admin

Ronja <3

Dogdiggers Be My Somebody ‘Ronja’

Ikveld så fikk jeg den triste beskjeden at Ronja måtte få slippe, og nå springer glad og lykkelig omkring på andre siden av regnbuen. 12 år og 10 mnd rakk hun og bli, hvilket er en god alder, men likevel alt så for kort <3

Ronja hadde i en periode slitt med lav blodprosent samt B-vitamin mangel + gått på smertestillende (sprøyte). De siste dagene begynte bakbeina å svikte, og hun hadde tydelig vondt tross smertestillende, og dermed så var det dags å få la henne slippe.  

Mine tanker går til Beate som mistet sin kjære Ronja, og til de gjenlevende 4 i B-kullen; Bosse, Dennis, Milla og Lotta. Hver dag er en gave, og jeg vet at jeg kommer til å holde ekstra hardt rundt Lotta i natt <3

Hvil i fred vakreste Ronja <3

En artikkel om selvkontroll

Klara-mara mi, julen 2022

Jeg og Klara går akkurat nå et passeringskurs hos Bardu Hund, hvor Kristin Lereim fra hundeskolen ‘Ipsum Stella Nova‘ er instruktør. Klara har jo siden hun var unghund slitt med fremmende hunder, og fortsatt som 7 åring så har vi problemer å passere hunder på tur. Hva grunnen til at hun utagerer er kan man jo spekulere i, men faktum er jo at det skjer. På trening så går det i stort sett veldig fint – da har hun fokus på meg og kan passere andre hunder relativt tett. Men når vi er ute å går tur så går det ikke like bra – alt avhengig av avstand til den andre hunden selvfølgelig. Merker også at faktorer slik som hvor nært hun er løpetid, hvis hun er i løpetid, er skinndrektig osv (dvs hvor hormonell hun er eller ikke) spiller inn. Er hun mye hormonell så kan hun stresse seg opp bare ved å kjenne at en hund har passert her tidligere (trenger ikke å få noe synlig stimuli av hunden), og slike dager er det ekstra tungt å gå på tur. Både for hun og meg.

Uansett. Ikveld så kom jeg over en artikkel fra 2019 hos Klickerförlaget, hvor de tar opp dette med selvkontroll og hva det koster hunden. Det er nemmelig gjort noen undersøkelser på hvordan selvkontroll påvirker hunden, og hva som potensielt kan gjøre at hunden kan bli bedre på selvkontroll. Artikkelen kan dere lese i sin helhet her: https://apporteringtillvardagochfest.se/sjalvkontroll-vad-kostar-det/

Jeg synes artikkelen er interessant både ihht trening men også ihht passering når man har en reaktiv hund. Har hunden utøvd mye selvkontroll den dagen, så er den dårligere på problemløsning, og kanskje da også på passering av andre hunder? Jeg vet ikke, men interessant artikkel, og vel verdt å tenke på! 🙂

Uoffisiell rallykonkurranse kl 2

Narvik Hundeklubb arrangerte onlinekonkurranse i romjula, med de nye skiltene/reglene gjeldende for rallylydighet fra og med 01012023. Jeg og Klara har jo ikke konkurrert noe i rally på noen år, men fant ut at dette var en ypperlig annledning til å både få teste de nye skiltene + øve litt på konkurransenervene mine! Jeg er nemmelig overhodet ikke komfortabel med konkurranser, og tross at vi var på hjemmebane, med nesten ingen publikum, så kjente jeg godt på de. Men er i grunn fornøyd med løpet og synes at vi hadde en fin flyt gjennom nesten hele. Jeg blir veldig stresset og usikker når vi begynner å nærme oss slutten (siste oppløpslinja mot publikum) hvilket gjør at Klara blir usikker, og jeg blir enda mer usikker og utydelig og Klara også blir mer usikker på hva hun egentlig skal gjøre og dermed så får vi en repetisjon på siste skiltet før mål, siden hun setter seg istedet for å stå. Men det var veldig godt å komme seg i mål tilslutt! 😀 Klara er no i grunn en veldig grei jente, og gjør så godt hun bare kan hele tiden. Sen at eier er litt mer eller mindre kokko til tider får jeg ta på min kappe 😛

Vi kom tilslutt på en 4. plass, med 178p, hvilket i grunn var over all forventning. Det ene skiltet (sitt forran, stå, sitt, ligg) hadde jeg rett og slett ikke lest beskrivelsen på. Der står det at man skal avslutte med en sitt i utgangsstilling, men det hadde jo da ikke jeg fått med meg, så vi avsluttet med en frem 🙂 Så kan det gå når man trur man kan skiltene uten å faktisk lese de! 😀 Så der fikk vi da HT med -15p. I tilegg så hadde vi et par DK pga jeg holder hendene for lenge forran meg (ikke tenkt på det før, så det var i grunn veldig fin tilbakemelding å få) samt den repetisjonen på nest siste skilt (stå høyre).

Supert intiativ av Narvik Hundeklubb med Roger og Hege i spissen, til å kjøre en slik konkurranse! Fantastisk tilbud som passer veldig godt til meg som blir så redd av å være inne i konkurranseringen. Her får jeg jo da øve på hjemmebane uten de store forstyrrelsene rundt meg. Man sku tru at det egentlig er en piece of cake å gå en slik konkurranse, men med mine nerver så kjente jeg at jeg hadde lyst å rømme ut av banen omtrent når jeg var halvveis 😛 Men vi stod no i det, og jeg er fornøyd med løpet. Så får vi se hvis/når vi kommer oss på en ordenlig konkurranse igjen, målet er å få startet et par rallykonkurranser i år, så får vi no se hvordan det går 🙂

Her er banen tegnet av Roger og Hege, for den uoffisielle Rallykonkurransen i kl 2 🙂

Noen bilder fra jula :-)

Vi har tilbragt jula på hytta i år – deilig! Både to og firbente storkoser seg, og alt er bare velstand! Mye mat, avslapping og kos, men også litt turer og til og med litt trening har vi fått med oss de dagene vi har vært her 🙂

I julegave i år så fikk jeg en kamera fra Per-Eirik – nemmelig en Canon EOS R10. Da Maja og Morten var på besøk hos oss helgen før jul, så fikk jeg julegaven min i forskudd. Maja er jo veldig flink til å ta bilder, og slik at hun sku få lært meg litt om instillinger osv, så fikk jeg den tidlig 🙂 Det er en veldig god kamera, men objektivet jeg har er kanskje ikke det beste, så etterhvert så må jeg nok invistere i et nytt objektiv 🙂 Vi fant nemmelig ut at min kamera sammen med Majas objektiv ble de beste bildene 😛

Her er noen bilder på hundene – noen bilder er tatt av Maja med min kamera og hennes objektiv (de er de som er mest blurry i bakgrunnen), mens andre er tatt av meg med min kamera og mitt objektiv. Jeg er jo da ikke så veldig god enda til å stille inn kameraen rett slik at lys osv blir som det skal, men det kommer seg helt sikkert etterhvert 😀 Det hjelper nok også med et redigeringsverktøy og, slik at jeg blir nok å bestille meg det og etterhvert. Maja anbefaler Lightroom som man kan ha både på PC og mobil, så det blir nok det. Men for nå så får det holde slik som det er, noen bilder er redigert av Maja, mens de fleste er uredigerte 😀

Fortsatt God Jul og Godt nytt år allesammen! 🙂

Dagens lykke!

I dag har endelig svaret på gentestene som vi tok på Lykke her tidligere i høst kommet, og her er resultatet (testene er analysert av Labokin):
 
Gentest  prcd-PRA: N/N (A)
Gentest Hereditary nasal parakeratosis (HNPK): N/N
Gentest Exercise Induced Collapse (EIC): N/N 

Dette betyr at Lykke er fri, og ikke bærer på noen gen for hverken prcd-PRA, HNPK eller EIC 🙂

Gentest B-locus (brun farge): 
Results for bd: Genotype N/N (before B/B)
Result for bc: Genotype N/N (before B/B)
Result for bs: Genotype N/bs (before B/bs)

Dette betyr at Lykke bærer brunt og potensielt kan få brune valper (så lenge som hannen og er brun, eller bærer brunt), hvilket vi er veldig glad for 🙂

Slenger ved et par bilder av Lykketrollet som Maja har tatt i det siste 🙂

Noen fler bilder av ren Lykke!

Maja er dyktig på å ta bilder, trur jeg må låne henne til å ta litt bilder av de brune jentene og 😛 Selv så har jeg jo bare mobilen å ta bilder med, og mobil-kameran er heller ikke så bra.. (kan jeg jo ihvertfall skylde på da! :-P). Har ønsket meg nytt kamera med linse av Per-Eirik i julegave. Men de er jo rimelig dyre, så vi får se hvor snill jeg egenlig har vært i år 😀

Her er noen av bildene som hun har tatt av Lykketrollet vårt i det siste.

Happy Halloween!

Maja er veldig glad i å ta bilder, og Lykke må derfor ofte stille opp som fotomodell – noen som hun gjør lett! For hva gjør man egentlig ikke for noen godbiter? 😀

Happy Halloween! 🙂

Kadaversøkstrening :-)

For å bli skikkelig god på ting, så må man trene 🙂 Så vi trener videre på dette med kadaversøk, og lærer stadig ting! For 2 uker siden så trente jeg og Heidi sammen, og den dagen så var det godt med vind ute. Vi hadde gjemt kadaverbiter både høyt og lavt, med relativt hyppige funn for å få mulighet til å belønne ofte. Det gikk egentlig supert, jeg er veldig fornøyd med frøken Klara som jobbet godt med nesen oppe, istedet for nede i bakken som hun har en tendens til 😀 Det er jo litt omstilling fra å ha vært sporhund i 6 år, til å nå bli søkshund, spesielt siden hun i begge tilfellene går i line. Dette med arbeidsantrekk har ikke helt falt på plass enda heller, men det kommer nok 🙂 Ved spor så bruker jeg sporsele og line på henne, mens i kadaversøk så bruker jeg halsbånd, line og vest. Ved jakttrening og søk der, så er hun jo helt løs (helt uten klær :-P), så der har vi jo også en annen liten variant hun skal kjenne igjen 😀

Uansett. Under treningen så såg vi at både Klara og Runne hadde problemer med å lokalisere spesielt en av de kadaverbitene som var gjemt høyt. De slog begge tydelig på den på avstand, og jobbet seg frem under treet hvor de også søkte grunding, men klarte ikke å få tak i lukten oppe i treet. Når jeg kom hjem så måtte jeg jo fundere litt på hva som eventuelt kunne ha skjedd, og ble da lesende litt i boka Cadaverdog handbook hvor jeg fant en veldig fin bild som illusterete det vi opplevde, og dermed kunne gi forklaring på hvorfor de sleit sånn med å faktisk finne kadaverbiten.
cadaverdog_handbook
Denne bilden er tatt fra boka (se link ovenfor), hvor de da viser dette med luktbilde, og ikke minst da dette ‘scent void’ som er akkurat det jeg opplevde med Klara (og forsåvidt også Runne :-)). De hadde god fert et stykke unna, og rett nedenfor kadaverbiten, men ikke noe rett over. For å komme opp i luktbildet igjen så måtte de relativt høyt, hvilket begge syntes var vanskelig.

Noen bilder fra treningen med Heidi og Runne:
runne_kadaver_buskeRunne_høyt_kadaverklara_ull_steinklara_kadaver_stein2 klara_kadaver_steinklara_kadaver_sementblokkklara_høyt_kadaverkadaver_under_steinkadaver_sementblokk

Forrige uke når vi trente m Siv/Selma, og Stine/Neela, så var det også en gjemme som var mye vanskeligere å finne enn de andre. Det var samme sak her, høyt gjemt, og vind som da stod på. Vi såg alle 3 hunder markerte lengre bort ved et annet tre (Selma var kanskje aller tydeligst der, hvor hun lette lenge i det treet for å finne kadaveret), hvor det treet da stod rett i vindretningen slik at vitring fra kadaveret mest sannsynligvis satt seg fast her. Klara slog fint på kadaveret et stykke unna, og markerte ved samme tre som Selma og Neela markert ved, samt ved busken på bakken og rett nedenfor kadaveret. Men hun hadde vanskelig for å gå opp å finne kadaverbiten i treet, og etter litt så slog hun istedet på en annen kadaverbit litt lenger bort. Men uansett. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal oppføre meg i en slik situasjon. Skal jeg holde Klara igjen i området tils hun utredet ferdig og faktisk finner, eller skal jeg la henne gå videre på neste (som hun da også slog på i en av sine runder for å finne ferten av kadaveret)? Det som ble gjort da, er at jeg setter Klara ned mens jeg, Stine og Siv diskuterer om hva som er lurt å gjøre eller ikke. Mens vi diskuterer så ser jeg at Klara strekker seg godt opp, først hals og så opp på to, og får tak i lukten høyt oppe. Hun jobber seg da relativt rett frem til biten og finner den oppe i treet (hun har da jobbet med lukten høyt oppe fra der hun satt), og klarer dermed å løse oppgaven hvilket jo selvfølgelig er bra :-). Så kanskje det er det som er tingen jeg må gjøre. Hvis jeg ser at hun markerer og søker men ikke finner, å rett og slett sette henne ned litt en stund – i vindretningen – slik at hun får roet seg ned og kanskje får tak i lukten litt bedre og dermed klarer å følge opp. Jeg vil jo ikke at hun skal markere at hun har funnet noe, men så gi seg før hun faktisk har klart å lokalisere det. Hun kommer helt sikkert til å bli flinkere med det etterhvert som hun får mer erfaring, men hvor lenge skal man holde de igjen i området, og ev hvor mye hjelp kan man gi for at de skal finne? Ja, det er spørsmålet, og jeg gleder meg til neste gang vi skal trene med Arne, og skal huske å spørre han om akkurat det 😀 Vi har jo faktisk trent litt på høye gjemmer, og hun løser de fleste helt fint. Men enkelte sliter hun med, og jeg opplever jo da at hun vil gi opp litt vel tidlig. Ihvertfall tidligere enn jeg ønsker, spesielt siden hun er så tydelig på at det er noe her, bare hun ikke klarer å si hvor 😀 Men hvis det er et slikt ‘scent void’ mellom bakken og kadaveret så vil jo det forklare hvorfor det blir så vanskelig. Så får vi rett og slett bare trene videre, slik at hun får erfaring av at det også kan finnes doft ovenfor dette området uten lukt, hvilket kan lede til at hun klarer å lokalisere det.

Mye skal man no lære når det gjelder søk – kjempespennende er det! 🙂
Her er noen bilder fra treningen m Siv/Selma og Stine/Neela, i random rekkefølge 🙂 Glemte å ta bilde av Klara da, så det får bli en annen gang 😀

308292267_1033577640647139_8837564832723427834_n 308300661_1060258931338400_7402692495830145437_n 307849805_619293223022942_7484510837195785961_n 308181854_1776141559389056_595246229315152687_n 307998664_637110868058173_4028572787506895172_n 307951032_788049262341560_5490825473666396580_n 308022604_462602649256138_361910708575275863_n 307996735_627174795455943_2484809364156606036_n 307893743_1072210370165224_2944819124504811889_n

Konferanse +Kadaversøkshundsamling 19-21 aug 2022

Klara ble jo godkjent kadaversøkshund i fjor, og vi er jo relativt nye på det her, og prøver selvfølgelig å hele tiden å bli bedre 🙂 I forbindelse med det, så begynte treningsgruppa vår (dvs Britt, Heidi, Siv og meg) allerede ifjor å snakke om en treningshelg for kadaversøkshunder, hvor vi sku få nytt påfyll, både teoretisk og praktisk. Det hele resulterte i 3 fantastiske dager i Harstad arrangert av Troms Landbruksfaglige senter, hvor vi fredagen hadde konferanse med foredrag fra blandt annet Norske Kadaverhunder (v/Tor Nilsen) og Statens Naturoppsyn (v/ Emil Halvorsrud og Trond-Erik Markussen). Fredag ettermiddag startet selve treningssamlingen med foredrag fra Anicura Harstad (v/Rita Skogvoll). Konferansen var åpen for alle, mens treningssamlingen da var for oss som har/holder på å utdanne kadaversøkshund. En skikkelig super start på langhelgen ble det, og tross at flere av foreleserne på konferansen var redd for å ha for mye tid tildelt i programmet, så gikk flere av de på overtid 🙂 Engasjerte deltagere gjorde at det ble veldig mye diskusjon, noe som er veldig bra! 🙂

Lørdag og søndag så var det praktisk trening, og til å hjelpe oss med den så hadde ikke noen mindre enn 2 fantastiske instruktører fra Norske Reddningshunder; Helge Vasseng og Arne Andreassen. Enda vi søker etter litt forskjellige ting, så har de en super kunskap å dele med seg, både hva man skal tenke på ihht vær, vind og terreng ved søk, og ikke minst supre tips om hvordan man får en skikkelig god søkshund! Det er veldig mye å skrive om helgen egentlig, sitter igjen med så mye god læring fra både konferansen og selve treningssamlingen. Masse ny inspirasjon til videre trening og utvikling av meg og Klara som ekvipasje, og håper at vi får til en lignende samling igjen til neste år! Skikkelig inspirerende var det, så nå er det bare å få tatt alt ut i praksis! Vi fortsetter selvfølgelig også med treningen, og er så heldige at Arne lovet å komme til oss av og til for å hjelpe til å guide oss videre på vår vei 🙂

Legger ved en bunke med bilder fra treningssamlingen. Bildene er tatt av ulike deltagere på treningssamlingen, blandt annet av Siv Heidi Rognmo, Heidi Bjerknes, Tor Nilsen og meg selv da 🙂 Mulig også av noen fler, for har stjælt de fra en facebooks gruppe som ble opprettet etter treningssamlingen 🙂 Bildene er i random rekkefølge og få snakke for seg selv 🙂

Hipp hurra – Lykke er HD og AD fri :-)

Lykke har vært i røntgen, og har B-hofter og 0 på albuer 🙂 Jippi!! Da er hun et steg nærmere til å ev få valper om noen år 🙂 🙂

Kjapt levert av NKK må jeg si – hun var i røntgen den 6 september, og 8 september så fikk vi resultatene. Kan ikke klage på lang behandlingstid der nei! 🙂

Slenger ved noen bilder av prinsessa i sitt rette element 😛
Bildene er tatt av flinkeste Ingrid Bjørneset som dere finner på instagram under @mollythedal 300876807_766291917930256_1368967036251454057_n 301224918_467427475252272_2705573201880357720_n 301291319_477402470572790_419739768313532335_n 301293451_1972775739580649_7652367328170355231_n 301380735_744890033280171_5593261977090698945_n 301402925_628656798620469_7363047692101911114_n

Følg oss via mail

Skriv inn din mail adresse,hvis du vil ha beskjed om oppdateringer.

Bli med blant 8 andre abonnenter