Denne uken har vi vært å vaksinert Bekkfaret hundene, fant ut at det var dags å få samkjørt husets rampunger så tok hele hurven i en sleng. Alle fikk en kjapp helsesjekk og alt var bare velstand takk og lov. Theas bilyd på hjertet var som før og ettersom det nå har gått snart et par år så virker dette å være noe som hun bare har, men ingen av oss merker noe av. Hun er fremdeles for tjukk så vi må fortsette å være veldig påpasselig med at hun ikke får for mye mat. Har syntes at vi har vært så flink med dette over tid, men det det tar tydeligvis tid å få henne i ønsket form (akkurat som eiern desverre :-))

Pernille var i utmerket kondisjon (ca 7 kilo) og fikk i tillegg Rabis vaksinen sin slik at vi kan i teorien reise til Finland om 3-4 uker om vi vil det 🙂 Fikk også sjekket knærne til den ungen damene og det var uten annmerkninger – hvilket var ekstremt trivelige nyheter. Har ikke vært bekymrert for det, ettersom Pernille virker å være veldig godt skrudd sammen 🙂 Var nok mer bekymret for at vi skulle få beskjed om at hun hadde springfjærer i bakbeina, for den jenta kan sprette i lufta lett som en fjert 🙂

Ellers så driver jeg å forsøker å nappe Terrier jentene til NKK Harstad og må innrømme at jeg nok er litt ute å kjøre. Det er fremdeles rene DaVinci koden for meg å det perfekt til. Stakkars Thea er nå nednappa på hodet og ser ut om en JRT men masse pels på kroppen. Pernille er mye enklere å nappe, men er ikke akkurat verdens flinkeste på bordet enda. Her er et bildet av henne – med en underlinje som forstyrrer meg, men som jeg er litt usikker på om jeg kan ta å nappe bedre uten at hun blir seende ut som stankelbein med tenåringskroppen sin:-)