Hvert år settes noen mål for husets pelsdotter og selv om jeg absolutt ikke hadde lyst til å gå løs på Pernilles «Prøve å gå ferskspor prøve» mål så må man jo holde det man lover. Ettersom ferien nærmet seg slutten så var det bare å sende inn påmelding. Må innrømme at jeg håpet litt på at ingen hadde tid til oss, men fikk fort svar om at jepp det var mulig (å æsj:-)).

Men det var ingen grunn til bekymring, det ble en veldig koselig og lærerik dag! Og reneste sightseeing i lende Sørreisa og Dyrøya (de må jo ha observert elg før man får gå) Og med inkludert bading (glad Pernille liker det) med to kjekke «gutta», kaldt men deilig å bli avkjølt i godværet – så det ble en vel anvendt siste feriedag:-)

Hadde trodd Pernille skulle bli heit og galen, men hun var jobbet med en fantastisk ro og konsetrasjon. Det var bare å gå inn i «boblen» med henne og nyte opplevelsen. Her er kritikken;

Flinke jenta! Nå har hun innfridd kravene for å bli ettersøkshund om hun vil det 🙂 Ikke så sikker på at vi søker om det, vi får se.

I tillegg så valgte jeg å melde på Ollie i blodspor, hun burde ha fått flere trenings-spor men synes hun viser veldig fine takter i sporet. Opplever at hun jobber mer som Thea, sakte men sikkert. Pernille hadde litt stor fart i den alderen.

Var spent på hvordan hun ville takle en småstressa «bestemor», bli kastet inn i en fremmed bil og annen hunds bur (måtte kjøre litt opp i skogen) og det å ha to personer til i sporet sammen med seg. Men det var fint å se at hun bare ristet det av seg og sa «Æ vet hva vi skal, så kom igjen» 🙂 Skal vist ikke mange sporene til for at de kobler hva som er forventet. Flinke bollen 🙂

Første delen av sporet starter med litt vanlig skog/gress – men så går vi veldig fort inn et område med masse høy blom. Ollie får et helsikkes arbeid for å finne fram, når hun etterhvert begynner å sprette som tigergutt for å forsøke å se litt av og til – da klarer ikke jeg annet enn å begynner å flire for det ser så himla komisk ut. Stakkars lille Ollie som jobber som en heltinne og jeg som bare humrer og jåsser bak:-) Jeg klarte defintivt ikke å være i «bobla» i dette sporet (antakelig ikke landet etter fersksporet, blir litt for meget for gamle damer antakelig:-)

I dette området (om jeg hadde vært strategisk) så kunne vi nok ha sett hvor sporet går, men så er det noe med det å være tro til å følge hunden. Hun kjente nok lukten på siden og det ble veldig arbeidsomt for henne. (det kunne det jo ha vært en elg som hadde gått også og med mantra stol på hunden så ble det så. Bruker å være en god plan sånn vanligvis:-) Det ender med at jeg drar henne av og hun gir litt opp der nede i buskasen et kort øyblikk. Så søt når jeg har «gravd» henne fram neddi der, søkkvåt i ansiktet med sela full av blom. Var som hun sa «æ e helt utslitt æ bestemor» 🙂 Når jeg ta ber henne å fortsette å søke så velger vi å gå ferskspor. Klønete av meg men føler jeg har fått sett hva jeg drømte om å se, den jenta har nese og konsentrasjon så det holder! Bare jeg nå får låne henne en annen sommer så vi kan få forsøkt igjen 🙂 Fin fin dag!!

Her er sporet til Ollie, synd det ikke viser hvor høy blommen var:-)