Igår var en sorgens dag. Jeg fikk svar på prøvene av EIC på både Fanny og Lotta, og det viser seg at Fanny er affected! Lotta er bærer, og heldigvis frisk.. Jeg hadde jo stålsatt meg på at Lotta faktisk i verste fall kunne være affected, men at Fanny sku være det kom som et sjokk. Fanny er nå 4,5 år gammel og har aldri hatt noen anfall, så at hun sku ha sykdommen hadde aldri falt meg inn (at hun i det hele tatt sku være bærer hadde aldri falt meg inn før Milla ble påvist det heller..). Men, det står jo også at 1 av 5 hunder aldri har noen symptomer så… Fanny er tydeligvis i blandt de som aldri får noen symptomer, hvilket for så vidt kanskje kan være greit det og da. Hun blir selvfølgelig tatt ut av videre avl, men kommer å få fortsette å trene og konkurrere akkurat slik som tidligere, for ser ikke noen grunn til å pensjonere henne enda. Hvis hun da plutselig sku begynne å få anfall, ja da får vi heller begynne å tenke på restriksjoner da. Og uansett så er hun verdens beste Fanny og et høyt elsket familiemedlem som jeg aldri hadde velat være foruten! <3<3<3 For B-kullen sin del så betyr det jo da at sjansene å få noen som er fri, nå er lik null. Videre så skal 50% være affected og 50% være bærere, så blir spennende å se hvordan det faktisk viser seg å bli i ren praksis. 50/50 er jo bare en statestikk så hvordan det faktisk slår ut vet man jo ikke. Hittils så har vi fått svar på 3 valper; Milla som er affected samt Gösta og Lotta som er bærere. Vi venter i spenning, og håper at vi får flere bærere enn hva statestikken tilsier. Hvis flere blir affected så får de bare fortsette som vanlig og heller se hvis de må begrense aktivitetsnivået etterhvert som de ev får anfall. Milla har ihvertfall ikke hatt noe fler anfall enda (har hatt 2 stk totalt), og fungerer helt fint både på lange turer og skiturer. Fanny har jo heller ikke noen symptomer, og hun brukes jo til det meste; rundering, spor, søk, jakt, lydighet, litt agility, litt rallylydighet, lange leketurer med kompiser, svømming i vann og elv, sykling og trekking.. Så vi får se hva prøvesvarene viser, og hva valpene eventuelt viser av symptomer, og heller ta det derfra. Trist er det ihvertfall, men samtidig så må jeg jo faktisk nesten bare tenke slik at hvis det no sku være en sykdom de sku få, så må jo enda EIC være en av de bedre. Selve anfallene er jo ekle, men for øvrig så fungerer de jo fint til familiebruk. Jeg er veldig glad at Gösta er frisk, siden han tross alt skal bli reddningshund når han blir stor, og det er både fysisk og psykisk krevende arbeid. Videre så er jeg selvfølgelig glad at Lotta også er frisk, da hun jo er min tiltenkte avlstispe. Men likevel. EIC er no en ting, men de skal jo fortsatt igjennom både HD og AD røntgen alle sammen. Blir spennende å se resultatene av det og, og så kan vi kanskje begynne å nærme oss tanken om at Lotta kan bli avlstispe hun og.. Ihvertfall hvis hun går igjennom øyenlysningen og ellers holder seg frisk og rask.. 🙂 Her er ihvertfall et bilde av verdens beste Fanny, tatt igår av Gøril Johansen, da vi var å trente på Finnsnes sammen med Senja Hundeklubb 🙂