Gammelmor blir syk

Litt etter i bloggingen, da mye har skjedd de siste 2 mnd. Men velger likevel å legge ut et innlegg som egentlig sku ha vært lagt ut i februar allerede. Lotta-mor ble nemmelig syk 18 februar. Kastet opp, veldig tydelig vondt og skikkelig oppblåst og spend i magen. Hun hadde vært litt laber noen dager før, men tenkte kanskje ikke så mye på det – hun var jo tross alt nesten 14 år gammel, og da er det jo lov til å være litt trøtt og sove mye. Men søndagen så begynte hun å kaste opp, og at hun hadde skikkelig vondt, var det ikke vanskelig å se. Stakkars Lotta-mor. Etter et par, kanskje 2,5 time, så virket det slik om at smerten begynte å gi med seg, og hun fikk endelig sovne. Maja kom på besøk, og da sku hun jo selvfølgelig opp å hilse på henne, hvilket ikke var så enkelt når man er dårlig. Lotta er jo dårlig til beins fra før, men enda verre nå. Vingler og ramler, prøver å komme seg opp igjen og ramler på nytt – denne gangen inn i en sekk med tombokser som stod i gangen. Her var det jo da veldig vanskelig å komme seg opp fra, så ble litt styr. Det ser også ut som om at hun får et litet anfall av noe, for blir stiv i kroppen og rykker slik at jeg og Maja holder henne nede tils det roet seg og hun blir ‘normal’ igjen. Tuff kveld! 

Siden hun tilsyneslatende virker bedre på kvelden, så tenker jeg at det kanskje rett og slett var gass i magen hun hadde, for man kan jo få veldig vondt av det. Vi avventer dermed veterinær i noen dager for å se hvis hun slutter å kaste opp, men det skjer ikke. Hun har ingen feber, god matlyst, virker tålig oppegående men får ikke beholdt maten. Avføring som kommer igjennom er normal i konsistens (selvfølgelig mindre enn til vanlig, siden den meste maten kommer opp igjen), så virker ikke som om at det er stopp heller. Vi kutter ned på maten, og gir hun mindre måltider i mellomtiden.

Torsdag 22 februar så får vi dermed time for undersøkelse hos veterinær (jeg har snakket med de på tlf før den tid og), og det blir tatt full blodprøve samt ultralyd av buk. Blodprøven er fin (ikke noen avvik verdt å nevne), men hun har en høy CRP på 98. Ultralyden viser at hun har en tumør i milten, og at magesekken er unormal stor. Siden hun fortsatt ikke får beholde mat, så får hun kvalmestillende + Noroclav (antibiotika) pga høy CRP. Hun får også spesial for (våtfor + tørrfor), og skal spise 4 ganger pr dag istedet for sine normale 2, med håp om at hun skal få beholde maten litt. Ny time for kontroll blir booket til tirsdag 26 febr for å se hvis ting blitt bedre. 

Slik ser hun ut i buken etter hun har spist. Sku tru at hun har spist veldig mye, men her er det da snakk om ca 3 ss med våtfor…

Hun blir litt bedre ihht oppkast etter å få begynt med kvalmestillende, og får beholde maten. Sjekken på tirsdag viser at CRP er på tur ned (trur den var 38 hvis jeg ikke husker feil), slik at hun får fortsette på Noroclav en stund til siden det ser ut til at det virker. Hun har opphold i kvalmestillende i noen dager men må begynne om på det igjen siden hun begynner å kaste opp igjen. Får også Canius Plus en gang pr dag, hvilket er et kosttilskudd som (forhåpentligvis) skal hjelpe til med å bli bra i magen igjen. Hun får fortsatt mat 4 ggr pr dag istedet for 2 (til Klaras store fortvilelse – hun skjønner ikke hvorfor Lotta får så ofte mat, mens hun stakkarn aldri får noen mat.. :-P). Det ble også tatt ny ultralyd, og den viser at tumøren i milten ikke har vokst. Magesekken er fortsatt unormal, men litt mindre enn sist. 

26 februar. Fortsatt ikke helt i form stakkars, enda hun er på bedringens vei. 

Tirsdag 5 mars er vil tilbake på ny kontroll igjen. Nå virker Lotta mer som sitt gamle jeg igjen, og inviterer de andre hundene til lek og har fått vært med på sin første tur på nesten 2 uker. CRP er nå 11 (eller var det 13?), så den er si å så nesten normal. Hun har fortsatt noen dager igjen av antibiotikakuren, så hun får spise den ut, og går tilbake til å spise 2 ggr pr dag. Får fortsatt spesialfor (nå kun tørrfor), for skonsom mage. 

Ut på tur, aldri sur! Deilig med en kort liten tur i sola synes Lotta! 🙂

Ettersom at CRP var nest intill normal på sist kontroll, og hun begynner å være seg selv igjen, så avslutter vi oppfølglig hos veterinær. Hun virker mer som seg selv, og det ser ut til at Antibiotikaen i det minste har fått ned CRP, men hvorfor hun hadde høy CRP vet vi jo da ikke. Mageinfeksjon? Uansett så er vi no glade over at det er over og at Lottis-Plottis er tilbake til sitt gamle jeg igjen 🙂 

Lotta og Philip 1. mars 2024

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *