Pernille fikk også gå litt bane samme dagen som Thea, men må innrømme at jeg savner musikken på hennes filmer:-) Etter trening var jeg ikke så fornøyd, hadde en følelse av «alt» gikk galt. Men etter å ha sett film så ser jeg at det er jo masse fine lyspunkter å finne. Særskilt liker jeg å se Pernilles hale, logrende og står sågar rett ut i liggen. Hva mer kan man ønske seg? 🙂

Har reflektert litt over følelsen og tenker at en av grunnene var at jeg forsøkte å gjøre ting hvor grunntreningen mangler. Feks det å gå FVF på høyre side, vi har jo ikke startet å trene på det så hvorfor forsøke å gå en bane da? Det vil jo bare være til forvirring og vond magefølelse. De to små snuttene der ble slettet – trene først, banetrening etterpå og det basta bom!:-)

Selv om jeg liker mest av alt å trene nye momenter så ser jeg at vi bør trene små baner mer. Man oppdager alltid noe man ikke har tenkt eller trent på. Feks å kalle inn hunden etter kjegla, har kun trent sende ut 🙂 I en reell bane så vil man jo måtte finne tilbake til hverandre og det må vi jo å ha prøvd ut før vi går en konkurranse. Skrekkelig innlysende når man går i en bane, men i moment-treningen så har fokus vært på å få hundene ut og i rett posisjon med kjegla. Det er som om jeg ikke ser ting klart før veggen (i dette tilfellet skiltene) står det. Ja ja, prøve først, skjønne etterpå tydeligvis 🙂