Thea har nok en gang bevist at hun ikke bare er liten, blond og søt og bevist at det er ikke størrelsen den kommer ann på. Fra før har hun godkjent mentaltest, godkjent blodsporspørve (til tross for en helt uvitendene fører bak seg) , flere CERT og nå har hun tatt opprykket til Klasse 2 – og det som klassevinner med hele 178 poeng!! Kjempestolt av vår lille store superhund 🙂

Når man melder seg på utstilling og konkurranser så har man god tid og man tenker ikke nødvendigvis igjennom hvordan dagen faktisk blir. Når PM kom så skulle jeg i teorien være i ringen klokken 0900 med Pernille, Abby, Thea og Maja. Etter et familieråd møte så avtalte vi at Harald skulle gå med Abby, og Pernille om jeg ikke rakk henne etter Thea. Det jeg ikke hadde tatt høyde for er at det ikke gitt at alle møter og at det dermed går fortere.  (Nå skal jeg ALDRI mer forsøke dette stuntet igjen, det er ikke fair verken mot hunder eller fører at man stresser mellom ringene)

Plan A gjennomføres, Harald og Abby gjør seg klar i sin ring – og Thea og jeg møter Ingvild og Otto i LP ringen. Vi gjør straks en tabbe med å bruke klikker under oppvarming (viste ikke at det ikke var lov) og får streng beskjed om å slutte med en gang av dommer. Hadde mest lyst til å gå inn i buret til Thea og gjemme meg så skremt ble jeg. Heldigvis var det noen som trente inne i LP ringen slik at fokusen mot oss takkoglov ble borte 🙂 Man lærer hele tiden noe nytt når man er på konkurranser, trodde i gunn at jeg har lest reglementet men det holder nok ikke med bare et par ganger 🙂 Klarer å samle meg sånn noenlunde og vi kommer oss inn i ringen.

Tannvisningen er lekende lett for oss, Thea sitter som en saltstøtte. Fellesdekken hadde jeg bestemt at vi skulle få 0 på (for en stygg innstilling, fysj!) Det regnet en del om natta og om morningen = jeg hadde ikke noen tro på at hun ble liggende. Men det ble hun! Hun så ut til at hun vurderte å reise seg en liten stund (jeg kom på at jeg skulle begynne å smile stort til henne og da ble hun litt usikker på hva som var forventet. Nok en notis til meg selv, ikke test noe nytt midt i en konkurranse :-)) Heldigvis reddet barskingen Otto oss med å starte med å lage «staffelyder» og Thea bli liggende å lure på hva det han holdt på med 🙂

Vår korte pause roter jeg til, da begynner jeg inni mitt hode å styre med hvor god tid jeg hadde for å rekke Pernille (riktig genialt gjort) Det er først når vi avslutter Lineføringen med poengsummen 8 at det slår meg at dette er dagen for oss. Thea er «på» og supertent! Dommeren trekker meg for høyresvingene, når jeg går med Thea så blir jeg alltid litt usikker på om hun er der og dermed så titter jeg ofte ned å ser om hun er der enda og dermed sakker jeg litt på farta. Med Maja så er ikke dette et problem fordi jeg kjenner at hun er der hele tiden, men en liten kortbeint frøken er ikke like lett å merke. Får beskjed om at jeg må stole på hunden for hun er veldig flink 🙂 Det kan jeg klare, for det er helt saint. Har fått beskjed om dette på trening av Per Eirik, så vet at jeg gjør det og må bare få det jobbet bort. De to neste øvelsene går så det suser – og da lager jeg på nytt kaos inne i hodet mitt. Nå begynner håpet om opprykket å stige og kan omtrent kjenne at jeg er på tur å nå kokepunktet. Milde Moses, hvorfor kan man ikke bare kose seg?!

Stå under marsj så er det nok en førertabbe, koketempraturen gjør at jeg vil ta hurtigtoget. Jeg går som en tulling og får beskjed om å snu. Hvilket jeg gjør – men velger også å starte med å gå tilbake til Thea. Man skal naturligvis vente på beskjed. Jeg nikker og later som jeg hører etter, men kjenner at jeg bare vil få gjøre de to siste øvelsene. 

Hopp over hinder foregår som en drøm, Thea har fin fart hele veien inn. Når vi skal ta siste øvelse, den forbaskede avstandskommanderingen som jeg har rotet så mye med med Maja så er jeg overkokt og har bare en tanke i mitt rotehode og det er «please, la oss få det til». Det er i grunn helt utrolig at Thea klarer å være så dyktig som hun er når hun har en fører som meg 🙂 Men Thea min tapre lille jente gjør jobben sin. Med oss ut får vi full pott på helhet og masse skryt av Thea <3

Thea og jeg kom oss ut og jeg tror jeg var flink til å belønne henne for utmerket innsats, ikke helt slik jeg har planlagt så også her et forbedringspunkt å ta med seg. Bekymrer meg også at jeg nok ganske så sikkert har mistet flere av de gode tilbakemeldingene jeg fikk fra den dyktige dommer Terje Haugen underveis. Man burde i grunn fått en lapp med seg hjem 🙂 Håper indelig at jeg takket for oss, men fuglene må vite om jeg gjorde det 🙂

Klasse 2 starter rimelig kjapt etterpå, og det bare med to stykker. Jeg kjenner at jeg ikke gjør som vi har trent på og gjør i grunn Maja stor urett med å ikke varme opp slik vi bør. Jeg noterer meg at det er en bulldozer eller i alle fall et stor kjøretøy som driver på på andre siden av elven (jeg har nemlig utviklet superwoman evner og tar nå inn alt av biler, trailer, truck, traktorer innenfor en radius på ca 9 km når jeg skal konkurrere med Maja. Det er i grunn fantastisk hva man kan klare å ta inn selv om man er rape gal) Fellesdekk med skjult fører går helt fint det, helt til det er 5 sekunder igjen, da reiser Maja seg å går mot sektretæriat teltet og står forsiktig å venter på meg. Her må det trenes mer, uten tvil. Og jeg må trent i miljø hvor det er bilstøy og på vindfulle dager, for det er slikt som Maja kan synes er uggent.

Mine nøye kalkyler rundt hvilken ring jeg skal være i holder enda, får lagt Maja ned – og belønner at hun blir liggende, og legger henne i buret. For nå er det Pernilles tur. Pernille står sammen med Harald og er klar for fest. Inn i ringen, får CK, og må konkurrere om CERTET og ser i LP ringen at de ser etter oss. Snapper CERTET med meg og hopper ut, men blir ropt tilbake om at vi skal gå BIR og BIM. Hører molefonken etter, med hodet i LP ringen og kroppen i Bir/bim bedømingen – ikke bra i det hele tatt. Når jeg endelig entrer LP ringen så har verken Maja eller jeg noe der å gjøre – så ber om å få lov å gå for dagen.  Bestemmer meg der og da at Maja ikke trenger å konkurrere denne helgen og kjenner at det er godt å gi seg selv litt slakk. Aldri mer skal jeg finne på å melde på alt jeg har av hunder på samme dag 🙂

Her er et bilde av oss fra premieutdelingen, burde jo ha tatt med Thea, men hadde enda ikke landa etter stresset

Fotograf Annie, kameraeier Ingvild 🙂

Søndagen har vi bare et mål for dagen Thea og jeg. Og det er at jeg ikke skal se meg bak i høyresvingene. Desverre så passer jeg ikke godt nok med når vi skal varme opp og stakkars Thea har en uheldig episode med en annen hund. Hun blir veldig trykt og lei seg og det var ingen grunn til at vi skulle slite oss igjennom et helt program. Det ville bare ha vært en vond opplevelse for oss og ren vranglære – det skal tross alt være morsomt for oss å drive på med dette. Med opprykket i lomma og pølse i magen så var vi i grunn begge veldig glade for at vi var ferdig for dagen 🙂 Tilgi meg Thea for alt jeg gjør galt og «Well done», min lille venn 🙂