På hytta er det godt å væra :-)

Om Maja og Pernille kunne bestemme så hadde vi nok bodd i hytta på Altevatn, de mollkoser seg der oppe.  De kan være ute å leke sammen i lange stunder. Thea synes derimot at det beste med hytta er å få komme inn å ligge foran ovnen og kose seg 🙂 I år har hun også funnet ut at det går helt fint å hoppe opp i gyngestolen 🙂 Her er Thea når hun skulle være ute litt lengre 🙂

I år var det så mye snø at fra den ene siden kunne man gå opp på sjåtaket, hvilket både Maja og Pernille gjorde. Men det var kun Pernille som hoppet ned på «feil» siden.  Den lille rotta hadde med seg ballen sin og forsøkte å legge den i fra seg på mønet – hvilket gjorde at den rullet ned og da må man bare hoppe etter naturligvis (MILDE MOSES DEN HUNDEN)  🙂 Her er Maja på taket, hun hadde heldigvis vett til å gå ned samme veien som hun kom opp 🙂

Ellen og Terje hadde kjøpt seg «Haik»  som heter Måsen 🙂 Det er en slik en fin skuterslede som man kan sitte varmt og godt i. Med et hundebur med og med pose for å legge over så var det en fin plass å kunne plassere hundene om man vil ta en kopp kaffe og litt kake på turen. Riktig genialt ettersom det er jo ikke alltid at man kan la de springe løse hele tiden 🙂

 Ellers hadde vi ofte besøk av Hero, tror det nærmer seg løpetid for han hadde veldig lyst til å være sammen med jentene hele tiden 🙂 Det rare var at Thea la bort halen for han et par ganger, har ikke sett noe spor etter løpetid annet enn at hun har vært litt stille og rolig i den siste tiden. Hero mente i alle fall at det var god grunn til å ha et ekstra godt øye til hytta vår i år 🙂 Så noe er i gjære 🙂

Pernille klarte forøvrig å skremme vettet av oss en dag da vi hadde satt på henne et lite bånd fordi det skulle være lett å få tak i henne når vi skulle ut på tur. Hun klarer nemlig å sette seg fast under hytta og det var ikke noen sjanse for at vi klarte å komme oss under hytta der hun satte seg fast. Jeg var klar for å begynne å hakke opp golvet innenfra så redd ble jeg. Heldigvis så fant Harald ut at vi kunne grave oss fram under altanene og sende vår store HELT Adrian inn under der. Han klarte å nå henne og hekte henne ut av båndet. Bra man har tynne modige tantebarn når man har vilte glade terrierjenter som finner på en masse rare ting 🙂 Blir aldri å ha bånd på ho der mer på hytta 🙂

Her er hun med båndet sitt, rampungen min 🙂

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *