Endelig har vi fått trent litt med Abby og fått sett litt av det som bor i henne. Abby viser seg å være full av fine «brukshundegenskaper», og er på ingen måte så treg og forsiktig som hennes mor var på samme alder. For Abby er livet en glede, og leken ligger i henne og det er dermed ikke noen vanskelig å bruke det som belønning. Abby er med! 🙂

Nå når hun begynner å skjønne seg litt på hva jeg forventer av henne så har hun masse vilje, energi og engasjement til å forsøke å finne ut hva hun skal gjøre for å få meg til å klikke 🙂 Når hun da i tillegg er så lett og fin i kroppen som hun er og med svært effektive bevegelser (til hennes mor sin store ergelse 🙂 ) så er dette etter mitt syn rene drømmehunden (i alle fall for oss labbetuss elskere) om man hadde lyst å trene konkurranserettet. Har så langt ikke merket at hun er noe miljøberørt, hvilket hennes mor var ganske så fjollete på i unghundsperioden.

Her er noen bilder fra «gang-treningen» for noen dager siden.