Når vi var på ClickerExpo i Danmark så var vi på et foredrag hvor Michele Pouliot snakket om hvordan man som blind gjør når de klikkertrener hunder. Det var veldig artig å se, og når jeg så fikk årets kalender fra blindeforbundet i posten på fredagen så fant jeg ut at vi sku prøve oss på litt blindehundtrening 🙂 Og når Lotta skal være førerhund, så må jeg også være blind, så av med brillene og på med bind for øyan! 🙂 Det å ikke ha synet når man trener gir litt andre utfordringer, men en veldig interessant opplevelse. Her er vår første økt hvor målet er at jeg skal lære Lotta å lede meg til verandadøra (som etterhvert kommer å få navnet bakdør)

Vi begynner med håndtarget rett forran, bare for at det er et tydelig kriterie både for meg og Lotta. Hun skal jo da bare trykke snuten mot hånden min (noe jeg også kjenner) for å få belønning. Neste steg er jo da å få henne til å gå litt fremover, så derfor håndtarget litt lenger frem. Hun må lære seg å gå fremover tross at jeg holder litt imot i båndet. Jeg ser jo ikke når hun går, uten må føle det i båndet. Steg 3 er å få henne til å skjønne at det er til døren vi skal. Hånden min er på døra for å vise henne hva målet er. Det å trykke snuten i hånden er fortsatt tydelig kriterie både for meg og hun.

Så kommer vi til det vanskelige! Steg 4 blir jo da å prøve å fange det at hun går fremover uten. Dvs at jeg må kjenne i båndet når hun går fremover slik at jeg får belønnet det og, å ikke bare trykket med snuten i hånden. Når vi øker avstanden litt så blir også klikket forsinket. Hadde jeg sett hvor jeg går så vet jeg jo at vi er rett ved døra, men når jeg ikke ser så må jeg først kjenne at vi faktisk er på rett plass før jeg kan si at det var rett. Jo lenger avstanden blir, jo vanskeligere blir det for Lotta. Hun må jo lede meg til døren, og det tross at jeg holder litt igjen i båndet. Det er ikke så lett når hun ikke er helt sikker på hva vi holder på med 🙂

Vi går ganske fort frem i treningen. Hele økta var vel kanskje på 7 min noe sånt, og jeg kunne nok med fordel ha delt opp økten slik at vi hadde brukt mer tid på håndtarget ved døren og på å faktisk legge på kommando på det. Men her går vi kvantumskritt fremover, og tross det så synes jeg faktisk at hun var veldig flink og løste oppgaven sin veldig bra 🙂 Jeg har jo heller ikke gjort det her før, dvs trent uten syn, så jeg har jo da også en lærimgskurve jeg må igjennom. Men det var interessant og lærerikt å prøve på 🙂 Jeg har all respekt for den fantastiske jobb som førerhundene gjør for å gjøre hverdagen enklere for sin eier. Hvert år så støtter vi derfor blindeforbundet med en liten pengegave. Førerhunder gjør virkelig en forskjell! Kanskje du også vil gi de din støtte i år? 🙂 https://www.blindeforbundet.no/stott-blindeforbundet