Hvorfor er du så sulten Klara?

Det er gjort forskning på at Labrador retriever og Flat coated retriever har et gen som gjør det vanskelig til å holde de slanke. 1 av 4 labradorer og over halvparten av flattene skal være bærere av dette POMC genet (eller rettere sagt en mutasjon i dette genet). Resultatet av denne mutasjonen gjør 2 ting; de er både mer sultne enn de som har den normale genvarianten, samt at de har lavere forbrenning. Her kan dere lese mer om saken: 

https://www.forskning.no/dna-dyreverden-hunder/uheldige-gener-disse-hundene-er-nesten-domt-til-a-bli-tjukke/2335679

Det hadde vært interessant hvis det ble mulighet til å få teste på dette. Ikke nødvendigvis fordi at det er et stort problem sånn sett, men greit å vite 🙂 Min Klara er ekstremt matglad. Ekstremt. Alle mine labbiser har vært veldig matglade, men hun er langt over alle hunder jeg før vært borti. Vi regulerer mat/belønning slik at hun ikke blir for tjukk, men hun har et ekstra gir når det gjelder det å spise fort nok, bestandig være sulten osv. Klager ikke altså, for er jo enkelt ihht belønning 🙂 Men at mat kan noen ganger skape unødvendig stress for henne ser jeg, feks så gjør for gode godbiter faktisk treningen dårligere da hun blir for elektrisk å ikke rekker å få med seg det hun skal gjøre. Hun er også slik at hun noen netter blir kvalm og kaster opp (ingen mat, kun galle). Jeg trur det er pga hun er så sulten, da det gir seg i en gang hvis hun da får et knekkebrød eller en gulerot å tygge på. 

Foto: @mollythedal

Det er ikke alle innenfor belønningsbasert trening som faktisk skjønner eller tar hensyn til dette. Dvs at noen hunder faktisk kan bli stresset over for gode godbiter. Man lærer jo at man skal belønne med det beste man har ved vanskelige oppgaver, men hvis man da har en hund som faktisk stresser seg alt for mye opp når de aller beste godbitene kommer – blir treningen bra da? Nei, den blir jo ikke det. Vi ønsker jo ha en hund som er alert og på i treningen, men ikke en som koker over.. Et gammelt og velkjent råd er jo at man kan la vær å gi hunden mat på morran/gi hunden mindre mat på morran før en konkurranse, slik at hunden skal være ekstra på. For Klara ville ikke dette ha virket i det hele tatt. Hun ville ha blitt så stresset over at hun faktisk kunne tjene seg mat/godbiter, at hun hadde blitt helt overkokt. Jeg passer faktisk på å gi Klara mat rett før konkurranse jeg, slik at jeg vet at hun ikke er skrubbe sulten ihvertfall og dermed kan få lov til å tjene godbitene sine uten å måtte koke over. En hund som koker over hjelper ikke mye på en konkurranse 😛 Bra energi og skikkelig på er noen vi alle ønsker, men de bør fortsatt være kontaktbare (ikke overtente) slik at de får med seg det man sier ellers så blir det ikke så bra hverken på trening eller konkurranser 😀 

 Foto: @mollythedal

Det kan hende at Klara bare er ekstremt matglad, og som sagt så spiller det ikke store rollen (hun er jo 9 år, og avles ikke på uansett), men hadde vært interessant å teste for hvis det hadde vært mulig 🙂 Jeg synes ihvertfall at det er interessant at noen raser faktisk er genetisk disponible for overvekt/lav forbrenning, og det kan godt hende at jeg hadde testet Klara hvis muligheten hadde vært der, bare fordi at det hadde vært interessant å se hvis denne ekstreme matgladheten faktisk hadde en grunn eller ikke 🙂

 

 

 

En artikkel om selvkontroll

Klara-mara mi, julen 2022

Jeg og Klara går akkurat nå et passeringskurs hos Bardu Hund, hvor Kristin Lereim fra hundeskolen ‘Ipsum Stella Nova‘ er instruktør. Klara har jo siden hun var unghund slitt med fremmende hunder, og fortsatt som 7 åring så har vi problemer å passere hunder på tur. Hva grunnen til at hun utagerer er kan man jo spekulere i, men faktum er jo at det skjer. På trening så går det i stort sett veldig fint – da har hun fokus på meg og kan passere andre hunder relativt tett. Men når vi er ute å går tur så går det ikke like bra – alt avhengig av avstand til den andre hunden selvfølgelig. Merker også at faktorer slik som hvor nært hun er løpetid, hvis hun er i løpetid, er skinndrektig osv (dvs hvor hormonell hun er eller ikke) spiller inn. Er hun mye hormonell så kan hun stresse seg opp bare ved å kjenne at en hund har passert her tidligere (trenger ikke å få noe synlig stimuli av hunden), og slike dager er det ekstra tungt å gå på tur. Både for hun og meg.

Uansett. Ikveld så kom jeg over en artikkel fra 2019 hos Klickerförlaget, hvor de tar opp dette med selvkontroll og hva det koster hunden. Det er nemmelig gjort noen undersøkelser på hvordan selvkontroll påvirker hunden, og hva som potensielt kan gjøre at hunden kan bli bedre på selvkontroll. Artikkelen kan dere lese i sin helhet her: https://apporteringtillvardagochfest.se/sjalvkontroll-vad-kostar-det/

Jeg synes artikkelen er interessant både ihht trening men også ihht passering når man har en reaktiv hund. Har hunden utøvd mye selvkontroll den dagen, så er den dårligere på problemløsning, og kanskje da også på passering av andre hunder? Jeg vet ikke, men interessant artikkel, og vel verdt å tenke på! 🙂

Interessant artikkel om HD

Med en liten labradorvalp i hus så er det jo bestandig interessant når man kommer over artikler om ulike ting. Facebook er en fin ting – her får man mye input (både som man vil ha og noe som man ikke er like interessert i..), og her i går var det en som hadde lagt ut en lenke til denne artikkelen her på bloggen til kennel Aquador (Labrador Retriever) som da omhandler hunders utvikling av hofter (HD). Artikkelen er på svensk, men interessant å lese læll 🙂 Bakgrunnen til artikkelen var en artikkel fra 2012 skrevet av Randi I Krontveit (Norges veterinærhøyskole) og den kan du lese her og hele avhandlingen finner du her, Enjoy! 🙂

BATting 1000

Helgen 31 mars-1 april var jeg og Per-Eirik i Stockholm på seminar med amerikanske Grisha Stewart. Seminaret handlet om

BAT – Behaviour Adjustment Training for Reactivity

En måte for å endre reaktive hunders adferd på.

Først og fremst. Seminaret var veldig bra 🙂 Grisha er en flink foreleser som på en lett forståelig måte forklarte om hennes tanker og erfaringer rundt dette med trening på hunder som reagerer på ulike ting. Hun fortalte om hennes egen hund ”Peanut”, som er grunnen til at BAT ble utviklet, og hans fremgang med BAT kontra motbetinging (som hun tidligere hadde jobbet med i mange år, sammen med sosialisering og desensitivisering, uten å komme seg i mål). Det ble vist mange videosnutter hvor vi fikk se både Peanut og andre hunder under BAT-trening, hvilket var veldig interessant 🙂 Vi fikk også en meget kort innføring i Baseball – hvilket var anledningen til navnet på seminaret, nemmelig BATting 1000. Batting 1000 betyr nemmelig at spilleren får inn et vellykket slag (= et slag som gjør at spilleren kommer til første base) hver gang, og det er også det vi ønsker for hunden. Nemmelig å få lagt opp treningen slik at hunden lykkes hver gang 🙂 Og misslykkes vi.. Vel, da ser vi på kriteriene, gjør treningen litt enklere og prøver på nytt 🙂

Men hva er så BAT?

BAT hjelper hunder til å forbedre deres sosiale beteende på en naturlig måte. BAT bruker i hovedsak funksjonell belønning i stedet for belønning slik som godbit og leke, enda det også forekommer enten som ekstra bonus eller ved behov.

Hva er den funksjonelle belønningen for hunden?

En fryktaggressiv hund hopper, bjeffer, knurrer og gjør utfall mot andre hunder/mennesker/objekter. Alle signaler hunden viser er avstandsøkende signaler, og hunden gjør det for å skremme bort vedkommende. I et slikt tilfelle vil den funksjonelle belønningen for hunden være å faktisk øke avstanden mellom seg og triggeren (det den reagerer på). Når hunden gjør rett (velger en annen adferd enn utagering, eks snuser i bakken, slikker seg rundt munnen, blinker sakte, snu hodet bort, vender hele kroppen bort osv) så belønner vi den adferden med å gå vekk fra triggeren/monstret. Dette gjør at hunden får belønning for et alternativt beteende til utageringen, og at hunden selv føler seg mer komfortabel med situasjonen siden den vet at den kan komme seg unna hvis den ønsker. Hunden får større selvtillit, den blir tryggere, den lærer at den har bedre kontroll over situasjonen og at den kan ta fornuftige og mer sosialt aksepterte valg. Med andre ord; BAT lærer hunden å bruke andre alternativer enn utagering for å komme seg unna ubehaget. I stedet for avstandsøkende signaler slik som bjeffing og knurring, så lærer BAT hunden til å bruke dempende signaler slik som å snu hodet bort eller snuse i bakken. Belønningen er uansett den samme – avstandet til monstret øker. Vi hjelper hunden med å bygge opp hundens ”flight” i stedet for ”fight”.

For en hund som utagerer pga frustrasjon (dvs den hund som egentlig bare vil komme nærmere objektet men pga frustrasjon og agering i forbindelse med den, ikke får mulighet til det) så vil den funksjonelle belønningen være å komme et steg nærmere. Men også i dette tilfellet så kan det å gå bort av og til være forsterkende for hunden, siden det krever mye selvkontroll å være rolig når man egentlig bare vil forte seg frem:-) Det å la hunden av og til gå bort fra det den egentlig ønsker å gå til vil hjelpe hunden å slappe av ytterligere.

BAT spiller bestandig på hundens vilkår. Treningen skal legges opp slik at hunden lykkes, dvs at stressnivået i hunden holder seg nede og under terskelen for utagering slik at hunden kan få mulighet til å velge rett adferd (gi dempende signal). Dette, sammen med at hunden belønnes med funksjonell belønning, er det mest essensielle i BAT treningen slik som jeg ser det 🙂

Hvorfor ikke mat som belønning?

Grunnen til at hovedbelønningen i BAT er funksjonell belønning (gå nærmere, gå ifra) er fordi at det man ofte ser er at mat/leke blir for sterkt i treningen, hvilket vi så på flere hunder under seminaret. Ved klikk og belønn, så kom hunden inn i arbeidsmodus, og fokus var ikke lenger triggeren, men det å jobbe sammen med fører. Hunden jobber for belønningen (mat/leke) – ikke for å endre beteende/følelsen inni seg. Det å endre følelsen går fortest hvis man ”betaler” med sosial ferdighet iflg Grisha, siden hunden da blir mer engasjert i triggeren. I tilfelle ved en reaktiv hund, så er det ofte det å øke avstanden mellom hunden og triggeren, men kan også være å minske den. Ved å bruke belønning ”øke avstanden” i stedet for mat, så gir vi hunden det den egentlig ønsker seg – nemmelig å faktisk øke avstanden mellom seg og det skumle monstret. Hunden lærer seg å kontrollere sin egen sikkerhet (jeg trenger ikke å skremme vekk, jeg kan bare gå ifra), hvilket er med å hjelpe hunden til å føle seg bedre når monstrene lurer rundt omkring. I tilegg så tenderer vi som fører å ha et mer naturlig, avslappet kroppsspråk når vi ikke bruker mat/lek som belønning.

Eget eksempel: Jeg har brukt motbetinging med Fanny for å få henne til å slutte å være redd for Schäfere. Dette har ikke fungert ønskelig. Fanny kan jobbe sammen med meg (blir i mange tilfeller enda mer intens i kontakten sin, siden hun søker den trygget hun vet finnes i vår trening), men hun er fortsatt like redd for Schäfere. Hun synes fortsatt at de er skumle, og liker de ikke. I tilegg så merker jeg at hun bestandig har et halvt øye på hvor den Schäferen befinner seg, og er mye mer skvetten – dvs har et mye høyere stressnivå enn ønskelig. For oss så har motbetinging mao ikke virket, men nå skal BAT prøves ut, så håper at det har større effekt 🙂

Andre ting

Grisha forklarte videre også at BAT egentlig ikke er noe nytt i den forstand, men heller en sammensetting av ulike andre metoder. Hun gikk også igjennom noen ulike metoder for å forklare forskjellen, for eksempel BAT kontra positiv straff, og BAT kontra CAT (som da ikke er en katt, men Constructional Aggression Treatment, hvilket jeg etter hvert skjønte :-)). Hun gikk også igjennom hva man som instruktør/adferdskonsulent sku tenke på ved opplegg av problemhundstrening (konsultasjon, planlegging av trening, nødvendige hjelpemidler osv), hvordan man kan jobbe med BAT på hunder som vokter og hvordan man kan jobbe forebyggende med BAT på valper for lære de hvordan de skal oppføre seg sammen med andre barn, mennesker og dyr.

Positiv eller negativ forsterking?

Som klikkertrener så jobber vi med positiv forsterkning, dvs vi gir hunden en belønning når den utfører et beteende som vi ønsker, hvilket leder til at hunden blir positivt forsterket og sannsynligheten for at hunden skal utføre samme beteende igjen øker. Eksempelvis hvis hunden setter seg ned så får den en godbit, og dermed så øker sannsynligheten til at hunden kommer å sette seg ned igjen – nettopp fordi den ble belønnet for det. I klikkertrening så jobber vi også til en viss grad med negativ straff, dvs å fjerne muligheten for å oppnå en belønning, hvilket leder til at beteendet hunden gjorde blir mindre sannsynlig at det gjentas. Eks hvis en hund tjuvstarter på apporten så fjerner en medhjelper apporten før hunden har rukket å ta den. Hunden vil da ikke kunne oppnå belønningen, hvilket den normalt hadde fått når den kommer tilbake med apporten, og sannsynligheten for at hunden skal tjuvstarte igjen minsker.

Vi unngår bruk av negativ forsterkning (fjerne et ubehag slik at det er mer sannsynlig at beteendet gjentas) og positiv straff (påføre et ubehag som gjør at det blir mindre sannsynlig at beteendet gjentas). Når det gjelder BAT så kan det diskuteres hvis hunden lærer med hjelp av positiv forsterkning eller negativ forsterkning. Nettopp fordi vi jobber mot et ubehag. Hvis hunden blir positivt eller negativt forsterket er det vel egentlig bare hunden som vet med sikkerhet, men det å få lov til å gå ifra det skumle monstret (ubehaget) kan være:
– Negativt forsterkende eftersom det skumle monstret forsvinner/avstandet til ubehaget øker.
– Positivt forsterkende eftersom hunden får lov til å gjøre noe behagelig – dvs faktisk gå bort.

Og med risk for å bryte mot mine egne prinsipper, så må jeg faktisk si at jeg synes ikke at det i dette tilfellet spiller noen rolle. BAT er lagt opp for at hunden skal lykkes. Vi ser at hunden har en fin fremgang og kroppsspråket til hunden blir bedre. Hunden er mer rolig og avslappet (ikke til å forveksles med Ceasar Milans ’calm, submissive’…), den blir tryggere, får mer selvtillitt og har kontroll over situasjonen. Hunden blir aldri presset inn til noe som den ikke selv ønsker, uten den kan bestandig velge å gå vekk (gir hunden en dempende signal så snur vi å går ifra). Det å få en bonusbelønning vil bestandig være en positiv forsterker, så vil også det få mulighet til å hente informasjon fra triggeren ved å nærme seg ubehaget rolig og forsiktig. Blir hunden positivt eller negativt forsterket? Vel.. Den som viste.. 🙂

Spex – the frustradet greeter – ser på hjelpehunden mens eier avventer dempende signal:-) Han var også den hund som min gruppe fikk demostrere BAT trening på under søndagsettermiddagen. En utfordring i seg selv å sette sammen 3 ukjente mennesker i en grupp for å planlegge og gjennomføre trening, men det gikk jo bra til slutt 🙂

Alt i alt (ble litt lengre innlegg enn planlagt det her, så tross at vi lærte masse mer og, så trur jeg at jeg stopper nå.. :-)), så er jeg meget positiv til BAT, og det skal definitivt prøves ut på mine hunder. Så hvis du har en hund som ikke mine hunder kjenner så veldig godt, og har lyst til å hjelpe meg i BAT trening, ta kontakt!:-) Trenger ukjente hunder i ulike størrelser og raser for å jobbe med Lotta, og hunder som Schäfer (eller som ligner Schäfer ihht farge, størrelse og/eller tegning) til Fanny. Du vil få en kort innføring i hva BAT er, og hva jeg ønsker du skal gjøre. Det vil være bruk for en hund pr trening, og treningen vil bli filmet. Har du hunden jeg leter etter og har lyst til å hjelpe meg i treningen samtidig som du får lært deg litt om BAT, ta kontakt på emma@dogdiggers.com