Med debyen til Ollie unnagjort så føltes det så deilige å kunne gå med «kjent» hund igjen. Ettersom Pernille har syntes det har vært veldig vanskelig å være i rally ringen så har jeg enda litt vondt for å stole på at hun vil fortsette å være Party Pernille flere konkurranser på rad. Men det var ingen grunn til bekymring, vi entrer ringen med logrehalen på og små rakkar-øyer som glitrer opp mot meg. Hadde en helt vannvittig fin følelse hele veien, så fordømt deilig! 3 konkurranser på rad uten at hun blir sviskePernille i ringen, våre demoner må da være helt jagd bort!:-) Når jeg ser filmen i etterkant så blir jeg overrasket over at det er mye småting der som burde ha vært utført bedre, men hva gjør vel det når følelsen var så god når vi gikk? 🙂

Under premieutdelingen er jeg spent, jeg drømmer inderlig om en 1 premie slik at vi får sølvmerke og siste kvalikk til klasse 3. Og vi er så heldige! Pernille vinner klasse 2 med 1 premie (191 poeng), juhuuuu – så glad! Jeg som har tenkt at kanskje Rally ikke var for henne når hun synes konkurransemiljøet er så uggent, men det er det vist!:-) Vi fikk masse fine premier, Narvik gjengen har vært så kreative og flinke å få sponsorer, takk!!

Lørdag har vi byttet til klasse 3, angret litt for var ikke helt trygg på at jeg faktisk hadde trent alt inn med Pernille. Men har hørt at den som intet våger intet vinner så tut og kjør:-) Når skilt 2 er unnagjort så merker jeg fort en annen Party Pernille enn den jeg drømmer om å gå med. Logrehalen og glitre-øyer er der, men kan se at nesa jobber og fokusen definitivt ikke er rettet mot meg. Begynner å lure litt på om de kanskje burde ha fått mer mat dagen før for hun så steike sulten ut:-) Hun sjekker først leken, og merker hun har godbitskåla i bakhodet når vi skal ta «stå under marsj» – og til all overmål lukter at noen har vært uheldig å tisse i bana på skiltet rett fram. Djises altså!:-) Kjenner jeg er i rød i totten allerede da. Men verre skal det bli:-) Vi gjør noen fine momenter (veldig få, kanskje bare ett egentlig:-) for så avslutte med totalt Muppshow og fliring. Pernille mener nemlig at alle, både dommer, publikum og jeg fint kan vente til at hun har skjønt hvordan hun skal få godbitene ut av skåla. Den lille rakkarjenta må til slutt bæres ut av bana:-)

Når søndag kommer er jeg ivrig å ser hva dommer planlegger for dagen. Kjenner jeg blir svett av å skjønne at vi får «fristelse» da med – og at vi skal passere den hele 4 ganger. Usj assa! Men har 2 fordeler for dagen, 1) jeg har liten plan for hva jeg skal gjøre om hun starter å lage Muppeshow igjen (takk til superdamene fra Harstad hundeklubb!:-)  – og 2) hun har fått nok mat dagen før.

Vi hangler oss igjennom banen, det er ikke noe vakkert syn men diskes ikke. Har faktisk aldri fått poeng uten premiering før, bare 143 poeng:-) Det er bare dra hjem å trene mer på dette altså. Det rare er at vi har ikke slitt med dette på trening, men mulig det er helt annerledes for henne i en konkurranse-ring – fulgene må vite altså. Vi skal ihvertfall trene masse på dette i sommer:-)

Igjen takk til Hilde og Anne Britt for filmer og bilder! Her er 143 poeng løpet!:-)