Helgen 31 mars-1 april var jeg og Per-Eirik i Stockholm på seminar med amerikanske Grisha Stewart. Seminaret handlet om

BAT – Behaviour Adjustment Training for Reactivity

En måte for å endre reaktive hunders adferd på.

Først og fremst. Seminaret var veldig bra 🙂 Grisha er en flink foreleser som på en lett forståelig måte forklarte om hennes tanker og erfaringer rundt dette med trening på hunder som reagerer på ulike ting. Hun fortalte om hennes egen hund ”Peanut”, som er grunnen til at BAT ble utviklet, og hans fremgang med BAT kontra motbetinging (som hun tidligere hadde jobbet med i mange år, sammen med sosialisering og desensitivisering, uten å komme seg i mål). Det ble vist mange videosnutter hvor vi fikk se både Peanut og andre hunder under BAT-trening, hvilket var veldig interessant 🙂 Vi fikk også en meget kort innføring i Baseball – hvilket var anledningen til navnet på seminaret, nemmelig BATting 1000. Batting 1000 betyr nemmelig at spilleren får inn et vellykket slag (= et slag som gjør at spilleren kommer til første base) hver gang, og det er også det vi ønsker for hunden. Nemmelig å få lagt opp treningen slik at hunden lykkes hver gang 🙂 Og misslykkes vi.. Vel, da ser vi på kriteriene, gjør treningen litt enklere og prøver på nytt 🙂

Men hva er så BAT?

BAT hjelper hunder til å forbedre deres sosiale beteende på en naturlig måte. BAT bruker i hovedsak funksjonell belønning i stedet for belønning slik som godbit og leke, enda det også forekommer enten som ekstra bonus eller ved behov.

Hva er den funksjonelle belønningen for hunden?

En fryktaggressiv hund hopper, bjeffer, knurrer og gjør utfall mot andre hunder/mennesker/objekter. Alle signaler hunden viser er avstandsøkende signaler, og hunden gjør det for å skremme bort vedkommende. I et slikt tilfelle vil den funksjonelle belønningen for hunden være å faktisk øke avstanden mellom seg og triggeren (det den reagerer på). Når hunden gjør rett (velger en annen adferd enn utagering, eks snuser i bakken, slikker seg rundt munnen, blinker sakte, snu hodet bort, vender hele kroppen bort osv) så belønner vi den adferden med å gå vekk fra triggeren/monstret. Dette gjør at hunden får belønning for et alternativt beteende til utageringen, og at hunden selv føler seg mer komfortabel med situasjonen siden den vet at den kan komme seg unna hvis den ønsker. Hunden får større selvtillit, den blir tryggere, den lærer at den har bedre kontroll over situasjonen og at den kan ta fornuftige og mer sosialt aksepterte valg. Med andre ord; BAT lærer hunden å bruke andre alternativer enn utagering for å komme seg unna ubehaget. I stedet for avstandsøkende signaler slik som bjeffing og knurring, så lærer BAT hunden til å bruke dempende signaler slik som å snu hodet bort eller snuse i bakken. Belønningen er uansett den samme – avstandet til monstret øker. Vi hjelper hunden med å bygge opp hundens ”flight” i stedet for ”fight”.

For en hund som utagerer pga frustrasjon (dvs den hund som egentlig bare vil komme nærmere objektet men pga frustrasjon og agering i forbindelse med den, ikke får mulighet til det) så vil den funksjonelle belønningen være å komme et steg nærmere. Men også i dette tilfellet så kan det å gå bort av og til være forsterkende for hunden, siden det krever mye selvkontroll å være rolig når man egentlig bare vil forte seg frem:-) Det å la hunden av og til gå bort fra det den egentlig ønsker å gå til vil hjelpe hunden å slappe av ytterligere.

BAT spiller bestandig på hundens vilkår. Treningen skal legges opp slik at hunden lykkes, dvs at stressnivået i hunden holder seg nede og under terskelen for utagering slik at hunden kan få mulighet til å velge rett adferd (gi dempende signal). Dette, sammen med at hunden belønnes med funksjonell belønning, er det mest essensielle i BAT treningen slik som jeg ser det 🙂

Hvorfor ikke mat som belønning?

Grunnen til at hovedbelønningen i BAT er funksjonell belønning (gå nærmere, gå ifra) er fordi at det man ofte ser er at mat/leke blir for sterkt i treningen, hvilket vi så på flere hunder under seminaret. Ved klikk og belønn, så kom hunden inn i arbeidsmodus, og fokus var ikke lenger triggeren, men det å jobbe sammen med fører. Hunden jobber for belønningen (mat/leke) – ikke for å endre beteende/følelsen inni seg. Det å endre følelsen går fortest hvis man ”betaler” med sosial ferdighet iflg Grisha, siden hunden da blir mer engasjert i triggeren. I tilfelle ved en reaktiv hund, så er det ofte det å øke avstanden mellom hunden og triggeren, men kan også være å minske den. Ved å bruke belønning ”øke avstanden” i stedet for mat, så gir vi hunden det den egentlig ønsker seg – nemmelig å faktisk øke avstanden mellom seg og det skumle monstret. Hunden lærer seg å kontrollere sin egen sikkerhet (jeg trenger ikke å skremme vekk, jeg kan bare gå ifra), hvilket er med å hjelpe hunden til å føle seg bedre når monstrene lurer rundt omkring. I tilegg så tenderer vi som fører å ha et mer naturlig, avslappet kroppsspråk når vi ikke bruker mat/lek som belønning.

Eget eksempel: Jeg har brukt motbetinging med Fanny for å få henne til å slutte å være redd for Schäfere. Dette har ikke fungert ønskelig. Fanny kan jobbe sammen med meg (blir i mange tilfeller enda mer intens i kontakten sin, siden hun søker den trygget hun vet finnes i vår trening), men hun er fortsatt like redd for Schäfere. Hun synes fortsatt at de er skumle, og liker de ikke. I tilegg så merker jeg at hun bestandig har et halvt øye på hvor den Schäferen befinner seg, og er mye mer skvetten – dvs har et mye høyere stressnivå enn ønskelig. For oss så har motbetinging mao ikke virket, men nå skal BAT prøves ut, så håper at det har større effekt 🙂

Andre ting

Grisha forklarte videre også at BAT egentlig ikke er noe nytt i den forstand, men heller en sammensetting av ulike andre metoder. Hun gikk også igjennom noen ulike metoder for å forklare forskjellen, for eksempel BAT kontra positiv straff, og BAT kontra CAT (som da ikke er en katt, men Constructional Aggression Treatment, hvilket jeg etter hvert skjønte :-)). Hun gikk også igjennom hva man som instruktør/adferdskonsulent sku tenke på ved opplegg av problemhundstrening (konsultasjon, planlegging av trening, nødvendige hjelpemidler osv), hvordan man kan jobbe med BAT på hunder som vokter og hvordan man kan jobbe forebyggende med BAT på valper for lære de hvordan de skal oppføre seg sammen med andre barn, mennesker og dyr.

Positiv eller negativ forsterking?

Som klikkertrener så jobber vi med positiv forsterkning, dvs vi gir hunden en belønning når den utfører et beteende som vi ønsker, hvilket leder til at hunden blir positivt forsterket og sannsynligheten for at hunden skal utføre samme beteende igjen øker. Eksempelvis hvis hunden setter seg ned så får den en godbit, og dermed så øker sannsynligheten til at hunden kommer å sette seg ned igjen – nettopp fordi den ble belønnet for det. I klikkertrening så jobber vi også til en viss grad med negativ straff, dvs å fjerne muligheten for å oppnå en belønning, hvilket leder til at beteendet hunden gjorde blir mindre sannsynlig at det gjentas. Eks hvis en hund tjuvstarter på apporten så fjerner en medhjelper apporten før hunden har rukket å ta den. Hunden vil da ikke kunne oppnå belønningen, hvilket den normalt hadde fått når den kommer tilbake med apporten, og sannsynligheten for at hunden skal tjuvstarte igjen minsker.

Vi unngår bruk av negativ forsterkning (fjerne et ubehag slik at det er mer sannsynlig at beteendet gjentas) og positiv straff (påføre et ubehag som gjør at det blir mindre sannsynlig at beteendet gjentas). Når det gjelder BAT så kan det diskuteres hvis hunden lærer med hjelp av positiv forsterkning eller negativ forsterkning. Nettopp fordi vi jobber mot et ubehag. Hvis hunden blir positivt eller negativt forsterket er det vel egentlig bare hunden som vet med sikkerhet, men det å få lov til å gå ifra det skumle monstret (ubehaget) kan være:
– Negativt forsterkende eftersom det skumle monstret forsvinner/avstandet til ubehaget øker.
– Positivt forsterkende eftersom hunden får lov til å gjøre noe behagelig – dvs faktisk gå bort.

Og med risk for å bryte mot mine egne prinsipper, så må jeg faktisk si at jeg synes ikke at det i dette tilfellet spiller noen rolle. BAT er lagt opp for at hunden skal lykkes. Vi ser at hunden har en fin fremgang og kroppsspråket til hunden blir bedre. Hunden er mer rolig og avslappet (ikke til å forveksles med Ceasar Milans ’calm, submissive’…), den blir tryggere, får mer selvtillitt og har kontroll over situasjonen. Hunden blir aldri presset inn til noe som den ikke selv ønsker, uten den kan bestandig velge å gå vekk (gir hunden en dempende signal så snur vi å går ifra). Det å få en bonusbelønning vil bestandig være en positiv forsterker, så vil også det få mulighet til å hente informasjon fra triggeren ved å nærme seg ubehaget rolig og forsiktig. Blir hunden positivt eller negativt forsterket? Vel.. Den som viste.. 🙂

Spex – the frustradet greeter – ser på hjelpehunden mens eier avventer dempende signal:-) Han var også den hund som min gruppe fikk demostrere BAT trening på under søndagsettermiddagen. En utfordring i seg selv å sette sammen 3 ukjente mennesker i en grupp for å planlegge og gjennomføre trening, men det gikk jo bra til slutt 🙂

Alt i alt (ble litt lengre innlegg enn planlagt det her, så tross at vi lærte masse mer og, så trur jeg at jeg stopper nå.. :-)), så er jeg meget positiv til BAT, og det skal definitivt prøves ut på mine hunder. Så hvis du har en hund som ikke mine hunder kjenner så veldig godt, og har lyst til å hjelpe meg i BAT trening, ta kontakt!:-) Trenger ukjente hunder i ulike størrelser og raser for å jobbe med Lotta, og hunder som Schäfer (eller som ligner Schäfer ihht farge, størrelse og/eller tegning) til Fanny. Du vil få en kort innføring i hva BAT er, og hva jeg ønsker du skal gjøre. Det vil være bruk for en hund pr trening, og treningen vil bli filmet. Har du hunden jeg leter etter og har lyst til å hjelpe meg i treningen samtidig som du får lært deg litt om BAT, ta kontakt på emma@dogdiggers.com