Fikk en snapp i går fra gammelfar Dennis (Dogdiggers Ballroom Blitz) 🙂 Så koselig å høre at han fortsatt er i livet, og at han har det bra <3 Han sliter litt med atrose, men med Libera, litt paraset og en liten gnutt med Prednisolon så har han en god livskvalitet. Hver dag er en bonus – gutten har tross alt bikket 14 år og 7 mnd – og vi håper at de fortsatt får lov til å ha flotte Dennis i livet sitt enda en stund<3
Den 19. mars 2024 så er det hele 14 år siden B-kullen ble født, og vi er så heldige at vi får feire Lotta på hennes 14 års dag! 😀 Maja tok noen bilder på dagen, og her kommer de 🙂
Hipp hurra for verdens vakreste Lotta som er 14 år!!
Sender også en stor bursdagsklem til bror Dennis og søster Milla som også feirer sin 14 års dag 🙂 At det er 3 søsken igjen fra B-kullen som får feire sin 14 års dag er ikke så aller verst det! 🙂 Heldige er vi!
Litt etter i bloggingen, da mye har skjedd de siste 2 mnd. Men velger likevel å legge ut et innlegg som egentlig sku ha vært lagt ut i februar allerede. Lotta-mor ble nemmelig syk 18 februar. Kastet opp, veldig tydelig vondt og skikkelig oppblåst og spend i magen. Hun hadde vært litt laber noen dager før, men tenkte kanskje ikke så mye på det – hun var jo tross alt nesten 14 år gammel, og da er det jo lov til å være litt trøtt og sove mye. Men søndagen så begynte hun å kaste opp, og at hun hadde skikkelig vondt, var det ikke vanskelig å se. Stakkars Lotta-mor. Etter et par, kanskje 2,5 time, så virket det slik om at smerten begynte å gi med seg, og hun fikk endelig sovne. Maja kom på besøk, og da sku hun jo selvfølgelig opp å hilse på henne, hvilket ikke var så enkelt når man er dårlig. Lotta er jo dårlig til beins fra før, men enda verre nå. Vingler og ramler, prøver å komme seg opp igjen og ramler på nytt – denne gangen inn i en sekk med tombokser som stod i gangen. Her var det jo da veldig vanskelig å komme seg opp fra, så ble litt styr. Det ser også ut som om at hun får et litet anfall av noe, for blir stiv i kroppen og rykker slik at jeg og Maja holder henne nede tils det roet seg og hun blir ‘normal’ igjen. Tuff kveld!
Siden hun tilsyneslatende virker bedre på kvelden, så tenker jeg at det kanskje rett og slett var gass i magen hun hadde, for man kan jo få veldig vondt av det. Vi avventer dermed veterinær i noen dager for å se hvis hun slutter å kaste opp, men det skjer ikke. Hun har ingen feber, god matlyst, virker tålig oppegående men får ikke beholdt maten. Avføring som kommer igjennom er normal i konsistens (selvfølgelig mindre enn til vanlig, siden den meste maten kommer opp igjen), så virker ikke som om at det er stopp heller. Vi kutter ned på maten, og gir hun mindre måltider i mellomtiden.
Torsdag 22 februar så får vi dermed time for undersøkelse hos veterinær (jeg har snakket med de på tlf før den tid og), og det blir tatt full blodprøve samt ultralyd av buk. Blodprøven er fin (ikke noen avvik verdt å nevne), men hun har en høy CRP på 98. Ultralyden viser at hun har en tumør i milten, og at magesekken er unormal stor. Siden hun fortsatt ikke får beholde mat, så får hun kvalmestillende + Noroclav (antibiotika) pga høy CRP. Hun får også spesial for (våtfor + tørrfor), og skal spise 4 ganger pr dag istedet for sine normale 2, med håp om at hun skal få beholde maten litt. Ny time for kontroll blir booket til tirsdag 26 febr for å se hvis ting blitt bedre.
Slik ser hun ut i buken etter hun har spist. Sku tru at hun har spist veldig mye, men her er det da snakk om ca 3 ss med våtfor…
Hun blir litt bedre ihht oppkast etter å få begynt med kvalmestillende, og får beholde maten. Sjekken på tirsdag viser at CRP er på tur ned (trur den var 38 hvis jeg ikke husker feil), slik at hun får fortsette på Noroclav en stund til siden det ser ut til at det virker. Hun har opphold i kvalmestillende i noen dager men må begynne om på det igjen siden hun begynner å kaste opp igjen. Får også Canius Plus en gang pr dag, hvilket er et kosttilskudd som (forhåpentligvis) skal hjelpe til med å bli bra i magen igjen. Hun får fortsatt mat 4 ggr pr dag istedet for 2 (til Klaras store fortvilelse – hun skjønner ikke hvorfor Lotta får så ofte mat, mens hun stakkarn aldri får noen mat.. :-P). Det ble også tatt ny ultralyd, og den viser at tumøren i milten ikke har vokst. Magesekken er fortsatt unormal, men litt mindre enn sist.
26 februar. Fortsatt ikke helt i form stakkars, enda hun er på bedringens vei.
Tirsdag 5 mars er vil tilbake på ny kontroll igjen. Nå virker Lotta mer som sitt gamle jeg igjen, og inviterer de andre hundene til lek og har fått vært med på sin første tur på nesten 2 uker. CRP er nå 11 (eller var det 13?), så den er si å så nesten normal. Hun har fortsatt noen dager igjen av antibiotikakuren, så hun får spise den ut, og går tilbake til å spise 2 ggr pr dag. Får fortsatt spesialfor (nå kun tørrfor), for skonsom mage.
Ut på tur, aldri sur! Deilig med en kort liten tur i sola synes Lotta! 🙂
Ettersom at CRP var nest intill normal på sist kontroll, og hun begynner å være seg selv igjen, så avslutter vi oppfølglig hos veterinær. Hun virker mer som seg selv, og det ser ut til at Antibiotikaen i det minste har fått ned CRP, men hvorfor hun hadde høy CRP vet vi jo da ikke. Mageinfeksjon? Uansett så er vi no glade over at det er over og at Lottis-Plottis er tilbake til sitt gamle jeg igjen 🙂
Lotta og Philip 1. mars 2024
Hjemmesiden vår har fått en liten oppgradering, forhåpentligvis til det bedre 🙂
Hvis det er noe som ikke virker for deg, så send oss gjerne en mail og la oss vite hva problemet er.
Bilde av Dronning Lotta, 13,5 år 🙂
Bardu Hund hadde åpen dag i april, i forbindelse med 15 års jubileumet. Da var også Villfoto på besøk, og vi passet selvfølgelig på å få tatt noen bilder av jentene 🙂
Ikveld så fikk jeg den triste beskjeden at Ronja måtte få slippe, og nå springer glad og lykkelig omkring på andre siden av regnbuen. 12 år og 10 mnd rakk hun og bli, hvilket er en god alder, men likevel alt så for kort <3
Ronja hadde i en periode slitt med lav blodprosent samt B-vitamin mangel + gått på smertestillende (sprøyte). De siste dagene begynte bakbeina å svikte, og hun hadde tydelig vondt tross smertestillende, og dermed så var det dags å få la henne slippe.
Mine tanker går til Beate som mistet sin kjære Ronja, og til de gjenlevende 4 i B-kullen; Bosse, Dennis, Milla og Lotta. Hver dag er en gave, og jeg vet at jeg kommer til å holde ekstra hardt rundt Lotta i natt <3
Hvil i fred vakreste Ronja <3
Lotta har jo vært hos Maja og Morten i Bodø i 2 år, men nå i mai så fikk vi (endelig!) låne henne hjem litt igjen, så får vi se hvor lenge det blir 🙂 Det er så koselig å ha gammelmor hjemme igjen <3 Klara storkoser seg med å endelig fått tilbake lekekompisen sin, det vises veldig godt. Lotta er egentlig den eneste hunden som Klara leker helt og fult med, hun kan prøve seg litt med noen få andre og, men aldri så helhjertet som når hun leker med storesøster! <3 Vi var på hytta de 3 første ukene mens vi hadde Lotta (fra 13 mai til etter pinse), og første uka så var det så mye herjing på de to brune som det bare gikk ann altså! Full fart ute, og litt mer (heldigvis) roligere lek inne. At de storkoser seg i lag er det ikke noen tvil om 🙂
Her er noen flere bilder fra livet på hytta <3 Mye dyreliv med både masse fugler og rein, men rein bryr de seg heldigvis ikke så veldig mye om disse labbisene 🙂 Jeg jobbet jo da i ukedagene, så Lottas faste kontorplass, ble på kjøkkensofaen. Det var en fin plass syntes hun – for da hadde hun jo total kontroll på hva jeg holdt på med til enhver tid! 🙂
Etter et par uker på hytta så ble Lotta veldig dårlig i bakbeinen. Hun er jo gammel (ble 12 år i mars), og det begynner å merkes. Og etter et par uker med alt for mye lek og bading i isvann (jeg prøvde å holde henne unna altså, men ikke like enkelt bestandig!), så ble hun veldig stiv og vinglete bak. Vi var derfor en tur til Skogsvetrinärerna i Arvidsjaur, og fikk en time for undersøkelse her. Det viser seg at det er de gamle prolapsen som hun fikk når hun var 5 år som spøker litt igjen (tregheter i nervebanen fra ryggen, spesielt på høyre side). I tillegg så er hun slapp i begge korsbåndene på bakbeina (de er ikke av enda, men hun var spesielt slapp i høyre bak så vi må passe på litt her slik at det ikke ryker), hvilket selvfølgelig også gjør at hun blir enda mer vinglete. Etter samråd med veterinær så fortsetter hun med Previcox (hun har gått på det hver 14 dag siste året, men skal nå få hver dag), Hill’s JD for og Dr Baddaky omega 3 olje. I tillegg så skal vi prøve å se hvis Karsivan vil hjelpe henne litt, bruke dekken hvis det er kaldt, gå korte turer (heller flere korte en 1 lang) og unngå så mye herjing. Hun skal også få litt hjemmemassasje for stive muskler (enda veterinær syntes hun var overraskende myk å fin i musklene tross at hun var så stiv) og litt stretching. Hun har også fått noen mansjetter som hun skal ha på bakbeina 5 min pr dag på tur for å huske å lyfte potene litt bedre enn hva hun gjør + at vi holder på å finne ut hvor lange turer/mye aktivitet hun tåler før hun blir dårligere igjen. Pr idag så er en tur i skogen på 20-25 min greit, men blir den lenger en 30 min så ser jeg at hun blir litt stivere igjen på kvelden. Så vi holder oss til korte turer slik at gamla forhåpentligvis holder en god stund til:-)
Pinsehelga fikk vi besøk av Maja, Morten og Lykke. Det var stor gjensynsglede når Lotta fikk møte eierne sine igjen 🙂 For at hun har byttet eier er det ikke noen tvil om! Hun som diltet etter meg i 2 uker, såg knapt etter meg lenger og sku bære være med Maja 😀
Vi hadde noen flotte dager sammen i pinsa, med masse sol men dessverre også en god del vind, slik at det var ikke så varmt som man kunne ønske. Klara og Lykke fikk seg likevel en apportøkt i vann ved Aggnäs. Litt store bølger var det, men det klarte de fint 🙂 Klara fikk noen lange apporter, mens Lykke som akkurat har begynt med apport i vannet, fikk noen kortere. Var no imponert over de begge, men kanskje mest med Lykkeliten som tross store bølger som slog over henne et par ganger, for ut å hentet dummyen 🙂
Maja og Morten hadde også kjøpt seg sup-boards som de endelig fikk prøvd mandagen før vi alle dro hjem igjen 🙂 Lykke var flink til å sitte i ro på sup’en 🙂 Maja ville at Klara og sku få prøve, men jeg hadde ikke lyst på en våthund i bilen hele veien hjem igjen til Norge, så hun får prøve igjen til sommeren 😀 Det er jo heldigvis ikke så lenge igjen til ferien, og første uka av ferien vår så kommer både Benjamin og Sigrid + Maja, Morten og Lykke til hytta, så det gleder vi oss veldig til! 🙂
Tenk at denne lille sjokoladebollen (Lotta er den med lilla halsbånd) som vi valgte å beholde, nå er blitt 12 år gammel! Er i grunn litt ufattelig å skjønne at det allerede er 12 år siden B-kullen ble født, faktisk! 😀
Lotta fikk navnet etter ‘Lotta från Bråkmakargatan’, og levde tidlig opp til navnet sitt 😀 Hun har vært en aktiv og rampete hund gjennom oppveksten, verste pirayaen av alle hunder jeg hittils har hatt!! 😛 Men hun har bestandig også vært veldig mild og snill, og hun har no fått bli både BIS 3 på utstilling (fortsatt i sjokk egentlig :-D), er Norsk og Svensk Viltsporchampion, har RL 1 tittel i rally, og har flott 2.premie i BK i jakt. Så noe har vi no fått til opp gjennom årene 🙂
Lotta vokste brått opp fra å oppføre seg som valp til å bli voksen når mamma Fanny døde. Da var jo Lotta allerede 5,5 år og man sku jo tru at hun var voksen fra før, men hun endret seg drastisk etter at mamma ble borte. Plutselig så var hun jo elste dama i flokken og da må man ta sitt ansvar. Hun tok fort Klara under sine vinger, og elsket å pjuske å stelle med henne. Jeg trur at Lotta hadde vært en fantastisk mamma, men med litt allergi så ble det aldri noe av det. Dessverre. Men en fantastisk hund, det er hun <3
Idag bor Lotta sammen med Maja og Morten og hennes nyeste lillesøster Lykke i Bodø. Her lever hun livets glade dager, med masse venner i ulike raser og størrelser 😀 Maja sku jo i grunn bare få låne henne en liten periode under COVID, men den lille perioden begynner å straks bli 2 år, så vi får vel se når eller hvis vi får henne tilbake 😀 Enda jeg til tider savner henne mye, så vet jeg jo at hun har det fabelaktig i Bodø, og vi får jo ses med jevne mellomrom, så det får gå! 😀 Bildet over er tatt av en venninne til Maja som er fantastisk dyktig på å ta bilder. Dere finner henne på instagram som @mollythedal – anbefales! Det er også hun som har tatt disse bildene nedefor av verdens vakreste Lotta <3<3<3 Lotta har definitivt fått noen gråe hår, men ingen kan jo la vær å bli varm i hjertet av å se på henne?!? Bare se hvor nydelig hun er – flotteste Lotta, med utstråling, varme og harmoni <3 Dronningen over alle dronninger og vakreste brunbjørnen vår som er hele 12 år idag!!
Gratulerer så masse med dagen elskede venn, så regner jeg sterkt med at du blir litt ekstra bortskjemt idag siden det er din dag! <3
Tenk at det allerede er gått 12 år siden B-kullen ble født! Tiden flyr jammen avgårde, det skal være sikkert å vist 🙂 Jeg er så glad og takknemmelig for at 5 av valpene fortsatt lever og har det godt, Gratulerer så mye til Bosse, Dennis, Milla, Ronja og Lotta på 12 års dagen! 😀 😀 😀
Vi sender en ekstra tanke til de i B-gjengen som har forlatt oss; Gösta <3 Lara <3 og Delta <3
Bosse
Bosse ser fortsatt uforskammet ung ut, men ryggen er stiv og alderen merkes. Fortsatt leken glad og vilter – og er nok den 12 åringen med minst gråe hår! 🙂 Beate sier at hun synes at de er så heldige, og det kan jeg jo ikke være annet enn enig i. Heldige de som får ha Bosse enda, og heldige meg som har de som tar så godt hand om han! <3
Dennis
Dennis er litt bortskjemt hver dag iflg Marit – sover hver natt i enten sofa eller stresslessen 🙂 Også litt stiv og støl, men absolutt fart når han får det for seg. Går på forebyggende for irritassjon i magesekken, siden han fortsatt spiser alt i sin vei og magen dermed er litt i ulage til tider 🙁 Noen lærer aldri, og labradorer er jo kjent for å spise det meste i sin vei.. 😛
Milla
Milla er i fin form, men også hun går på smertestillende pga stiv rygg. Det er fort å glemme at man er blitt en eldre damen når man har ball, eller finner en leken kamerat i parken 😀 Hun har endel kuler, men ingen ondartede – heldigvis! Også her melder Benedicte om at hun er blitt bortskjemt på sine eldre dar, hvilket jeg definitivt synes de alle fortjener 😛
Ronja
Også Ronja har fått litt alderskramper, og har vært hos kiropraktor. Hvis det ikke blir bedre så må nok også hun over på smertestillende etterhvert. Kan være litt slitsomt å bli storesøster på eldre dar, så litt sliten er hun. Men helt sikker på at det er stas og 🙂 Søstra heter Pippi og er fra Austrått’s kennel 🙂
Lotta får seg et eget inlegg (for det fortjener gull-pia mi <3).
Den 19 mars 2020 så ble B-kullen hele 10 år 🙂 De små brunbjørnene våre begynner med andre ord å bli gammel. Ikke for det, rapporter tilsier at de er friske, raske og lekne hunder så vi krysser fingrene for at de lever mange år til! 🙂 Her i hus så har vi jo da Lotta. Gamlemor er landets snilleste, og prøver så godt hun kan til å gjøre alle til lags. Hun sliter litt med ryggen når det er kaldt, sannsynligvis pga de prolapsene som hun dro på seg når hun var 5 år. Så vi har til hennes store skrekk gått til innkjøp av et ulldekken som hun kan ha på seg når vi går tur og det er kaldt ute, noe hun selv mener er totalt unødvendig! Men jeg håper at det vil holde henne varmere, og at hun da ikke blir like stiv så hun får dessverre bare holde ut 🙂
Her er bilde av alle bursdagsbarna 🙂
Dogdiggers Big Girls Dont Cry ‘Lotta’
Dogdiggers Be-Bop-A-Lula ‘Milla’
Dogdiggers Ballroom Blitz ‘Dennis’
Dogdiggers Bang-A-Boomerang ‘Delta’
Dogdiggers Billie Jean ‘Lara’
Dogdiggers Big Spender ‘Bosse’