I helga var Emma, Per Eirik og ego på foredrag med Turid Rugaas. En av de tingene som hun mente var en hunderett var at våre kjære skulle ha ting å gnage på. Hvilket også hundene her i huset har, både av tøyleker og gnagebein. Beinene kan vare i uker og de samme lekene har vi hatt over langt tid.  Mens jeg sitter å dromler over hva vi hadde lært ila helgen så får jeg følelse av at Pernille har det vel koselig under salongbordet – og det hadde hun, mitt lille søte pøbeltroll 🙂 En av gammel-lekene var ferdig partert med stor entusiasme og glede. Tror jammen lille Pernille forsøker å si at litt mental stimulans er på sin plass etter en hel slaraffen uke 🙂 Så i morgen skal alle tre få en liten morsom treningsøkt, æ låve! 🙂

 Her er forøvrig et koselig bilde av noen som venter på sin tur 🙂 Når Emil var på besøk så hadde jeg en treningsøkt med alle 4 hundene nede i kjelleren. Det var så morsomt å komme opp trappen å se den søte gjengen som hadde bare sa med de vakre øynene sine «Please la det være min tur å være med deg ned no » 🙂