En sommer er på hell og lille Ollie har reist hjem til sine kjære igjen. Mens hun har vært her har hun blitt storesøster til verdens vakreste lillebror, vi er så stolte og lykkelige for det 🙂 Nå får jeg ikke lov å drive å legge ut bilder og filmer av lille-prinsen så det må bli Ollies innlegg dette:-)

Ollie har vært veldig enkel å ha på besøk, det er ikke noe styr (annet at det er litt surr med tre bånd når vi går tur og litt kø-dannelser på trening:-)) Hun glir rett inn og er med på alt på stående labb. Hun er lett-trent og en veldig fokusert ung dame. Setter stor pris på å trene en yngre hund, masse deilig sprut og attitude.

Når hun har vært på besøk så har vi trent ulike ting og men etter hun tok mellomtittel RL1 sommeren 2018 så har det ikke vært så mye Rally trening med oss to (takk til Markus som trent henne i Oslo) Var veldig usikker på om hun skulle få være med å gå i Bardu – vi rakk liksom ikke å trene så mye som planlagt under ferie-dagene, men treningene vi hadde gikk hun som en kule. Og så er det jo så koselig om alle får være med så meldte henne på:-)

Ettersom dette var kl2 deby så ba jeg Hilde være klar med ball utenfor ringen i fall hun skulle ta seg en tur. Men det var ingen grunn til bekymring, Ollie leverte varene så det suste:-) Hun var rett og slett en drøm å gå med. Eneste utfordringen vi gikk på var at hun ikke har noen bilder av å søke opp foten etter hopp og tunnell for det har vi jo ikke trent på, hun er jo trent litt i AG og forventet nok at det skulle komme en ball/belønning framover. Så når hopp og tunnel momentene kom så ble det litt sånn surr, men ellers veldig godt levert at bollen:-)

Debyen unnagjort!:-)

Det som var ekstra morsomt var at Ollie syntes det var så gøy å gå i ringen at jeg måtte dra henne fra området. Hun ville bare tilbake å gå mer:-)

Ollie (dessverre med Theas rosett på bildet:-)) ble 2 Vinner i klasse 2 med 1 premie, ikke verst av lille rampungen det!:-)

Her er lørdagens løp

Søndagen var hun like gøy å gå med, det glitret i små rakkarøyer og hale som logret lykkelig – og nydelig fokus. Fineste følelsen altså!:-) Det regnet en god del og når vi kom til ligg/bli gå rundt så klarte jeg ikke å be lille blidfisen bli liggende i det våte så valgte å bare gå videre med samme gleden og attityd hele veien ut. Kjentes helt greit å dra på seg en disk, så kunne Ollie dra hjem med fin opplevelse av å være i en konkurranse ring. Hun måtte forøvrig draes bort i fra bane området søndagen også, hun kan av og til være sta som et esel lille gullungen:-)