admin

Vi er klar!

Jeg og Klara var også på kurs med Peder Z Christiansen forrige helg. Det var et veldig givende kurs, og utrulig interessant å se på dette med hva hunden liker best egentlig ihht belønning. At Klara er mest glad i mat vet jeg jo fra før (hun er en skikkelig mathund, så det kommer ikke som en bombe), men det var greit å se at også den sosiale belønningen (både stemme og kos) var viktig for henne. Jeg bruker det jo endel i treningen, men har kanskje ikke helt vært klar over hvis det var for min del eller for Klaras del. Men vi såg jo at hun responderte veldig godt på det, og er jo greit å vite at jeg tuller å vaser ikke helt bare for meg min egen del, uten at det faktisk er forsterkende for henne og 😛  (nå er det jo heller ikke noen bombe det heller, fordi at hvis hun ikke hadde respondert på det, så hadde jeg nok sluttet med det jeg og… Men likevel :-)) Hvis jeg tenker tilbake til helgen så er det egentlig noen få ting som stikker seg ut (helt i tilfeldig rekkefølge):

  • Skill mellom nyinlæring og videreutvikling

Jeg skal være den første å innrømme at jeg er absolutt en av de som liker å belønne mye og ofte, og blir det feil et par ganger på rad, så senker jeg kriteriet igjen for at hunden skal lykkes sånn at jeg får belønnet. Jeg storkoser meg rett og slett i nyinlæringsfasen, hvor jeg får belønne ofte! At dette noe som er godt befestet hos meg, vises utrulig godt på mine hunder. Jeg har ubevist en 1-2 sekunder før klikket kommer, og er utrulig dårlig på å strekke tiden utover det. Mine hunder forventer at klikket skal komme kjapt, og gjør det ikke det, nei da prøver de noe annet. Jeg bruker å si det at jeg synes at det er så mye enklere å gjøre ting når jeg ikke bruker klikkeren (det blir mer rene adferder da, og ikke så mye tull å vas), og faciten til det ligger nok akkurat her. Dvs ikke det at klikkeren i seg selv er problemet, men det faktum at mine hunder forventer klikk og hyppig belønning – fordi det er det JEG har gjort! Jeg har for eksempel gang på gang på gang på gang belønnet det å komme inn i utgangsstilling. Dvs klikket når de kjapt kommer inn å setter seg, fordi jeg vil jo ha en bra flyt på øvelsen. Det å komme i utgangsstilling og bare bli sittende er noe jeg har vært mye mye dårligere på å belønne, så når jeg da prøver å strekke tiden i utgangsstillingen så trur de at de har gjort feil. Så de prøver igjen. Og igjen. Eller noe annet, kanskje det var ligg hun ville ha? Var det rygging? Stå? Og når de da ikke lykkes, uten det blir mye andre ting, ja da senker jeg kriteriene og IGJEN belønner for å komme kjapt inn i utgangsstilling. For man skal jo lykkes i det man gjør, ellers så får man frustrasjon både hos eier og hund… Jeg kjenner det ihvertfall veldig godt i meg. Men er det sånn egentlig? Og hvem trener egentlig hvem? For når jeg da trener uten klikker (noe jeg gjør ofte, feks nesten bestandig i skogen ved jakttrening eller spor), så har heller ikke hundene mine den samme forventingen om at ting skal bli belønnet kjempekjapt. Her vet de jo at de må sitte lenge ved siden å vente, og det uten at jeg får det samme ‘problemet’ som jeg har når jeg bruker klikkeren. De begynner ikke å tulle å prøve andre ting, uten de sitter å venter. Nettopp fordi det jeg har belønnet veldig mye i disse situasjoner er å vente.  Jeg har selvfølgelig et belønningsord her og som markerer den adferden som er det jeg belønner (Bra! erstatter klikket), men ‘Bra!’ har ikke samme forventing som klikk har. ‘Bra!’ er kanskje rett og slett ‘mindre bra’ en hva klikk er i mine hunders ører. Eller ihvertfall så har de mye mindre forventing til det enn til klikket, for klikket betyr ikke bare ‘det var rett, nå kommer belønningen’, men ‘det var rett, nå kommer belønningen, og i denne økta her så kan du forvente å bli belønnet ofte!’ Vi må skrive om reglene våre… :-)

Det er selvfølgelig viktig å skille mellom nyinlæring og videreutvikling her. Ved nyinlæring så skal vi jo holde oss til at hunden skal lykkes (ikke nødvendigvis hver gang, men 80%), mens man ved videreutvikling skal tørre å strikke strikken, og stå i det hvis den brister! Med det så betyr det jo selvfølgelig ikke at man skal legge opp treningen for å misslykkes, for det skal man jo ikke. Vi vil jo fortsatt at hunden skal lykkes. Men hvis det er slik at hunden har vist at han kan en ting, og så plutselig begynner å feile, så betyr det ikke automatisk at man skal senke kriteriene. Så lenge hunden har motivasjon nok, så må også vi som fører tørre å stå i det. Eller igjennom det. For man kommer seg ut på andre siden, før eller siden. Heldigvis! :-) Det er jeg og Klara et levende eksempel på etter helgen..:

IMG_6692_emmaKlaraJeg og Klara trente ‘Hold fast’ på kurset. Og hun beviste at hun kunne både bli sittende og gå med den, tross forstyrrelser som matskål og folk. Likevel så begynte hun etterhvert å teste ut hva som faktisk lønnet seg.  For det er i grunn ganske tungvindt å måtte å sitte å holde dummyen i mange sekunder, når man heller bare kan få klikk og belønning etter 2..  Og akkurat klikk å belønn etter 1-2 sekunder har Klara fått mye av, så la oss prøve det syntes Klara :-) Så hun begynte å slippe. Planen var; hvis hun slipper så skal jeg gi den til henne igjen. Så jeg gav den til henne igjen. Hun holdt 2 sekund, så slapp hun igjen. Jeg gir den på nytt. Hun holder noen få sekund, og så slipper hun. Jeg gir igjen, og hun slipper igjen.. Her så ville jeg i normale fall gjort ting enklere, feks belønnet bare etter 1-2 sekunders holdende, for det vet jeg jo hun klarer – det har vi jo gjort 1000 ganger. Men hva er det egentlig jeg gjør da? Hun kan jo holde lenge, det har hun jo bevist. Hvorfor begynner hun plutselig å feile nå? Det å plutselig gå bakover i treningen er kjempefrustrerende. Klara såg ikke så veldig frustrert ut, hun spyttet bare ut dummyen og satt like pent, men jeg kjente frustrasjonen bygge seg opp inni meg. Det eneste Klara ville var at jeg sku belønne henne oftere. Det er mye gøyere å få belønning etter 2 sekunder istedet for etter 8 sekunder. Og helt ærlig; det er det eneste jeg og vil ved dette tidspunktet! Fordi at jeg kjenner det langt ned i knærne at vi feiler og feiler og feiler, og det skal man ikke gjøre! Vi må lykkes!! Men hun kan jo holde fast. Hun har vist det tidligere i økten at hun kan sitte å holde den mye lenger enn dette, så vi må bare stå i det. Jeg klarer det nesten. Peder sier det gang på gang, bare stå i det. Bare stå i det. Bare stå i det.  Og jeg klamrer meg til Peder og står i det. Så sier han noe som ‘neste gang når du dit og så løser du ut’. Det eneste jeg hører er ‘løser du ut’, så etter 2 sekunders holdene i utgangsstilling sier jeg ‘værsegod’ og slipper henne frem til skåla og belønningen. Jeg klarte ikke å stå i det. Jeg viste at jeg sku stå i det, men det eneste jeg klarte å høre er ‘løser du ut’ og det eneste jeg ville gjøre var jo å få belønnet.. Men hva har jeg gjort nå da? Jo, da har jeg lært Klara at det lønner seg å stå i det. ‘Før eller siden så kommer mamma til å gi seg, og da får du belønningen etter bare 2 sekunders holdende! Så hold ut! Stå i det! Belønningen kommer fortere snart!’ Så hvem trener egentlig hvem? :-)

Kort sagt så tok det oss noen flere runder for Emma ‘å stå i det’ før Klara igjen sa ‘Ok, jeg kan vel holde da’ og holdt uten å slippe. En tøff runde for å se hvem som var staes, som jeg (med god støtte i Peder) heldigvis vant tilslutt :-) Meget lettet Emma, og en like lykkelig Klara (hun fikk jo tross alt masse pølse, ros og kos :-)). Jeg spurte Peder hva jeg sku ha gjort hvis vi ikke hadde kommet oss igjennom det, og han sa at vi først kan gjøre de enkle tingene, uten å endre på kriteriet. Feks si ‘Bli’ når jeg går i fra. Eller apport hvis hun ikke vil gripe. (Igjen – Klara er ikke i nyinlæringsfasen, uten i videreutviklingsfasen. Viktig å skille på dette). En annen ting som jeg også kan gjøre er å pause henne i 10-15 sekunder, og så prøve på nytt. Det er nemmelig sånn at det ikke bestandig er straff nok å miste belønningen (pølsene), men hvis hun i tilegg fikk en pause (hvor jeg bare la henne ned, og gikk ifra henne et par meter med ryggen til i en 10-15 sek. Hun får puste å tenke seg om. Jeg får puste å tenke meg om) så skjerpet hun seg. Det viktige her er jo da å fortsatt stå på kravene – ikke ramle tilbake til gammel vane å belønne at hun først kom i utgangsstilling feks, uten å holde de samme kriteriene som vi hadde før vi brøt. Og det virket. Jeg måtte pause henne en gang dagen etter, da hun plutselig istedet for å gripe dummyen prøvde seg på å fryse på den (frys har vi jobbet mye med, og det var absolutt verdt et forsøk syntes Klara). Pausen var kanskje mer for min enn for Klaras skyld, fordi at jeg kjente frustrasjonen bygges kraftig opp. Presenterer dummyen, og istedet for å gripe den, så fryser hun! Sukk… Men etter en kort legg-deg-pause hvor både jeg og hun får pustet og tenke oss om, så tar hun dummyen og holder som bare det. Takk gud! :-)

Vi har jobbet med dette i løpet av denne uken, og nå er hun mye mer overbevist om at hun faktisk må holde frem til jeg sier at det er nok (klikk, bra eller takk), enda hun fortsatt av og til prøver seg litt. Hun har også  mye mindre av de tunge sukkene hun kom med når hun begynte å skjønne at hun faktisk bare måtte holde, så det går fremover :-) Jeg kan være ganske sta jeg og, så det kommer til å ordne seg! 1 minutt er målet, og gjett om det blir mye belønning da..

IMG_6697_emmaKlara

  • Belønn etter insats

Peder snakket endel om ‘belønningsvindu’ som er den perioden som du bruker på belønning. Når man trener med hyppig belønning, så vil man jo gjerne at hunden skal bruke kort tid på belønningen slik at man er kjapt klar til ny repetisjon. Noen ganger så kjører man Jackpot i form at stor belønning (masse godbiter eller lek), og denne kommer sånn plutselig. Det er jo for så vidt greit det, men det vi lærte på kurset var å tenke litt annerledels, dvs at belønningen skal stå i stil med det hunden presterer. Hver gang. Hvis det er slik at man jobber med det å sitte i utgangsstilling å holde dummyen og prøver å strekke tiden her, så skal hunden få betalt etter innsats. Eksempel: Når jeg trener gripe gjenstand så er det klikk og en godbit. Det å gripe en gjenstand går fort, og kan belønnes kort. Men er det å holde en apport i 8 sekunder som er tingen, ja da skal vi også belønne ihht til det. Og belønningsfasen skal være dobbelt så lang som hunden konsentrerte seg å sitte å holde dummyen, dvs i dette eksemplet i 16 sekunder. Hvordan man belønner kan selvfølglig variere – det kan være at den får jakte litt etter mat, kaste en ball, dragkamp, kos og ros osv. Men tiden man bruker på å belønne skal være dobbel så lang som hunden faktisk brukte på å utføre oppgaven. En av de ting jeg sa til Peder at jeg hadde lyst å lære om, var hvordan jeg skal få Klara til å gå ut med like stor intensitet og fart på siste utskikket i feltsøket som på det første. Jeg fikk aldri noe klart svar på det (vi må nok få Peder opp på et jaktkurs assa! :-)), men hvis jeg tenker litt på dette som Peder snakket om angående belønning, så ligger nok store deler av svaret her. Hva kreves egentlig av Klara på det siste skikket i feltsøket kontra det første? Jo, veldig mye mer! I første skikket så er det mye enklere. Mange dummyer ute, nytt terreng, pigg å rask. Når Klara har hentet inn 6-7 dummyer så er det mye vanskeligere på mange måter. Det er mindre dummyer å finne. Det er tyngre å søke i et terreng som hun har søkt over tidligere. Og at på til så begynner hun faktisk å bli sliten, ikke bare mentalt men også fysisk, fordi hun har sprunget masse. Og hva gjør jeg da? Jo, jeg belønner den siste utskikken så utrulig dårlig i forhold til hva arbeidsinsatsen hennes er.. Med hånden på hjertet – ja, jeg er utrulig kjip med belønningene mine! Jeg belønner gjerne et feltsøk på samme måte som jeg hadde belønt en kort, enkel 15 meters apport på treningsbanen. Dvs med i beste fall kanskje en skjed med våtfor, men sannsynligvis med noen få tørrkuler og en ‘flink jente’. Er det rart at motivasjonen til å finne den siste dummyen daler? Her må jeg selvfølgelig øke belønningen, og ikke bare det at belønningen er bedre enn et par tørrkuler, men den skal være lenger! Når det er et tungt søk, så belønn lenge! Har hun vært ute i mange minutter å søkt å søkt å søkt, så selvfølgelig så fortjener hun mer belønning enn noen forkuler! Klara synes nemmelig ikke det å hente dummy er det beste her i verden. Hun gjør det fordi hun vet at det leder til det beste her i verden – dvs mat! Så jeg skal definitivt bli mye flinkere til å belønne henne etter innsats, nettopp fordi at hun er så fantastisk mye flinkere når hun springer ut i feltet igjen for sjette gang, enn hun var når hun sprang ut første gang!  Og nei, det betyr ikke at jeg skal fortsette å holde meg til noen få forkuler på første utsikket, hun skal fortsatt får rikelig betalt for det og, men hun skal definitivt få enda mere betalt på siste utskikket, for det øker motivasjonen til å orke å holde ut i søket litt til! :-) Rema 1000 sa det. Det enkle er ofte det beste!

  • Lag en plan ogg hold deg til den! 

Jeg er utrulig dårlig på skrevne planer. Sånn er det bare. Jeg vet at man bør gjøre det, både skrive planen før man trener og skrive hvordan det har gått etter man har trent. Men jeg er så dårlig på det! Jeg har ikke funnet noen ting som gjør at det er lett å skrive plan på. Har prøvd både mindre blokker som jeg kan ha i lomma, og større blokker hvor jeg får bedre oversikt. På PC og i perm. Men enda så har jeg ikke klart å komme meg til det punktet at jeg gjør det HELE tiden.  Av og til ja, men i stort sett så ligger planen min i hodet mitt. Noen ganger så trener jeg uten plan i det hele tatt, og alle vet jo hvor smart det er! Det er ikke rart at hundene mine er gode på å trene meg assa! 😛 Men nok om det. Når jeg lager planer så kan jeg gjerne si noe om hva jeg skal gjøre, men jeg er ofte dårlig på å si hva jeg skal gjøre hvis det går feil. Jeg er flink til å senke kriteriene hvis det blir mange feil (litt for flink i noen tilfeller kanskje), men jeg har ikke en klar plan på hva jeg faktisk skal gjøre når det blir feil. Skjønner du forskjellen? For eksempel. Hvis jeg trener bli i utgangsstilling, og skal øke fra 5- 10 sek, så kan jeg si at ‘jeg skal belønne med godbit etter 5 sek. Går det bra så prøver jeg nye 5 sek. Går det bra så øker jeg til 6 sek’ Osv. Det  jeg dårlig på å si noe om er hva som skal skje hvis det blir feil. Jeg vet jo at en gang feil er greit, to ganger feil etterhverandre så tenk deg om, og 3 ganger feil så må du endre slik at hunden lykkes. Men hva GJØR jeg hvis det blir feil første gang? Hvis hunden reiser seg opp før 5 sekunder har gått, hva gjør jeg da? ‘Prøver igjen’ vil mange si da, og ja, det er det jeg gjør. Men hvordan? Skal jeg avvente til hunden kommer inn frivillig og setter seg i utgangsstilling igjen? Skal jeg kommandere den inn i utgangsstilling? Skal jeg lokke hunden inn i utgangsstilling? Skal jeg gå å hente hunden og så lede den i utgangsstilling? Skal jeg kommandere sitt og gå å stille meg intil hunden?  Disse tingene er jeg utrulig dårlig på å planlegge. For at det skal være tydelig for hunden hva som faktisk var feil, så bør jeg være konsekvent også i hva jeg gjør når hunden gjør feil. Og det bør jeg ha tenkt over og planlagt, like mye som jeg har planlagt hva jeg skal gjøre når det blir rett. For tross at det er på ‘rett-siden’ jeg ønsker å ligge, så er det jo ikke bestandig at alt går som planlagt. Og hva planen min er hvis det skjer, er jeg utrulig dårlig på.

Jeg har testet dette litt på hundene mine nå i dagene etter kurset. Det å vite hva man skal gjøre når det blir feil, og faktisk holde seg til det, gjør at det blir veldig mye tydeligere for hunden hva som faktisk er feil. Ta Lotta som eksempel. Igjen, jeg har vært utrulig flink til å trene ‘kom inn i utgangsstilling’, men ikke ‘bli sittende i utgangsstilling’. Så Lotta tilbyr lett å komme i utgangsstilling. Når jeg ikke klikker for det, så blir hun frustrert å prøver å sette seg i utgangsstilling igjen. For det er jo det som har vært regeln vår tidligere. Kom i utgangsstilling så klikk og belønning. Jeg er ekstremt forutsigbar, I know! :-) Men nå har jeg skrevet om reglene. Jeg vet at hun kan komme in i utgangsstilling (så perfekt som jeg gidder å få det til med henne, hun er tross alt snart 10 år, og vi har ikke noen planer om konkurranse så.. :-)), så hun får ikke noe klikk for det. Jeg vet også at hun kan sitte i ro i minst 30 sek (vi har trent sitt og bli opp til 2 min) hvis jeg kommanderer henne i sitt og går fra. Så hun kan ‘komme i utgangsstilling’ og hun kan ‘bli sittende’. Da må vi bare koble disse to sammen. Vi starter lett – kriteriet er kom i utgangsstilling og bli sittende der i 2 sekunder. Det bør hun klare. Hvis hun bryter utgangsstillingen er planen min å kommandere ‘på plass’. Men med en mamma som har hatt helt andre regler før, så er det forvirrende å ikke få klikk for å komme i utgangsstilling assa! Hun prøver å sette seg flere ganger i utgangsstillingen (løfter rompa og setter seg igjen – såg du ikke at jeg satte meg i utgangsstilling mamma?), og etter hvert så prøver hun andre ting. Ligg. Gå ifra. Går hun ut fra utgangsstillingen så kommanderer jeg på plass. Legger hun seg så kommanderer jeg på plass. Fortsatt klarer Lotta ikke å sitte i ro i skarve 2 sekunder. Dette er så frustrerende at hun til og med begynner å lage lyd. Hva er det du vil da mamma? Jo, jeg vil i hvertfall ikke tilbake til å belønne ‘kom inn i utgangsstilling.’ Så jeg holder meg til planen, og går hun ut fra utgangsstillingen så kommanderer jeg ‘På plass’ på nytt. Og på nytt. Samme stemmeleie, samme kommando. Og midt i alt i hop så sitter Lotta i utgangsstilling og tenker ‘hva faen skal jeg gjøre nå da?’. Klikk! Det var det du sku gjøre. Sitt. I utgangstilling. I 2 sekunder. Så enkelt. Så vanskelig! Etter at jeg har fått fortalt det til henne noen ganger, så skjønner hun poenget. Reglene er omskrevne. Jeg kommer ikke til å gå tilbake til å belønne innsitten igjen. Jeg kommer til å holde på 2 sekunder. Og hver gang det blir feil så kommer jeg å kommandere ‘på plass’ – intet mer og intet mindre. Hun har ingen grunn til å bli frustrert. Hun vet hva som skjer, både hvis det blir rett og hvis det blir feil. Og plutselig kan vi øke tiden. Plutselig så kan hun sitte i 3 sekunder uten styr og uten lyd. Belønning i 6 sekunder. Det skal lønne seg å øke tiden. Vi øker til 4 sekunder. Belønning i 8 sekunder. Fantastisk! Og der er økta over! Men med enkle regler – og det samme som skjer hver gang – så løser vi det. Flink Lotta, og flink Emma! :-)

IMG_6695_emmaKlaraHunder er fantastiske assa. De er ærlige, enkle og tilpassningsdyktige. De er utrulig flinke til å trene oss, kanskje like flinke som vi er til å trene de :-) De gjør det som lønner seg. Så enkelt er det! Jeg har lært utrulig mye om min egen trening i løpet av helgen, og tross at dette ikke er noe nytt så er det bare sånn at noen gang så må man få det inn flere ganger før poletten triller ned. Forrige helg trillet poletten ned! Ikke gjør det vanskeligere enn det er. Klare regler, belønning ihht oppgave. Skill på nyinlæring og videreutvikling. Og tross at du elsker nyinlæring Emma, kom deg no for guds skyld videre.. :-) Det er ikke sånn at man ikke får belønne når man er i videreutviklingsstadiet. Man får faktisk belønne enda lenger og enda mer! De må jobbe litt lenger for det, men når belønningen kommer.. DA!! :-) :-) :-)

Nå høres det ut som om at det eneste vi har holdt på med i helgen er å pushe grenser. Det er det ikke :-) Men det var det jeg og Klara virkelig trengte for å komme oss videre. Og det er der jeg ser hva jeg har gjort gæli i treninga mi. Jeg kommer garantert å gjøre feil igjen. Og støte på andre utfordringer. Men at det føltes som om at jeg hadde vunnet på lotto på lørdagen er helt sant. Jeg vet at både jeg og Klara har mye bra, og vi gjør mye bra, men etter helgen så føler jeg virkelig at jeg har fått noen flere knagger å henge ting på. Vi har et mål, og det er premiering i AK i jakt. Før vi kommer dit så må vi selvfølgelig gjennom BK men ikke minst så må hun bli trygg med andre hunder, så vi har største jobben vår der. Hun kan aldri ha kontroll over de andre hundene, men hvis hun kan ha kontroll over arbeidsoppgavene og vet hva hun skal gjøre i de ulike situasjonene, så vil det hjelpe mye. Vi skal jobbe masse med å få dummyen til å bli en fantastisk ting (nesten like bra som mat!), og det å tenke på dummy og ha dummy i munnen skal få høy verdi. For verdien på dummyen kan bygges! Nå er ikke dummyen helt uten verdi i dag heller, men den skal definitivt lades til maks! :-) Målet er klart. Jeg er klar. Klara er klar. Motivasjonen er på topp. Vi er i gang! :-)

Jaktprøver er gøy! :-)

I høst har jeg og Klara gått noen jaktprøver, og det anbefaler jeg lett alle med retriever å gjøre for det er gøy! :-) Helgen 10-11 august så startet vi i Narvik (eller, selve prøven var på tur opp Bjørnefjell, men arrangør var Narvik Hundeklubb) og her går hun til 3. premiering begge dager :-) Det var en flott arrangert prøve, å siden de hadde så mange påmeldte så var det to dommere som dømte den helgen. Lørdag dømte Torunn Sørbye BK og søndag så var det Anders Gustavsson(?).

Lørdagen startet ikke helt som jeg hadde ønsket. Vi starter med en vannmarkering og frøkna som egentlig går rett i vannet, bestemmer seg til å springe langs etter vannkanten før hun hopper i. Dette gjør at hun havner på ovansiden av dummyen, og uten noen lukt som hjelp så tar det litt tid før hun finner den. Men hun får jo i det minste vise at hun kan svømme 😛 Hun dropper dummyen rett forran meg ved avleveringen, så det hjalp jo heller ikke på da..

Neste er en landmarkering, og den henter hun inn fint. Så kommer vi til vannmarkering nr 2, og jeg tenker at denne gangen skal jeg være veldig tydelig, så sender henne både med apport og håndsriktning hvor hun skal. Likevel så velger hun å springe landeveien frem dit der kaster/skytter står, og det blir litt omstendig også denne gang. Dog litt kjappere å finne den, men dropper igjen (!!) dummyen ved mine føtter. Hmfr!

Siste landmarkeringen satser hun vilt avgårde på, og springer langt forbi den før samler seg litt, kommer tilbake dit den er og finner den. Avleveringer på land er heldigvis bra. I søket så starter hun også litt hardt, men husker etterhvert å slå på nesen slik at det blir bedre etterhvert. Totalt sett så klarer jeg ikke å finne den gode følelsen der og da på lørdagen (fortsatt irritert over vannmarkeringene :-P), men nå i etterkant så ser jeg jo at mye var bra, og er fornøyd med at hun går til en 3. premie.

Søndagen så går vi for svenske Anders Gustavsson. Hun avleverer alle i hånd denne gang (enda hun rister seg med dummyen i munnen..), så er fornøyd med både land og vannmarkeringene. Søksfeltet er relativt dypt + at vinden ligger i ryggen på meg, så hun må langt ut for å finne de ytterste, men det er vanskelig. Spesielt siden hun ser ut til å ha glemt nesen hjemme, og kun går på syn :-) Så blir mye tomspring før hun får hentet inn dummyene.. Likevel så er jeg fornøyd med 3. premien vi får, da jeg har en mye bedre følelse en etter lørdagens prøve :-)

67946292_10157575359376383_7503945265028530176_n

Helgen etterpå så er det jaktprøve i Tromsø, så vi starter der og. Jeg som nettopp trådd over en fot, halter sakte frem men hva gjør vel det :-) Vi starter lørdagen med å knalle på første landmarkeringen (litt uoppmerksom Emma..), den andre går derimot bra. Vannmarkeringene og foten frem til de går også bra, men hun dropper (igjen) dummyene rett foran meg. Vi må få gjort noe med det altså.. Søket går treigt – det ligger ved vannet (jeg har vannet i ryggen) og Klara har veldig mye heller lyst til å jobbe på vannet enn i søket så må stoppe henne endel ganger. Det gjør at hun blir litt låg, men kommer no igang etterhvert og plukker inn 5 dummyer. Siden hun knallet på første landmarkeringen så ble det 0. premie :-)

Søndagen så starter første markeringen på vann (hun dropper den fortsatt, som forventet siden det tydeligvis er det vi gjør for tiden), og så kommer det en landmarkering. Denne er opp en bakke, og hun klarer ikke å søke langt nok opp, uten holder seg i søket rundt skytteren. Så etterhvert så får jeg ropt henne inn, og vi går videre til neste. Også denne blir dessverre det samme – hun klarer ikke å gå langt nok opp, og når hun istedet begynner å gå ut i bredden så kommer vi så nært søksfeltet at jeg må blåse henne inn igjen. Uten noen landmarking inn, så blir det 0. premie i dag og. Søket gikk relativt bra, men hun sliter litt med å gå ut i dybden. Etterhvert så kommer hun seg ut og får hentet dummyene også her. Siste vannmarkeringen gikk bedre, da var den nesten (jeg kjente dummyen på fingrene assa :-P) i hånd, men ikke helt :-)

Det er veldig gøy å gå jaktprøver, så det er bare å jobbe på videre! Hun gjør veldig mye bra, og det er nok bare mer rutine som må til for å få 1. premien. Vi gleder oss til neste års prøver :-)

 

Sommerbilder av hundene :-)

Vi er (som vanlig) på hytta i sommer, og min datter Maja har tatt masse fine bilder på Klara, Lotta og Kaiser. Så uten videre presentasjon, her kommer de! :-)

66143924_643189122817574_5824316965837078528_n 66186332_486264055482039_1754463869486497792_n 66264450_419454318646651_3312318786295562240_n 66283102_717025422088359_1748926952267317248_n 66364493_493229424763651_4532847310979203072_n 66439186_693466091103874_3654696429328269312_n 66717197_343343503029089_4740537914935476224_n 66648012_1259242677599201_3672366285561266176_n 66696180_2300873223327252_5598655226576896000_n

66484732_1061947767328531_3370804326627803136_n

We are the champions!!

Noen gang så går bare alt så bra, og idag var virkelig en slik dag :-)

Vi har vært i Ballangen i helgen å startet i rallylydighet med Klara. Ikke for at vi egentlig trener (eller har planer om å konkurrere) i Rallylydighet, men for at hun skal få trene sammen med andre hunder. Klara er nemmelig ikke veldig happy i fremmende hunder, og utagerer ofte. Vi har hatt en plan som vi har jobbet med i vår, men største problemet vårt er jo da at vi har for lite fremmende hunder å jobbe mot. Så derfor så meldte jeg henne plutselig på i Rallylydighet i Ballangen lørdag og søndag :-)

64478274_266994954164791_3314288608621363200_n

Sagt å gjort. Fredag etter jobb kjørte vi til Ballangen. Det var egentlig et 3 dager stevne, men jeg hadde bestemt at hun sku få fredagen til å bære være der, så sku vi heller se hvis vi kom oss så langt som til ringen lørdag og søndag. Og jeg må jo si at helgen oversteg all forventing! Hun startet ut kjempestresset fredagskveld, og vi brukte store deler av lørdag til rotrening og sladretrening på andre hunder (vi har jobbet endel med dette hjemme og, hvor jeg bare sitter i en stol og Klara blir belønnet for å ligge på pleddet sitt ved siden av å ser på når andre hunder jobber. Det gikk en hel del godbiter på lørdagen skal jeg si dere – så vi fikk puttet mange penger på å ligge i ro på pleddet! :-)), og når det endelig var vår tur så var hun så pass på nett at hun faktisk hadde lyst å jobbe litt, enda hun definitivt syntes det var tøft :-) Vi kom oss igjennom debyen i rallylydighet med en 1. premie (178p) og 8 plass. Veldig fornøyd med frøkna som jobbet på tross alt, enda vi både fikk repetisjon (mi skyld), endel dommelkommando og stram line :-) Her er løpet fra lørdagen:

Idag så startet vi morran med å kjøre en bit bort fra campingen for å få gå tur uten å måtte møte masse hunder hele tiden (litt greit å få slappe litt av slik at man får tisset og bæsjet). Etter briefingen i Kl 1 så tok jeg henne ut av bilen (siden vi måtte ut av hytta til kl 11:00, så måtte vi gjøre alt slikt klart før vi startet), og for en forskjell av hund det var! Fra å være superstresset fredag, rimelig stresset men begynt å slappe litt av lørdag, så hoppet en ‘jeg er helt klar, skal vi leke?’ Klara ut av bilen på søndagsmorran. Det er sjeldent hun selv inviterer til lek under trening (hun er mest glad i godbiter), men idag var det bare å finne frem leken å leke i en gang vi kom ut av bilen :-) Etter litt lek, så kom vi oss bort til stolen og pleddet, hvor hun fikk legge seg ned å trene ro.  Siden vi puttet veldig mange penger på å ligge i ro å se på andre hunder på lørdagen (hun spiste hvor mye godbiter som helst..), så syntes Klara at pleddet var tingen! Hun låg å sjekket ut de andre hundene som trente, passerte og konkurrerte (logret til og med litt forsiktig til noen), fikk (selvfølgelig) belønning også idag (men overhodet ikke i den samme mengde som igår, da hun rett og slett ikke hadde behov for det). En utagering hadde hun idag, men den får jeg ta på min kappe (det skjedde mens vi trente, og noen hunder kom bak oss uten at jeg var oppmerksom på det, så litt bjeffing ble det), men hun roet seg fort igjen når vi gikk tilbake til teppet å trente ro (hun trakk faktisk til teppet å ville legge seg der! Det lønner seg å betale godt assa! :-)). Klara var helt fantastisk idag, så stolt over frøkna! Når det var vår tur å starte så var hun glad og lykkelig og klar til arbeid :-) Hun jobbet på som bare det, men slet litt når vi kom mot publikum (var en som satt å spiste noe kjempegodt der, måtte se litt på Per-Eirik + et par små hunder som satt i fanget på sine eiere), men med dobbelkommando eller to (+ at jeg glemte en sitt), så kom vi oss til mål. Siden hun hadde vært så fantastisk flink da, så valgte jeg å belønne henne der og da i ringen, for det fortjente hun virkelig! Masse klapp i hendene og jubel og hælene i taket (kun sosial belønning dog), for å virkelig få skryte over hvor bra hun var som faktisk taklet det hele!:-) Så stolt over frøken Klara som var SÅ flink idag!! Jeg følte virkelig at vi hadde vunnet hele helgas konkurranser, og det faktum at vi disket gjør meg virkelig ikke noen ting :-) Det var så deilig å ha den gode følelsen både før og under konkurransen, og se at Klara både takler det og faktisk syntes det var gøy! :-) Flinkeste, fineste KlaraMaraMi! <3<3<3

Her er «vinnerløpet» fra søndagen :-)

Nå var det ikke bare Klara som gikk rally i helga, uten Tone gikk også med Thea og Pernille, samt Hilde med Lotte og Luka, og Wenche med Bertine. Men de får seg sikkert et eget innlegg, for dette innlegget er kun et skrekkelig skryteinnlegg over verdens flinkeste Klara som har hatt en så fin utvikling i helgen ihht andre hunder! :-) Så nå blir det definitivt flere rallykonkurranser på oss – for å få trent videre med andre hunder sånn at vi når vi en gang kommer oss til AK i jakt, faktisk kan starte! :-)

 

Klara har startet i EK i blodspor :-)

I helgen har jeg og Klara vært i Bekkebotn og gått blodspor. Siden frøken Klara er både SE VCH og N VCH så startet vi for første gang i EK. EK-spor er ganske like AK spor, med noen få forskjeller. Slik ser et EK spor ut i korte drag: Sporet er 1000 m langt og legges med 3 dl blod. Du vet hvor sporet starter, men du vet ikke fluktretningen. Det er 2 sårleier i sporet, 4 vinkler og 2 opphold (hvor av en skal være i vinkel).

Lørdagen gikk vi for dommer Helge Jakobsen, og dommerelev Svein-Erling Jakobsen. Eller gikk å gikk :-) Vi kom oss aldri ut fra sporstart, uten frøken Klara ville bare på overvær, og da en helt annen vei enn hva sporet gikk. Sannsynligvis elg i nesen, da det ble sett elg der litt senere :-)

Søndagen så gikk det bedre. Klara tar sporet og går avgårde, i litt for høy tempo. Første vinkel går fint, men så må hun på do å bæsje litt, så ble litt rot før vi fant det tilbake igjen. Hun går litt sikksakk over myra, kommer til neste vinkel og sikksakker seg gjennom der og. Vil ned å sjekke på en annen myr hvor det er en stakkars fugl som definitivt ikke vil ha besøk i boet sitt, men kommer seg på sporet igjen og vi går på 2 sårleie (den første sårleien hadde hun markert, men jeg såg ikke den, så den fikk ikke jeg med meg). Sporer videre ut, og finner seg et musebol med museunger i… Hun blir da litt på musejakt, så velger å sette henne ned å pause for å prøve å få musa ut av hodet :-) Når vi starter igjen så sporer hun videre over neste myr, før hun igjen sliter litt. Etter å ha lett endel her, både rett frem å til høyre, å velger jeg å sette henne ned igjen en liten stund, slik at jeg kan få samle tankene mine. Vi starter opp igjen, og hun går da ut til venstre, og finner sporet (det var vinkel med opphold her får jeg vite etterpå). Ligger godt i lina, og sporer frem til en bekk. Her markerer hun på begge sider av bekken, og vi går over (sporleggeren hadde vist nok ramlet i denne :-) Må si jeg var litt skeptisk selv når jeg sku over.. :-P). Sporer videre, men så mister hun det og velger da å gå opp på overvær og begynner å søke i skogen. Vi søker over et ganske stort område på, uten å finne igjen sporet. Ny pause (jeg hadde veldig lyst å bryte her..), og når vi så starter opp igjen så går vi nesten hele veien tilbake til bekken, går ut litt til høyre og vips så er hun på sporet! Sporer da 50 m kanskje, og plutselig er vi fremme ved skanken! 61 minutter brukte vi på sporet, så helt sporrett gikk det jo definitivt ikke! Men hun jobbet som en helt, og jeg er superfornøyd med at hun fikk komme til skanken etter all den jobbinga! :-) Flink jente var hun! :-)

Hadde ikke noen forhåpning om at hun sku gå til premiering siden vi brukt så lang tid (og jeg jåsset så mye, og måtte pause henne og meg selv 3 ganger..), så ble veldig forbauset når vi ble oppropt som vinner av EK-klassen! Vi fikk 56.5 poeng (2. premie), kun 0.5 poeng forran nr 2 :-)

Superfornøyd med frøkna og hvordan hun jobbet. Jeg må definitivt bli bedre selv, så vi har noe å jobbe med. Dommer på lørdag var Svein-Kyrre Jakobsen, og han sa jeg stod for mesteparten av trekkene.. 😛 Det er helt fair det. Klara  jobbet som en helt, og er så glad at hun fant frem etter å ha slitt seg gjennom sporet. Det er definitivt første gang vi sporer så lenge, så det var noe som spesielt jeg fikk kjenne på. Ikke gi opp, men stol på at hunden finner frem , tross at det tar langt tid.. :-)

Bilde fra alle søndagens vinnere (både EK og AK), prøveleder, elev, aspiranter og dommere:65311875_1804300023006505_2137332922292633600_n

65673644_2432390523704465_6825169818979663872_n

Flinke Klara-mara med premien sin! :-)

 

B-kullen 9 år! :-)

Den 19 mars 2010 så ble det født 8 søte små sjokoladeboller her i hjemmet. Disse bollene har no blitt voksen og hele 9 år! :-) Gratulerer så masse med dagen til alle i B-kullen! :-)

Her kommer bilde et bilde av de som 9 åringer :-)

Bosse9 Dennis9 lotta9ar
Bosse, Dennis og Lotta 

Milla9 Ronja9 Lara9
Milla, Ronja og Lara

Delta9
Delta 

 

Vi mangler Gösta som dessverre bare rakk å bli 3 å gammel før han fikk gå over regnbuen pga store plager med AD <3 RIP Gösta, og vit at du er i våre tanker <3 Håper at du koser deg med mamma Fanny over there! :-)

gosta 51dgr hode

 

Nydelig bilde!

Kristin Olsen tok et nydelig bilde av Lotta i høst når vi trente apport med and. Dette bildet har Siv Heidi Rognmo nå tegnet i tørrpastell til meg i A3 format, og det ble bare helt fantastisk! :-) Gleder meg sånn til å få hengt det opp på hytta!! :-)

 

Lotta_siv

Bildet som Siv har tegnet, som jeg har låntfra facebooksiden til Siv hvor du også kan finne masse andre nydelige bilder som Siv har tegnet/malt: https://www.facebook.com/artbysihei/

Jeg har nå 5 bilder av hundene mine som Siv har malt, og de er alle fantastiske :-) Jeg anbefaler alle som har lyst til å få et dyreportrett av sitt dyr til å ta kontakt med Siv  på https://www.facebook.com/artbysihei/ for hun er bare helt fabelaktig flink! På et magisk vis så klarer hun virkelig å fange  sjelen til det dyr som hun tegner, hvilket gjør bildene skikkelig levande <3

 

Jegerprøven bestått!

I et par hektiske uker så har jeg brukt både ettermiddager og helger til å lære om human og sikker jakt, våpen og ammunisjon, lover og regler, ettersøk, fiskeender, vadere, jaktformer, skyting ++. Igår ettermiddag var det eksamendags, og med bestått jegerprøveeksamen så har jeg nå fått tatt jegerprøven! :-) Hurra!!! :-) Jeg mangler jo fortsatt hagle, og trenger definitivt noen dager på skytebanen for å bli en ok skytter, men nå har jeg ihvertfall lov! :-) Jeg gleder meg til den dag jeg og jentene står opp grytidlig for å sette oss på post etter ender, slik at de forhåpentlig får gjort det de er ‘born and raised to be’ – å apportere fugl på vann!

39606948_10156678961836383_3665640998135922688_o

Vakreste Lotta med en Stokkand. Bildet er et av mine favorittbilder, og er tatt av Kristin Olsen på en av treningene vi hadde i høst :-) 

Når det er sagt, så er jeg også bittelitt nærmere min lille drøm om å en gang bli blod/fersksporsdommer. Nå trenger jeg bare å komme meg på elgjakt for å få mer erfaring med det, samt å lære meg å spore elg! Så kanskje om et år eller tre, at også den drømmen går i oppfyllelse. Hvem som vet hvor haren hopper :-)

Pynta bilen! :-)

I julegave så fikk jeg dette klistermerket til å ha på bilen hos Tone, og i søndags så ble det endelig (etter at bilen hadde fått seg en meget etterlengtet rundvask..) satt på :-) Ble no noen småbobler på hodet til Klara, men det ser man bare når man er veldig nært, så det får no gå! :-)

41458874_10156726656371383_7678594277554782208_o

Da er også SE VCH tittelene på plass! :-)

Tidligere i uken så kom endelig bekreftelsen med Svenskt Viltspårprovschampionat på Lotta og Klara, og igår ble også tittelen registrert i NKK :-)

sevch

Hundene bryr seg i grunn fint lite, men jeg synes no at det er veldig morsomt :-) Flinke jenter! :-)

Det blir en ny klasse, Eliteklasse, på ordinære blodsporsprøver til neste år. Så spørs om vi ikke må få trent litt til det, og se hvordan det går :-) Jeg kjenner no at jeg gruer meg aller mest til å få 3 dl blod til å holde i 1000m.. Jeg har jo en tendens til å blode litt mye på 600 m så 😛 Men øvelse gjør mester, så er vel bare å legge mange spor så lærer jeg vel det og :-)

Følg oss via mail

Skriv inn din mail adresse,hvis du vil ha beskjed om oppdateringer.

Bli med blant 8 andre abonnenter