil jo helst være tett på meg) men vi tok det som en «bli» treningsøkt og det skjønte hun lett 🙂