Jeg synes virkelig at det å gå på ski på fjellet en flott vinterdag ser utrulig deilig ut! Problemet er at jeg overhode ikke kan gå på ski.. Men siden man kan lære gamle hunder å sitte, så må jeg jo da også kunne lære meg til å kunne gå på ski? Eller? 🙂

Sagt og gjort. Jeg har snakket om det mange ganger, men idag var altså kvelden med stor S. Dette er dagen jeg skal gå på SKI!! Med -15 ute og bare is i skisporet (vi har jo ikke snø..) så kler jeg galant på meg klær, finner frem de ubrukte skiskoene mine, selen til Fanny og den nye trekklina jeg har kjøpt hos Stig på kennel Kvernmolia and off we go! Rekker omtrent 2 hus bort før jeg oppdager at jeg har glemt hodelykt. Det kan nok være lurt siden det ikke er lys i løypa på A10. Snur, henter lykta, skifter batteri og trasker på nytt avgårde. Fanny går glad og lykkelig ved min side og lurer på hva vi egentlig skal finne på! 🙂 Ikke hver dag hun får gå tur alene med mamsen sin, så her er forventingene på topp! 🙂

Vi går det lille stykket til A10 slik at Fanny får lufte seg, og jeg får forberede meg for skituren 🙂 Notat til meg selv: Også ubrukte skisko må ‘gåes inn’. Vel fremme på A10 så plaserer jeg skiene på bakken, men hvordan vet jeg egentlig hvilken ski som skal på hvilken sko? og hvordan får man de he**ikkes skiene til å ligge i ro mens man tar de på?!?! Fanny venter tålmodig, men begynner bli litt mer skeptisk til mammas nye påfunn…

Sånn! Endelig er skiene på, Fanny er klar og får kommando ‘Jah! Så gå!!’ Tjo ho, Fanny hiver seg avgårde i galopp, trekklinen spennes og Emma hyler ‘VENT!!’. Fanny stopper og ser på meg. Jeg finner balansen, gir en litt forsiktigere ‘så gå!’ og Fanny er avgårde igjen. For å på nytt etter noen få meter få ny beskjed ‘Rolig! Vent!!’ Etter diverse ‘så gå’ og ‘rolig!’ så finner Fanny ut at korrekt tempo når mamma skal lære seg til å gå på ski er i skritt, med litt trav innimellom. Man rekker å snuse hvor mye man vil, og til og med snøbade. Det eneste man ikke kan gjøre er å krysse skisporet, gå bak mamma eller dra litt, for da fektes det med armer og staver og mamma både ser og høres mer eller mindre panikkslagen ut! Ja ja.. Godt jeg bare tok en av hundene med meg.. 😀

Etter en kort skitur i et iset skispor (uten spor.. hvor er egentlig skisporet blitt av?!) og med Nordlyset som eneste tilskuer, snur vi skuten hjemover igjen. Man skal ikke overdrive første treningen, og svett er jeg jo allerede blitt. Trøtt i beina, ikke så mye av å faktisk gå på ski (det å GÅ på ski har i grunn fått seg en ny betydning..) men mest av å klare å holde balansen. Det er ikke så enkelt å gå på ski som det ser ut assa! Men er egentlig rimelig fornøyd med meg selv når vi går den korte biten hjem igjen – jeg er jo tross alt ute å går på ski!:-) Når jeg kommer opp på veien så ser jeg at det står flere militærbiler parkert etter veien, og i mitt stille sinne så skjønner jeg at den følelsen av at at noen såg på meg når jeg ‘gikk på ski’ nok ikke var det vakre nordlyset men sannsynligvis en gjeng med kjekke militærgutter som har fått dagens underholdning… 😀 Ja ja, jeg bannet ihvertfall ikke!! 🙂 Turen tok alt i alt ca 40 min, da inkludert 10 min gåtur, flere minutter med knoting før skiene endelig var på, og diverse pauser hvor jeg og Fanny prøver å finne måten til å løse dette til å faktisk gå på ski på… Som sagt, man skal ikke overdrive.. Men skam den som gir seg! Jeg er langt ifra avskrekket, og vi skal absolutt prøve igjen! 🙂 Øvelse gir mester og med et bilde av et solig vinterfjell i minnet så satser vi friskt igjen en annen dag! 🙂