Det har nå gått 4 måneder siden Fanny ble operert for korsbåndskaden, og hun halter fortsatt. Ser det spesielt hvis turene blir for lange (hun klarer 30 min greit, utover det så ser du at hun synes det blir slitsomt og vondt), men hun går ikke rent uansett. Hun avlaster bakfoten sin når hun står, dvs at hun kan både lyfte den opp for å avlaste den + at hun har høyre bakbein lengre inn under seg slik at den tar mer av vekten når hun står på alle fire. Men hun er ved godt mot. Er glad og logrer og storkoser seg når hun får være med å gå kortere spor i skogen 🙂 Hun får fortsatt ikke gå løs på tur (annet enn når hun er å svømmer), men er løs hjemme.

Fra en av de siste dagene i ferien. Vi storkoser oss med bål ved et vann oppe i Sørskogen 🙂 Lotta brukte mesteparten av tiden til å svømme, mens Fanny heller ligger å passer på at maten blir spist opp.. 🙂 Deilig å grille pølse og steike vafler på bål – mat er aldri så god som når man lager den sammen med familien ute i skogen over åpen ild! 🙂 

Siden hun ikke har blitt bra enda så måtte jeg ringe Sortland/Rune for å høre hvor lenge man egentlig kan forvente at hun skal/kan halte. Han mener at hun burde være haltefri nå, men at det selvfølgelig kan være forandringer i kneet som gjør at hun fortsatt halter. Vi har fått time på Sortland 10 september for kontroll så får vi se hva han finner ut. Siden jeg er litt utålmodig så måtte jeg selvfølgelig ta henne til veterinæren vår her, og Veslemøy fikk ta nye røntgenbilder av kneet. Hun har litt forkalkninger i kneet, ikke mye, men litt er det. Sannsynligvis så er det disse som gjør at hun fortsatt halter, men vi får se hvis Rune finner noen annen forklaring. Forkalkninger kan man jo ikke gjøre noe med (hun får idag Stride som tillegg for leddene og Rimadyl hvis hun har alt for vondt), så vi har i grunn forsonet oss med at hun nok mest sannsynligvis blir pensjonist på heltid. Er man snart 9,5 år så kan jo det være greit å trappe ned litt uansett 🙂