Er vi utsatt for åndenes makt eller er det slik at vår lille gullunge Pernille faktisk gjør littegranne rampestreker igjen? 🙂 Spøkelset Pernille har helt klart liten respekt for «sminkebordet» mitt (som egentlig bare er en kommode på soverommet) Hun hopper fra stolen og opp på  kommoden – og det like elegant som den sprekeste og flotteste katta i gata. Så er det bare å forsyne seg (etter Pernilles oppfatning) av Q-tips, mascara og alt det som jeg går rundt å tror ligger helt trygt.

Pernille har vist seg å være av en helt annen kaliber enn de andre to, stakkars Maja og Thea, de gremmes og har garantert begge labbene foran øyene når «ungen» gjør rampestreker. De som aldri har gjort noe som helst galt i sitt liv. Okei da, Maja bar sokker inn i stua fra Mia`s rom (vi åpnet et skuffe slik at hun hadde en å hente i fra) Men fra det til å tygge på ting! Stjele? Gå på bord, kommonder, benker? Skrekk og gru! Slikt gjør man bare altså ikke om man da ikke er en Cairn Terrier med det vakre navnet Pernille 🙂

Min nye mascara, burde egentlig ha tatt  bilde av tennene til Pernille – nokka svart ja 🙂

 
Hadde ho no enda kunne ha satt seg ned å lest Canis, men nei da – Q-tips er jo mye artigere å plukke ut