Banetrening
Pernille fikk også gå litt bane samme dagen som Thea, men må innrømme at jeg savner musikken på hennes filmer:-) Etter trening var jeg ikke så fornøyd, hadde en følelse av «alt» gikk galt. Men etter å ha sett film så ser jeg at det er jo masse fine lyspunkter å finne. Særskilt liker jeg å se Pernilles hale, logrende og står sågar rett ut i liggen. Hva mer kan man ønske seg?
Har reflektert litt over følelsen og tenker at en av grunnene var at jeg forsøkte å gjøre ting hvor grunntreningen mangler. Feks det å gå FVF på høyre side, vi har jo ikke startet å trene på det så hvorfor forsøke å gå en bane da? Det vil jo bare være til forvirring og vond magefølelse. De to små snuttene der ble slettet – trene først, banetrening etterpå og det basta bom!:-)
Selv om jeg liker mest av alt å trene nye momenter så ser jeg at vi bør trene små baner mer. Man oppdager alltid noe man ikke har tenkt eller trent på. Feks å kalle inn hunden etter kjegla, har kun trent sende ut I en reell bane så vil man jo måtte finne tilbake til hverandre og det må vi jo å ha prøvd ut før vi går en konkurranse. Skrekkelig innlysende når man går i en bane, men i moment-treningen så har fokus vært på å få hundene ut og i rett posisjon med kjegla. Det er som om jeg ikke ser ting klart før veggen (i dette tilfellet skiltene) står det. Ja ja, prøve først, skjønne etterpå tydeligvis
Legg igjen en kommentar