Hanne har vært innom her på formiddagen og hjulpet meg til å få tatt hodebilder av de søte vakre små 🙂 De bildene, sammen med ståbildene, er lagt inn under B-kull.

Ble også tatt noen andre bilder og, og her kommer de 🙂 I stort sett så var det Bosse og Barbro som det ble tatt bilde av, så får komme sterkere tilbake på de andre en annen dag..

Barbro biter på tommelen til Hanne 🙂

Barbro liker seg i aviskassen.. ..akkurat passe stor til seng synes hun.. 🙂

Bosse og Barbro leker på kjøkkenet.

Valpene begynner å bli trøtte.. Alle unntatt Bosse som bøller med Dennis 🙂 Lotta går no bare unna hun..

Siden de andre valpene ville sove og Bosse fortsatt var i storform, så fikk han komme opp i sofaen litt sammen med meg og Fanny. Bosse lurer på hvorfor mamma bare skal sove.. Kjedelige greiier!!

 
Bosse kjeder seg.. ‘Æ tygg no bare litt på puta..’ Litt kremting fra ‘mamma-Emma’ og snusing fra Fanny, så var Bosse flink gutt å sluttet å tygge på puten 🙂

Når man ikke får leke med mamma og heller ikke får bite på puter, så fann Bosse ut at det var helt ok å sove i sofaen istedet.. Flinke, flotte gutten 🙂

Valpene har nå begynt å få litt tilsnakk av og til, mest av tante Selma, men også forsiktig av mamma Fanny. Det er ikke lov å puppe hele tiden, kun en til to ganger i døgnet er melkebaren åpen. Hvis de prøver seg ellers så kan hun knurre litt, dytte de med hodet bort, boffe mot de eller snappe i luften etter de. Veldig fint at de lærer seg hundespråk, og Fanny er svært stødig i det, så hun er en ypperlig læremester. Flinke jenta mi! 🙂

Tante Selma er litt verre, for hun er mye vanskeligere å lese for valpene. Går mye fortere ihht varselsignaler og til hun faktisk sier ifra. Men de må lære seg, og hun er dyktig til å øve med de. Her en dag så låg hun med en leke som hun og Dennis lekte med sammen, og lærte han når han har lov å være med å leke, og når leken er hennes. Var veldig artig å se på 🙂

Onkel Kalle prøver fortvilt å knurre til de for å si at han vil være i fred, og plukker frem ordentlig storstemme + viser hele tandgarden, men de skjønner ikke helt bestandig tegningen. Han har enda ikke sagt ifra noe til dem unntatt med knurring, så de står mest å ser på han.. ‘Hva vil du egentlig?!? Kan vi ikke bite i tisseluren?!?’ Gösta hadde derimot en fin underkastelse imorges, der han viste med hele seg at han ikke var noe farlig og bare var veldig snill.. Ørene kom bak og han vred seg over på ryggen – artig å se at også de dempende signalene begynner å brukes! 🙂 Bosse er vel den som respekterer knurringen best, og nå mens de andre sov så var han skikkelig flink. Kalle og for den del! 🙂 Kalle låg under bordet og Bosse gikk glad i hågen dit. Kalle knurrer. Bosse stopper. Kalle øker intensen i knurringen og Bosse svarer med å rygge bak og gå derifra. Kalle i sin tur reiser seg da opp og går etter Bosse for å snuse og hilse på han, så hele situasjonen løste seg svært positivt 🙂 Bosse var flink å respektere grenser, og Kalle forsterker dette positivt ved å faktisk ta kontakt med Bosse når Bosse rygget unna 🙂 Utrulig artig å se hundene hvor flinke de er med dette å lære de hva de ønsker de skal gjøre eller ikke. Artig artig!! 😀