Ikke helt lett å være Pernille for tiden, ene dagen må hun jobbe i Agility-ringen, så en helg i show-ringen, så er det agiility party i hagen og så må hun sågar gå blodsporskonkurranse 🙂 Når Bardu Hund kjører sin første offisielle konkurranse så var det ingen tvil om vi skulle være med. Slike historiske øyeblikk må man altså bare få med seg 🙂
Arrangementet var veldig flott lagt opp, med både masse kaker, middag og alt annet som hører til for å lage den rette stemningen. Mat må man jo ha! 🙂 Etter det som har føltes litt ut som endeløst med regn så hadde de sågar sørget for godvær! Hva mer kan man ønske seg for en trivelig dag sammen med gamle og nye bekjente type crazy dog people? Superstolt av hundeklubben i mitt hjerte!
På mornigen var det trekking av dommer og spor, flaksen var at Hilde og Lotte fikk spor 4 og Pernille og jeg spor 5. Hvilket gjorde at vi to som kjørte sammen til konkurransen – også kunne kjøre ut til sporene og vente sammen. Og naturligvis bekymre oss for om vi måtte tisse igjen, om vi hadde bra nok sporline og alt de derre tingene som Hilde og jeg er kjempegode på å styre med rett før vi skal i ilden:-) Men en vakker dag skal vi være rolige, kloke og sindige før start, vi lover! 🙂
Her er Pernilles kritikk
Dommer: Halle Fossbakk
Premiering: 2 premie
Sporstart Meget godt/Godkjent for ettersøk
Tempo Meget godt/Godkjent for ettersøk
Tapsarbeid Meget godt/Godkjent for ettersøk
Konsentrasjon og vilje Meget godt/Godkjent for ettersøk
Arbeidsmåte Meget godt/Godkjent for ettersøk
Samarbeid hund/fører Meget godt/Godkjent for ettersøk
Helthetsinntrykk Meget godt/Godkjent for ettersøk
Dommers kommentar: Pernille starter spor-arbeidet i et meget godt tempo. Men, etter en ca 100 meter får Pernille et tap av sporet som hun utarbeider godt igjen sammen med sin fører – og nå går prøven greit til sporslutt. Dette er en fin hund som eier vil få stor glede av.
At vi roter litt i starten er i grunn litt som det er med oss to, jeg er nervøs og galen og hun er heit og deilig 🙂 Når jeg ser at det er nye digre elgespor så velger jeg å ta henne litt tilbake og i vi styrer litt med å hekte oss fast i all små-krattet som er akkurat der. Men når vi da går framover igjen så er det i grunn bare fint å gå bak å se henne jobben seg igjennom sporet. Jeg får både med meg at hun kommer opp med nesa i lende sår-leiet og sporslutt, fint å kjenne på at jeg nå forstår at hun ikke har mistet sporet men bare forsøker å lokalisere hvor kilden til all lukta er 🙂 Vi krysset både en bekk og to myrer, nytråkk fra elg, et veldig artig spor å gå! 🙂 Og så har jeg lært at mine 600 meter ikke er så langt som faktiske 600 meter. Var rød i toppen da vi endelig sto med skanken 🙂
Glemte dessverre å ta bilder i går, burde ha tatt bilder av Pernille når hun bar skanken hjem. Fersk elg-skank er tydeligvis langt bedre enn mine tørka-skanker 🙂 Her er et bilde tatt av Gro Mora Sørensen 🙂 Thea var ikke fornøyd med at hun ikke fikk gå spor 🙂
Eneste bildet jeg hadde tatt, skal vi få gå snart eller? 🙂
