Gode kloke venner er kjekt å ha! Har etter beste evne forsøkt å bygge litt hode-hår på Pernille ettersom vi blir å stille henne i Piteå og Kemi da vi skal dit sammen med Ellen og Terje. Da var det fortvilende å snu seg med malekosten og plutselig se en Pernille med halve ansiktet hvit! Jeg hadde naturligvis sølt masse maling på staudene mine og hun hadde vært der å romstert. I ren panikk tok jeg det jeg hadde for hånden, nemlig våtservietter – og gnukket som en gal. Med det resultat at det bare kleberet seg mer sammen og gikk fra hvit til grått og seigt. Napper av de verste tuppene men kjenner langt inn i sjela at jeg ikke har lyst til å ta alt.

Heldigvis går jeg tur med Emma etterpå og hun sier at jeg bare skal ha i olje. Valget sto mellom soya-olje, oliven-olje og solsikke olje 🙂 Det ble solsikke olje og med det gikk det veldig fint å få gredd henne. Genialt! Da var det bare å nappe bort der det er ok å nappe bort og forsøke å ta minst mulig der jeg ville beholde. Det fine er jo at hun har jo en del grå/hvite hår så nå ser hun noenlunde ok ut. Måtte dessverre ta litt, men oljen endret situasjonen til katastrofe til en søt liten hverdags-utfordring 🙂

En ung Pernille uten maling 🙂