Lovet jo også at jeg sku si noe om selve fødselen, og skal prøve å få gjort det i korte trekk 🙂 Skriver valpedagbok, og der ble det 4,5 sider om selve fødselen men det skal dere få slippe, så prøver å korte det ned så godt jeg kan 🙂

Oppblokkingstadiumet var det verste. Fanny er urolig og peser, man tar tempen hele tiden, ikke verken fikk jeg sove for Fanny, eller turtes jeg å sove.. Her kommer et litet klipp fra valpedagboka:

Fanny ligger nå i sengen sammen med meg, og meg må no bare smile til henne.. 🙂 Deilige jenta til mamma.. 🙂 Hun vet jo ikke helt hvordan hun skal ligge alle ganger for å ha det behagelig, men det er veldig fint å bruke mamma som pute… 🙂 Hun legger gjerne halve seg oppå meg, og hodet hennes vil hun helst ha veldig tett inntil mitt (går helt fint å legge hodet sitt rett over ansiktet mitt, eller over halsen synes Fanny :-)). Har lagt et tisselaken i sengen (siden hun slimer litt), og noen ganger så trur jeg faktisk at hun kan norsk! 🙂 Hun la seg veldig høyt oppe, slik at hun egentlig ikke låg noe særlig på tisselakenet. Jeg sier til henne at det er helt greit at hun skifter stilling, men at jeg helst ser at hun ligger på lakenet. Så hva gjør Fanny? Jo, hun tar tak i lakenet og drar det inn under seg 🙂 Ren tilfeldighet? Selvfølgelig, men den var ihvertfall veldig godt timet! 🙂

Selve fødselen foregikk egentlig veldig greit, enda jeg ringte å plaget Lill-Kristin (Kennel Phrostmade) både to og tre ganger 🙂 Vi ser første pressrien gå gjennom Fanny kl 08:25 og kl 09:40 er første valpen født. Valpen fødes feil vei, og jeg hjelper til med å dra forsiktig samtidig som Fanny presser. Vel ute så sleiker Fanny litt på valpen, jeg sjekker at hinnen over snuten er borte, og lar Fanny ta sin aller første jobb som nybakt mor. Hmm.. Ingenting skjer. Fanny sitter og ser på klumpen, peser, sleiker litt på etterbyrden, men ser mest av alt veldig forvirret ut. Så jeg fjerner resten av fosterhinnen, tar en ny tlf til Lill-Kristin for å høre hvor nært jeg sku klippe (har jo lest alt det her, men i stundens hete så husket jeg ingenting annet enn ‘ring Lill-Kristin!’ :-)) og navlet valpen. Det blødde bittelitt fra navelstrengen, men sluttet fort etter bare noen få sekunder. Fanny er fortsatt ikke noe interessert av sin nye baby, men han får sutte bittelitt før vi fjerner han og det er dags for neste valp å komme.

Her er film fra når valp nr 1 ble født:

Resterende av valpene gikk bedre. Etter valp nr 2 var kommet så fann Fanny ut at det kanskje var hennes jobb likevel, så hun navlet og sleiket de rene. Hun er likevel fortsatt ikke helt trygg på hva dette egentlig er som har kommet oppi valpekassen hennes, og et par ganger knurrer hun til valpene når de kommer krypendes. Akkurat som om at de skjønner det.. Greit nok. Jeg ber henne om å kutte ut, og så snart valpene er ved puppene så sier hun ingenting uten de får spise. Men hun er ikke interessert i å sleike de mer enn akkurat etter de er født, og helst så ser hun til å gå unna når det kommer valper krypendes.. Er ikke såååå lett å bli mamma alle ganger altså…

Etter fødselen er over og 8 valper er født, så mangler vi fortsatt 4 etterbyrder. Mener vi. Vi venter og ser hvis noe kommer uten at det hjelper noe, så ringer etterhvert veterinær Hege Hasvold for å snakke med henne. Hun er akkurat på Polar Zoo, og kommer innom en tur når hun er på tur hjem. Flott! 🙂

Hege kjenner etter i buken, og ja – Fanny er tom, men livmodern kjennes unormalt stor ut fortsatt. Så Fanny får en sprøyte med oxytocin for å få den til å trekke seg sammen mer, og forhåpentligvis støte ut det som er igjen der inne. Per-Eirik hoder Fannys fremkropp opp fra gulvet, slik at tyngdekraften også får hjelpe til. I tilegg så går Hege inn og kjenner, og får tak i en av etterbyrdene og får dratt ut denne. Phu.. 3 igjen.. 🙂 Hege kjenner at det fortsatt er noe igjen der, og gir Fanny ytterligere en sprøyte med oxytocin. Denne gangen så får hun dessverre ikke tak i den hvor mye både hun og Fanny jobber, uten hver gang hun får tak, så revner den og ut kommer bare tråder.. Etter en god stunds jobbing, og en nå rimelig sliten Fanny, så bestemmer vi oss for at vi bare må vente å se. Hege skriver ut antibiotika (synolox vet 400 mg, 1 tabl 2 ganger pr dag i 5 dager) som vi skal gi Fanny, og vi får en tube Zoolac til valpene (som kan få diare av antibiotikaen). Fanny er utslitt og legger seg ned. Knurrer halvhjertet til valpene når de kommer, men gidder ikke å lyfte på hodet ens en gang og valpene finner veien frem til mat for å spise.

Siden Fanny fortsatt ikke er noe særlig ‘jippi jeg har fått valper!’ og heller ikke vil stelle de, så tar jeg og Per-Eirik en omgang over mager for å få de til å gjøre fra seg. Natten nærmer seg, Fanny sover mest, en etterbyrd til kommer ut, temperaturen er normal og jeg blir enig med Hege over sms at jeg avventer med å gi henne medisin tils hun går over 39.5 grader (hun ligger da på 38.5) i håp om at dette ordner seg av seg selv iløpet av natten/morradagen. Natten kommer, jeg går og legger meg og Per-Eirik får sove første natten sammen med valpene. Jeg har jo tross alt ikke sovet noe på 36 timer, og heller ikke mye natten før det, så håper å få sove litt ihvertfall 🙂

Men det går i grunn ikke så bra. Jeg ligger mest og uroer meg over Fanny, og kullet. Hva hvis hun ikke vil ha noe med valpene å gjøre? Kanskje hun ikke er den fødte mamma som jeg bestandig trudd at hun sku være? Hmm.. Når jeg var liten, så hadde vi ofte kattunger. Hvis ikke kattemora ville stelle de, så brukte vi å smørre litt smør på de. Så sagt å gjort. Ned på kjøkkene for å temperere litt smør (skal jo ikke være flytende, men heller ikke kaldt..) og opp igjen for å smørre litt på valpene. Fanny sleiker mer enn gjerne i seg smøret fra mine fingrer, men er litt skeptisk til første valpen som kommer forran henne med smør på hode og rygg.. Hmm.. Ok, kan jo kanskje sleike litt.. mmm.. egentlig litt godt med smør ja, og vips så var valpen sleiket ren og pen. Alle valpene fikk smør på seg (sikkert bare bra for pelsen i tilegg.. :-)) og det gjorde susen. Fanny har nå funnet ut at valper er ikke så ille likevel, tross at de kravler og hyler og egentlig ser kjemperare ut! 🙂 De smaker jo tross alt smør! Og hvis man sleiker de på magen så kommer det ut enda mere ting som man kan spise! 🙂 Phu.. En lettet Emma går å legger seg.. 🙂

Det blir ikke mange timer søvn, men pigg og forventanfull våkner jeg ved sekstiden og går inn til Fanny og valpene. Her ligger nå hele hurven og spiser, og Fanny ser mye mye mer fornøyd ut der hun pjusker og steller de. Gledelig å se for en urolig hønsemor! 🙂 Per-Eirik forteller at natten har foreløpt uten problemer. Fanny har ikke knurret noen fler gang til de, de spiser og blir stelt. Hun har derimot vært endel urolig, så har vært ut 2 ganger iløpet av natten. Det kommer endel gørr og bæsjen hennes er helt svart (han er litt usikker på hvis det har kommet noen fler etterbyrder, eller hvis det bare var bæsj alt svarte som kom ut..), men etter at han åpnet døren og temperaturen ble litt lavere inne på rommet, så slår hun seg bedre til ro. Per-Eirik går å legger seg, jeg står opp og begynner morrastell. Fanny får mat, jeg skifter på valpekassen, henger opp klesvasken og setter på den 4 klesvasken på noen få timer (er mye håndduker og laken som skal vaskes etter en fødsel..), går ned i stua, fyrer opp i ovnen og kjenner roen senke seg….

Tenk at Fanny har blitt mamma!!
Lille, vakre, fine, gode, verdens beste Fanny har fått 8 deilige sjokoladeboller!! Jeg er dødsforelsket i hver og en av de, nå som Fanny også ser ut til å ha funnet seg til rette i morsrollen, så kjenner jeg at all uro forsvinner. Ytterligere en etterbyrd er kommet ut, og nå mangler vi bare en. Kanskje.. Det kan hende den kom i natt sammen med all annen drit og gørr, men siden vi ikke helt vet, så antar vi at det fortsatt er en igjen. Fannys temperatur er helt normal (38.6), og livet er underbart!! 🙂